Fylkesårsmøtet i Akershus Senterparti 5. mars 2010.

Dagfinn Sundsbø:  

Kjære årsmøte!

Valgresultat og valg 2011

• Jeg vet at det er en god leveregel for oss politikere å kunne ta seier og tap med samme sinn, men lett er det ikke. Tapet av Senterpartiets Akershus-mandat var et tøft tap som verken jeg eller alle dere som stod på under valgkampen, kan ta lett på. I morgen skal vi få god tid på å gå gjennom valgkampen vår og analysere resultatet. Jeg skal ikke forskuttere den debatten, bare slå fast at for Akershus sin del og for Senterpartiets sin del må vi allerede nå starte et målrettet arbeid for å få mandatet tilbake. Valgordningen vår bygger på at mandatfordelingen skal baseres på en nøkkel hvor både fylkenes folketall og geografiske størrelse skal telle med.  I 2013 kan Akershus regne med å øke mandattallet fra 16 til 17, og det er verdt å merke seg at tilleggsmandatet hadde gått til oss om justeringen hadde vært gjort gjeldende i 2009. Vi kommer tilbake!
• Men først skal vi komme styrket ut av kommune- og fylkestingvalget neste år. Det er valget i september 2011 vi må ha hovedfokus på under dette årsmøtet. Foran kommunevalget i 2007 var vi stolte av at Senterpartiet stilte liste i alle Akershus-kommunene. Vi ble også representert i to nye kommuner, Rælingen og Lørenskog, men tapte dessverre mandatet vårt i Bærum. Det siste var en bitter pille å svelge, særlig fordi vi heller ikke gjenvant mandat i den andre Vestregion-kommunen, Asker.

Sp må få bedre Akershusprofil

• Mange velgere i Akershus opplever seg ikke som å bo i Senterparti-land. Senterpartiland dreier seg, tror de, om distrikt, bonde og spredtbygdhet. Så har jo folk rett i at vi er det eneste partiet på Stortinget som bryr oss om å holde hele landet i hevd, og å opprettholde matforsyning og et levende kulturlandskap. Det tror jeg også mange i Akershus er glade for at vi gjør, men de må bli bedre kjent med Senterpartiets velferdspolitiske løsninger, våre sikkerhets- og utenrikspolitikk og vårt sterke engasjement for samferdsel, miljø og næringspolitikk. Vi må synes på de brede politikkområdene for å oppleves som talspersoner for flere i Akershus.

• Folk i Akershus må rett og slett bli bedre kjent med hele partiprogrammet vårt. Vi ser jo at oppslutningen om Senterpartiet er gledelig stor når folk går inn på ulike partivalg-mentometre og prøver ut hvilket parti som best passer til deres egne standpunkt i enkeltsaker. Vår jobb fram til kommunevalget er å bli synlige politikere på alle våre saksområder.  Jeg vil fortsatt gjerne gjøre en god jobb for landbruket i Akershus, det sliter og fortjener vår støtte. Jeg vil også gjerne gjøre en god jobb for eldre i Akershus, en god jobb for å styrke kollektivtrafikken i fylket vårt og for å bygge en skole som gir gode læringsmiljøer for ungene våre. Sånn er jeg sikker på at det er med alle dere som sitter i kommunestyrene og i fylkestinget. Mitt inntrykk er at dere gjør jobben i kommunestyret og fylkestinget, men at vi ikke er flinke nok til å gjøre folk flest kjent med innsatsen på de ulike områdene. En liten blomst til lokallaget mitt, Fet, i denne sammenheng.  I går startet de en møteserie på tre med åpent møte om frafall i skolen, 23. mars følger de opp om EU og datalagringsdirektivet og i april inviteres til debatt om eiendomsskatt.

• La oss love hverandre at vi i det halvannet året vi har igjen fram til kommunevalget skal Senterpartiet framstå som tydelige og synlige soldater for folk og lokalmiljøer i Akershus. Vi skal ikke gjøre alle til lags. De som mener vi skal øke veksten og redusere omtanken for trygge oppvekstmiljøer og grønne lunger, bør fortsatt holde seg unna Senterpartiet. De som mener vi må konsentrere samferdselsinvesteringer til aksen innenfor Ski, Lillestrøm og Sandvika, bør fortsatt holde seg unna Senterpartiet. Det samme kan de trygt gjøre som mener vi må redusere ambisjonene om å unngå omdisponering av dyrka mark. Kan hende mister vi mer enn halve fylkets stemmepotensiale med disse begrensningene, men blant de 30-40% som mener vi representerer politiske løsninger de gjerne kan dele, må vi hente ut mer enn tiendedelen som Sp-velgere. Vi må det og vi kan det!

