Årsrapport fra fylkestingsgruppa

 Sammensetning

Fylkestingsgruppa har hatt følgende sammensetning (alle verv er ikke tatt med):

Else Marie Stuenæs:

·        gruppeleder

·        medlem fylkestinget

·        medlem fylkesutvalget

·        medlem hovedutvalg for folkehelse, kultur og næring

·        medlem politisk styringsgruppe for fylkesplanarbeidet

·        medlem styret for næringsfondet

·        medlem skoleutvalget for Kjelle videregående skole

·        medlem generalforsamling Sparebankstiftelsen DnBNOR

·        medlem rovviltnemnda for Akershus, Oslo og Østfold

Tron Erik Hovind:

·        medlem fylkestinget

·        styremedlem Akershus Energi og Akershus Kraft 

Alexander Fosse Andersen:

·        medlem hovedutvalg for utdanning og kompetanse

·        medlem skoleutvalgene for Mailand og Lillestrøm videregående skoler

Kari Munthe:

·        medlem fylkeslandbruksstyret

Karin Gulbrandsen:

·        1. vara hovedutvalg for utdanning og kompetanse

·        medlem skoleutvalget for Hvam videregående skole

Roar Snedkerud:

·        medlem kontrollutvalget

Tor Anders Østby:

·        1. vara hovedutvalg for samferdsel og miljø

Odd Vangen:

·        styremedlem i Aker Sykehus

Det politiske arbeidet

Utdanning

Elevtallet i Akershus er i ferd med å flate ut, og i årene fremover vil det stort sett være snakk om rehabilitering av eksisterende skolebygg, hvor det fortsatt er et stort behov. Akershus Senterparti har vært pådrivere for at det velges miljøvennlig oppvarming ved rehabiliteringsprosjektene. I desember 2008 vedtok fylkestinget å bygge ny videregående skole på den eksisterende skoletomten på Jessheim. I utgangspunktet ønsket Akershus Sp rehabilitering av dagens skole ut fra prisoverslagene, men stemte til slutt for den nye skolen etter at et forslag om byggeprosjekt der man rehabiliterte noe og bygde noe nytt falt.

Utvalget som har sett på det totale utdanningstilbudet i fylket, blant annet når det gjelder fordelingen skolene i mellom, la frem si rapport høsten 2008. Rapporten konkluderte med at dagens struktur bør ligge fast men med noen justeringer. Akershus Senterparti er opptatt av at alle skoler skal ha et attraktivt opplæringstilbud for å sikre god elevsøkning og gode fagmiljøer. Dette må også vise seg når utdanningstilbudet vedtas på fylkestingets desembermøte hvert år.

Arbeidet mot frafall i den videregående skolen fortsetter i Akershus med en rekke tiltak, blant annet for å skaffe flere lærlingplasser, satsing på psykososialt arbeid og egne tilskudd til enkelte fagretninger.

Av enkeltsaker som bør trekkes frem, vedtok fylkestinget i desember 2008 å bygge ridehall ved Hvam videregående skole. Senterpartiet har vært en av forkjemperne for dette prosjektet, som vil gi et godt tilbud innen hestefaget ved Hvam vgs.

Samferdsel

Akershus Senterparti har her Tor Anders Østby som 1. vara for 4 AP-representanter og han har møtt på alle møter i høst 08. Utvalget har vært på befaring på nedre Romerike, Asker og Bærum, samt Follo og sett på problemer rundt veier og jernbanestasjoner for bedre å tilrettelegge for  trafikksikkerhet, innfartsparkeringer og opprettholdelse av stasjoner.

 

Saker som dette har vært til behandling:

Fylkesdelplan for samferdsel og arealbruk i Akershus og fastsetting av planprogram.

Det har vært bred oppslutning om utbygging av nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski.

Har vurdert alternative drivstoff i kollektivtrafikken og utvikling av hydrogenbasert drivstoff i Oslo og Akershus. Finansiering av fase 2 Dal-Minnesund i E6 Gardermoen –Kolomoen.