Jernbane

• Mange av oss har strevd med togforsinkelser i vinter. Vi har grunn til å være oppgitt over forsinkelser og innstillinger, brutte avtaler på jobben og ikke minst ilske skråblikk fra medpassasjerer som har lyst til lekse opp politikeren som står der; ”hva gjør du med dette?, tar du ansvar?” Ja, Senterpartiet tar ansvar! Liv Signe og nå Magnhild kan med rette vise til det løftet som har skjedd i bevilgningene til jernbanen de siste par årene. Jernbaneverket og NSB sier at nå står det ikke på penger, men kapasitet og tid til å gjøre jobben de endelig har fått støtte til å sett i gang. Det er bra å vite, men hjelper liksom ikke der ute på perrongen. Det tar så lang tid å få reparasjonene og ny kapasitet på plass.
• Vi i Akershus Senterparti er veldig tilfreds med at nytt dobbeltspor mellom Skøyen og Asker nå snart er ferdig. Vi er også lykkelig for at Liv Signe fikk med dobbeltsporet Oslo S- Ski i Nasjonal Transportplan. Men kjære Magnhild: Må det gå 8 år til før nye linjer til Ski er ferdig? Er det ikke mulig å ta noen grep som korter ned både på planleggingsfasen og byggefasen?  Jeg vet det er komplisert, men 8 år til å vente?? Kapasiteten på Østfoldbanen er en flaskehals som begrenser regulariteten for jernbanen i hele regionen, ja hele landet. Mitt og Akershus Senterpartis entydige ønske er at du går gjennom plan- og utbyggingsfasen en gang til. Kommunene i Follo sier de gjerne godtar statlig regulering om det kan bidra til raskere prosess. Ta dem på ordet, er vårt klare ønske.
• Jeg vet du skal holde jernbanepolitisk redegjørelse for Stortinget førstkommende tirsdag.  Det mest offensive du kan gjøre der er å fortelle at du vil gjøre alt som står i din makt (og det er jo ikke så rent lite) for å få dobbeltsporet til Ski på plass snarest mulig.

Buss

• Ingen steder i landet er toget viktigere enn i Akershus.  Både fordi så mange flere bruker toget her enn i andre fylker, og fordi toget er avgjørende for å bremse køer og forurensing fra biltrafikken. Men dette gjelder jo ikke Aurskog-Høland, Nannestad, Gjerdrum, Rælingen, Enebakk, Frogn og Hurdal. Der går det ikke noe tog. De er avhengig av bussen og alt for mange av bilen fordi bussen ikke går. Senterpartiet har presset på for å sikre gode busstilbud i alle deler av fylket, også til våre mer spredtbygde områder. Flertallet i fylkestinget, som vi dessverre ikke lenger er del av, og Ruter har ikke gjort jobben sin. Det er stusselig å registrere at flere og flere elever i videregående skole nå velger privatbil fordi skolebusstilbudet gir lange ventetider og mye bortkasta tid.  Flott at du har markert tydelige krav om forbedring, Morten, med utgangspunkt i elevtransporten til Bjørkelangen videregående. Senterungdommen gjør jobben sin.

Sp-nei til NTP-kutt

•  Jeg ser med forbauselse at enkelte i Arbeiderpartiet mener det er nødvendig å kutte i Nasjonal Transportplan fordi vi går inn i trangere økonomiske tider.  De skal i tilfelle måtte gå inn i en durabelig slåsskamp med oss i Sp om de kuttene.  Samferdselsløftet som vi klarte å få fram gjennom NTP, og som Stortinget har sluttet seg til, er ikke noe vi gir fra oss.  Og husk: tre stolte partiledere lanserte NTP løftet i Akershus. Dette var regjeringens felles konklusjon og etter denne vinterens kollektivkaos tror jeg få vil mene det er grunn til å angre seg.