Vi har evaluert forsøksprosjektet ”Hjem for en 50-lapp”.

Vi har uttalt oss til høringer angående Vannregion Glomma /indre Oslofjord.

Akershus Senterparti har gjennom budsjett for 2009 gått inn for at en eventuell takstøkning i Akershus skal være mindre enn i Oslo. Priser på studentkort fryses eller reduseres. Få til ungdomskort for hele Oslo og Akershus. Lærlinger over 20 år får mulighet til kjøp av studentkort. Vi har foreslått økning på 10 mill. som brukes til rute- og frekvensforbedring. Igangsette toårig prosjekt ”Hjem for 50 lapp” til å gjelde hele fylket. Øke fokus på styring og reduksjon av samlet energibruk i fylkeskommunens virksomheter. Fokus på alternative oppvarmingsmuligheter og utbedre eksisterende anlegg.

Akershus fylkes trafikksikkerhetsutvalg:

Utvalget ble etablert i høst og har hatt 2 møter. Tor Anders Østby møter der fast for Akershus Sp. Foruten politikere er Statens vegvesen og Trygg Trafikk representert i utvalget.

Det ene møtet var for å bli kjent med hvordan de jobbet i tilsvarende utvalg i andre fylker, samt at vi drøftet vår agenda. Det andre møtet hadde vi i januar hvor vi ble bedre kjent med Statens vegvesen, organisasjonen Trygg Trafikk og politiet. Vi gikk igjennom tiltak i forbindelse med handlingsplan for trafikksikkerhet samt statistikker vedrørende ulykker i trafikken med hovedvekt på ungdom.

Vi skal jobbe opp mot de enkelte kommuner og følge opp at nødvendige tiltak blir gjennomført bl.a. opp mot skoler osv.

Folkehelse, kultur og næring

Akershus Fylkeskommunes kunstpolitiske plan som omhandle profesjonelle kunstnere i fylket på områdene musikk, scenekunst, visuell kunst, litteratur og film ble vedtatt i fylkestinget i desember 2008. I planen trekkes det ut tre piloter som er under utførelse – etablering av et kultur- og kunstnæringssenter på Sandvollen på Nesodden, en prosjekt for formidling av billedkunst til kulturhusene og utvikling av Oscarsborg som kulturarena med utgangspunkt i Oscarsborg-operaen. Arbeidet med tiltaksdelen av planen er i gang og skal avsluttes i løpet av 2009.

Konsolideringsprosessen for Akershus-museene er nå gjennomført og de aller fleste museene er nå samlet under paraplyen Akershusmuseet, tidligere Akershus Fylkesmuseum.

Det rødgrønne forslaget om kulturkort for ungdom ble behandlet i september 2008. Flertallet i fylkestinget (H, Frp, Krf og V) stemte dessverre forslaget ned.

Akershus Fylkeskommunes Næringsfond har de siste årene blitt revitalisert med flere millioner kroner. Likevel ser vi at midlene ikke er tilstrekkelige til å stimulere nyetableringer og teknologiske utviklinger i vår region. Det pågår derfor nå en prosess med mål om å slå sammen næringsfondet med midler fra Campus Kjeller, Bioparken og andre interessenter i et felles fond.

Sp har vært pådriver i å sikre en god og forutsigbar veilednings- og rådgivingstjeneste for etablererne i Akershus.

Fylkesutvalget vedtok i januar 2009 å etablere et permanent visningssted for Arne Ekelands kunst på Ekelands atelier i Eidsvoll. Visningsstedet etableres i samarbeid med Ekelands familie.

Energi

Akershus Energi er heleid av Akershus Fylke, og har i snart 100 år produsert elektrisk energi basert på vannkraft. I Glomma og Lågen-vassdraget er det ca 50 kraftstasjoner med ulike eiere som drives av det samme vannet. Det er i dette vassdraget Akershus Energi har de fleste av sine hel- og deleide kraftverk. For de eldste kraftverkene planlegges nå større moderniseringer for å øke produksjonen gjennom ny teknologi og ny kompetanse. Dette er tunge investeringer det tar flere år å gjennomføre.

En stor nysatsing fra selskapet er utbygging av fjernvarme.  Det er besluttet å investere en milliard kroner i fjernvarme i Akershus de kommende årene. En slik satsing vil redusere utslippene av CO2 med ca 120 000 tonn pr år i fylket. Pr i dag driver Akershus Energi fjernvarmeanlegg i Lillestrøm, Nannestad og på Årnes, mens det i en rekke andre tettsteder er anlegg under bygging eller planlegging. Akerhus Energi vil gjennom fjernvarmesatsingen bli en stor kjøper av skogsflis de kommende årene. I tillegg til skogsflis, benyttes også deponigass, kornavrens, avløpsvann og sol som energikilder.

På Rånåsfoss drives et informasjonssenter der så godt som samtlige elever i Akershusskolen får en energidag i regi av selskapet.

Selskapet yter hvert år et utbytte til Akershus Fylkeskommune som er et godt bidrag i driftsbudsjettet.

Fylkeslandbruksstyret

Fylkeslandbruksstyret har en viktig rolle i plansaker som berører de grønne arealene. Landbruks- og matdepartementet har delegert myndigheten til å fremme innsigelse i saker som berører jordressurs-, kulturlandskaps- og landskapsinteresser til fylkelandbruksstyret.

Kommunenes rolle som landbruksmyndighet er styrket ved at de er overført myndighet etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven (St. meld. nr. 19 (2001-2002)).

Det er en stor utfordring å begrense nedbyggingen av dyrka og dyrkbar mark i Akershus. Mange kommuner ønsker å omdisponere dyrka og dyrkbare arealer til bolig- og næringsarealer samt offentlige formål. I kommuneplanene foreslår de gjerne å omdisponere betydelige større areal til utbyggingsformål enn de har dokumentert behov for i den samme planperioden. Dette er en stor utfordring i forhold til et overordnet mål som ble satt i 2004 om å redusere omdisponeringstakten av dyrka og dyrkbar jord med 50 % innen 2010.

Det er stort press på dyrka mark i Akershus og det er viktig at kommunene også tar ansvar og tenker langsiktig med hensyn til jordvern.

I fylkeslandbruksstyret har Sp fremmet forslag om, og stemt for, innsigelser og frarådinger for omdisponering av dyrka og dyrkbar mark ut fra et overordnet mål om å redusere omdisponeringstakten av slik jord med 50 % innen 2010.

Fylkeslandbruksstyret er ankeinstans bl.a. for konsesjonsaker og saker som behandles etter jordloven. Mange ønsker å dele opp jordbrukseiendommer, dele fra tomter, bygge kårboliger og kjøpe landbrukseiendommer uten å ville oppfylle boplikten, gjerne til en høy pris.

I 2008 behandlet fylkeslandbruksstyret flere saker hvor kommunens vedtak om å gi konsesjon til kjøper ved overdragelser av gårder ble overprøvd. I disse tilfellene ble vedtakene overprøvd pga. at prisen var for høy. Det er forskjell mellom kommunene i forhold til å være restriktive med å gi konsesjon til kjøpere som ønsker å kjøpe gårder til en for høy pris. Hva som er riktig pris er tydelig et tema som bør gjennomgåes og diskuteres da det også er stor forskjell hvordan Senterpartiet håndterer slike saker fra kommune til kommune.

Fylkeslandbruksstyret har i 2008 behandlet flere høringssaker bl.a ”Klimaskifte for jordvernet”, ”Endring i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven. Bestemmelser om bo- og driveplikt” og ”E18 (i Østfold) – E6 (i Follo). Konseptutredning fra Statens vegvesen”.