Samhandlingsreformen

• La meg også få si noen ord om Samhandlingsreformen, som jeg fikk arbeide en god del med da jeg var statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet. Rett behandling på rett sted til rett tid er målene for samhandlingsreformen i helsesektoren. Resepten som anvises er forebygging, desentralisering og styrking av kommunenes ansvar.
• Dette er helsepolitikk Sp-folk kjenner seg igjen i og som mange av dere har etterlyst lenge. Vi vedtok programmet vårt i Ålesund i mars i fjor. I juni 2009 la Magnhild fram stortingsmeldinga om samhandlingsreformen sammen med Bjarne Håkon Hansen. Sammenfallet mellom  partiprogrammets kapittel om samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og stortingsmeldingen om samhandlingsreformen viser at vi må kunne si oss tilfreds med Senterpartiets gjennomslag.
• Stortinget helse- og sosialkomite arbeider med nå sin innstilling til stortingsmeldingen og i slutten av april behandles den i Stortinget.  I løpet av 2010 skal regjeringen følge opp meldingen med framlegging av Helse- og omsorgsplan og forslag til ny felles Helse- og sosiallov. Liv Signe vil som kommunalminister få en sentral plass i arbeidet med disse sakene.  For Senterpartiet blir det viktig å stå vakt om målene som ligger til grunn for reformen: forebygging, desentralisering og styrking av kommunenes ansvar. Det betyr at folk skal oppleve bedre helsetjenester der de bor
• Det er viktig å få bredest mulig politisk tilslutning til det rammeverket vi skal bygge framtidens helsetjeneste innenfor, men jeg registrer også forslag i kravlistene fra enkelte partier som Senterpartiet ikke kan gå inn i.

Kommunesammenslåing

• Spesielt fra Høyre og Venstre hevdes det at samhandlingsreformen ikke kan gjennomføres uten tvangssammenslutning av kommuner.  Det blir ikke aktuelt og er heller ikke avgjørende for å lykkes med reformen! Jeg vil be Erna Solberg og Trine Skei Granda ta seg en tur for å besøke Avdeling for lindrende behandling ved Skedsmotun som Nittedal, Lørenskog, Rælingen og Skedsmo driver sammen. Eller de kan besøke Valdres distriktsmedisinske senter. På Fagernes samarbeider Valdreskommunene om helsetjenester som ligger svært nær opp til forslagene i samhandlingsreformen.  De har også innledet samarbeid på forebyggingssida. Mange steder har  kommuner har gått inn i forpliktende samarbeid for å løse felles oppgaver innenfor helseområdet. Men kanskje er ikke de to interessert i å oppleve de gode samarbeidsløsningene som mange kommuner evner å utvikle. Det kan komme til å skygge for deres mål om å fjerne de fleste av landets kommuner.
•  Også i Akershus går det debatten om kommunestruktur. Jeg ser stadig politikere som drømmer om storkommuner rundt Lillestrøm, Jessheim og Ski og når de får dårlig respons fra omkringliggende kommuner roper de om tvangssammenslåing. Jeg må virkelig spørre hva de vil tvangssammenslutte Akershuskommunene til fordel for. Er det bedre omsorgstilbud til eldre?  Er det bedre skoletilbud, eller styrket kulturtilbud? Mener de å kunne dokumentere at det er penger å spare? Alt blir veldig diffust når det skal svares. Realiteten er at Akershuskommunene generelt sett er kostnadseffektive som de er.  Vi har folkerike kommuner som er store nok til å drive effektive skole- og omsorgstjenester.  Når det gjelder tjenester som renovasjon, vann og kloakk har allerede kommunene utviklet et utmerket samarbeid.  Samhandlingsreformen vil også invitere til samarbeid innenfor helsetilbud, slik som det nevnte eksempelet mellom Nittedal, Lørenskog, Skedsmo og Rælingen  i samarbeid med AHUS. Øvre Romerike vet jeg diskuterer det samme.  Men jeg tror ikke hjemmesykepleien eller sykehjemmene våre bør bedre og billigere gjennom større enheter for organisering og pleie.  Heller tvert om.
• Sammenslåing av Akershuskommuner vil redusere folks nærhet til tilbudene og deres mulighet til å delta i utforming av tjenestene gjennom formelle og uformelle kanaler.  Det er i første omgang et tap av demokratisk innflytelse og kan i neste omgang bli et effektivitetstap fordi avstanden mellom tilbyder og bruker blir for stor.

 Sp og regjeringsmakt

• Sjøl om det ikke ble plass på Stortinget, sitter jeg fortsatt sentralt plassert i det rikspolitiske arbeidet gjennom stillingen som statssekretær ved Statsministerens kontor. Det gjør det naturlig å kommentere den politiske situasjonen fra mitt ståsted.

 ·        Senterpartiet har tradisjon for å søke regjeringsmakt.  Vi har også tradisjon for å føre en åpen og kritisk debatt om vi får nok resultater ut av posisjonene våre i regjeringer. Vi har hatt, og har mener jeg, evne til å vurdere regjeringsmakt opp mot hva vi vinner mot hva vi ikke kan tape.

·        Jeg har  altså gleden av å sitte ”innenfor”. Fra vinduet mitt i høyblokka ser jeg over mot kontorene til Liv Signe, Magnhild og Lars Peder, og tar jeg en tur ut på gangen og ser andre veien finner jeg vinduene til Terje rett i mot. De jobber og har resultater for øyet, vær ikke redd for noe annet. Jeg tror nok også de hver for seg føler større press for å oppnå resultater på vegne av Senterpartiet enn de fleste av oss andre. Sånn må det også være sett ut fra de posisjoner vi har gitt dem.

·        Så langt jeg kan tolke stemningen i partiet, er det sterk støtte for Senterpartiets deltakelse i den rød-grønne regjeringen. De profesjonelle observatørene mener vi har gjort kloke grep som et lite parti i en flerpartikonstellasjon ved at vi har vært bevisst på å prioritere hvilke saker vi vil slåss for gjennomslag i. Vi har vist evne til å konsentrere oss om det viktigste og akseptere at vi ikke vinner fram i hele bredden av saker. Grønne arbeidsplasser, herunder jordbruk, sikre den lokale velferden gjennom en god kommuneøkonomi og styrking av infrastrukturen gjennom økte samferdselsbudsjett og utbygging av bredbånd, har vært  og er  våre hovedsaker. Alle er ikke fornøyd med hva som er levert så langt på disse områdene heller, men alle må –med hånden på hjertet- erkjenne at uten Senterpartiet ville resultatene vært langt dårligere. Vi kan møte folk med hevet hode når vi sier at Senterpartiet får resultater i regjering.

·        Valget 2009 var et godt valg for Senterpartiet, men ikke noe brakvalg.  Vi konsoliderte stillingen, ble like store som regjeringspartner SV og kom mye bedre ut enn våre sentrumskamerater KrF og Venstre. KrF og Venstre slåss for sine hjertesaker, men ble klemt i hjel mellom rød-grønt og borgerlig og i samarbeidskaoset på høyresiden i politikken. Når vi skal vurdere våre veivalg framover, blir sjølsagt deres situasjon noe å merke seg. 

·        Mitt bilde av debatten i Senterpartiet nå, er at det fortsatt er sterk oppslutning om vår regjeringsdeltakelse.  Men samtidig er partimedlemmene enda tydeligere på enn i forrige periode at det er resultatene som teller. Det er naturlig at det er sånn.  Hvetebrødsdagene er over. Vi kan leve sammen i gode og onde dager, men politiske troskapsløftet er ikke moralsk og juridisk bindende, men praktisk. De gode dagene må være klart flere enn de vanskelige. Vi måles etter resultatene! Skal vi ikke være enige om at det er sunne krav fra et resultatorientert parti?

Budsjett 2011

·        Nå stor vi foran en tøff runde om statsbudsjettet for 2011. Om to uker samles Regjeringen på Torbjørnrud.  Spenningsnivået er ikke særlig mindre for statsrådene når de reiser dit enn de var for Nortug & co i OL. Vi har skaffet oss en finansminister som  snakker mye om 4%-banen.  Og han har jo støtte fra det meste av det som er av økonomer når han sier vi i dagens økonomiske situasjon må redusere oljepengebruken for at offentlige budsjetter ikke skal skape et press i økonomien som fører til at Norges Bank setter opp renten med kronekursøkning som konsekvens og svekket konkurranseevne for eksportindustrien vår som resultat.

·        Finanskrisen og situasjonen for konkurranseutsatt norsk industri, gir behov for et statsbudsjett og et lønnsoppgjør som ikke svekker vår konkurranseevnen ytterligere.  Det står nå om svært mange arbeidsplasser, ikke minst i verkstedindustrien langs kysten og som har stor betydning for bosetting i mange av våre lokalsamfunn.