 Aker Universitetssykehus (AUS)

Odd Vangens første toårsperiode i styret for Aker Univ.sykehus (AUS) var over i april 2008, men han ble samtidig reoppnevnt for en ny periode av Styret i Helse SørØst. På slutten av året vedtok det samme styret (Helse SørØst) å slå sammen de tre universitetssykehusene i Oslo til ett helseforetak. Derfor er styret ved AUS avviklet pr. 1.1. 2009.

Odd Vangen ble, sammen med to andre fra det gamle AkerStyret (inkl. en ansattrepresentant) oppnevnt til styret for nye Oslo Universitetssykehus, slik at han for tiden er med og starter opp Oslos største arbeidsplass, med over 20 000 ansatte. Dette styret skal nå kjøre hele sammenslåingsprosessen for Oslo-sykehusene, en formidabel utfordring. Styret på Aker hadde foreslått en annen modell, med en todeling av sykehusene i Oslo hvor Aker skulle være lokalsykehus for hele Oslo og samtidig være spesialsykehuset for psykiatri og rus.

I 2008 har AkerStyret jobbet med bruken av Ski Sykehus, bygging av Follo-klinikken og samarbeid med AHUS om overtakelsen av Follobefolkningen fra 2010/2011 (slik styret i Helse SørØst har besluttet). Det ser i øyeblikket ikke ut som AHUS er klare til å ta over Follo FØR dette tidspunktet. Vangen har vært bekymret for at Follo skulle få en for lang periode hvor hele Aker-systemet forbereder seg på Oslo-rollen, med liten prioritering av lokalsykehusfunksjonen for Follo. Imidlertid er dialogene mellom AHUS og Aker gode, så  Follo bør fortsatt være godt ivaretatt i Aker-systemet. Nedlegging av medisinsk avdeling på Ski i 2008 var med på å gjøre at Aker US leverte et regnskap omtrent i balanse- i 2008 som de tidligere år. Det er ikke selvsagt i dagens helseNorge.

Imidlertid er det mange nye spennende muligheter for Ski; pallativ avdeling, utvidet legevakt med døgnbemanning etc. Dette diskuteres nå i samarbeidsmøtene mellom Aker og AHUS.

Rovviltnemnda for Akershus, Oslo og Østfold

Rovviltnemnda for region 4 (Akershus, Oslo og Østfold) har ansvar for forvaltningen av statens rovdyrpolitikk når det gjelder gaupe, jerv og bjørn. Rovviltnemnda i region 4 og region 5 (Hedmark) danner felles nemnd for ulveforvaltningen. Nemnda har ansvar for forebyggende og konfliktdempende tiltak. Når de nasjonale bestandsmålene er nådd, har nemndene også ansvar for forvaltning av kvotejakt. 

For gaupe er bestandsmålet satt til seks familiegrupper i vår region. Vi har de siste årene ligget over bestandsmålet. For 2009 er kvoten utvidet til fem dyr i region 4. Kvoten er fordelt på tre jaktregioner. Ett av dyrene er forbeholdt søndre del av jaktregion 3, et område som ofte ikke får ta del i jakten på grunn av mangel på sporingssnø. Nemda ser på dette som et konfliktdempende tiltak.

For ulv er det ikke gjort formelle registreringer av tre familiegrupper, som er det norske bestandsmålet. Rovviltnemnda har derfor ikke hatt fullmakt til å åpne for jakt, men har vært en pådriver for skadefellingstillatelser og uttak av dyr som etablerer seg utenfor ulvesonen. Den store ulvetettheten på svensk side av grensen, skaper store utfordringer i den norske forvaltningen. Det er flere familiegrupper som har revir på begge sider av grensen, men disse skal etter Stortingets forutsetninger ikke telle med i beregningen av norsk bestand.  Norsk ulveforvaltning forholder seg derfor ikke til det reelle omfang av ulv i utmarka vår, men til formelle forutsetninger som er politisk bestemt.  Senterpartiet har hele tiden vært motstander av disse forutsetningene.