·        Den vanskelige øvelsen i budsjettarbeidet blir om vi er i stand til å redusere noen kostnader for å få plass til nødvendige påplussinger til de høyest prioriterte oppgavene.  Jeg opplever Senterpartiet som villig til å gå inn i den diskusjonen.  Vi kan ikke fortsette med å se på at utgiftene til våre gode velferdsordninger som trygd, sykelønn, lav egenbetaling av offentlige tjenester m.m. går ut over muligheten til å bygge landet gjennom infrastruktur, næringsliv og en framtidsrettet skole og eldreomsorg.  Vi er nok i år kommet dit at vi ikke bare kan plusse på, men også må vise evne til å redusere noen kostnader.

Lønnsoppgjøret 

·        Lønnsoppgjøret blir sentralt for hvordan økonomien vil utvikle seg framover.  Vi har hatt en veldig sterk reallønnsvekst i Norge sammenlignet med andre land.  Lønnskostnadene i Norge var ca. 20% høyere enn hos våre sentrale handelspartnere i år 2000.  i 2010 regner vi med at forskjellen kommer ut i 45%.  Det er i dette lyset vi også må se hvordan vi skal møte kravet om likelønnsutvikling i årets oppgjør.  Senterpartiet har programfestet sitt støtte til Likelønnskommisjonens forslag om likelønnspott.  Men skal det være mening i at staten bidrar inn i oppgjøret med dette, må det være innenfor en ramme hvor partene i lønnsoppgjøret er villige til å sikre en varig omfordeling til fordel for en slik politikk. 

Jordbruksoppgjøret

·        Jordbruksoppgjøret i slutten av mai kommer som vanlig i siste del av inntektsoppgjørene.  I de fire årene Senterpartiet har sittet med landbruksministeren har jordbruket opplevd en inntektsutvikling på linje med andre grupper. Men det gapet som er skapt i forholdet mellom bondens inntekt og andre grupper, har vi ikke klart å tette. Vi har ikke forlatt ambisjonen om å redusere gapet.  Skal vi sikre en trygg matforsyning inn i framtida, må vi tilby ungdom arbeidsplasser i landbruket som gir inntektsmuligheter.

·        Det står ikke på Senterpartiet.  Jeg tror de fleste vet det, men jeg registrerer noen mener at vi så langt ikke har satt jordbruksoppgjøret nok på spissen.  At det fortsatt mer å hente hos våre regjeringspartnere om partiet bare er villig til å si : nå må vi gi bøndene ett inntektsløft, ellers så står Sp’s plasser i regjeringskollegiet tomme.  Folk sier til meg at: ”Dere må for all del fortsette i regjering.  Vi vet at alle andre alternativer er langt dårligere for landbruket.  Men dere må tydeligere og mer offensive i kravene”

·        Tro ikke at Åslaug og Terje, nå Liv Signe og Lars Peder, er utydelige i sine krav og svake i sin argumentasjon.  Det vil de heller ikke bli, med full oppbakking fra stortingsgrupa, i år.  Men vit også at trusler om brudd kan bli dyrekjøpt.  Jeg vil advare sterkt mot at jordbrukets organisasjoner med støtte fra oss i Senterpartiet, blir så kompromissløse i sine krav at det ender i brudd.  Resultatet for jordbruket blir dårligere oppgjør for 2010 og i verste fall kan vi ende i en situasjon hvor jordbruksoppgjørene i 2011, 2012 og 2013 gjøres opp uten Senterpartiet ved roret.  Da blir det skikkelig tøft å være matprodusent i dette landet.  Jeg tør knapt tenke tanken.  Så vet jeg at det vil foreligge et resolusjonsutkast her på årsmøtet som spesielt tar opp Akershusjordbrukets sak.  Det er viktig at vi står på for vårt fylke også på dette området.

Avslutning.

·        Nå følger snart Alexanders melding fra fylkestinggruppa. Seinere i dag skal vi diskutere ruspolitikk.  I morgen skal vi høre hva vår stortingsrepresentant i Transportkomiteen vil gjøre for oss i Akershus og vi skal evaluere valget og diskutere virksomhetsplanen vår og hvordan vi skal møte akershusvelgeren i neste valgkamp.  Jeg håper dere får et lærerikt årsmøte og at alle virkelig føler at de har fått gitt sine signaler før vi tar fatt på jobben fram mot kommunevalget.  Det er et viktig år vi går inn i.