Bør Norge innføre et rutinetilbud om ultralydundersøkelse av alle gravide i 11 – 13 uke i tillegg til dagens ordning med undersøkelse i 18.uke?  Ja, mener Arbeiderpartiet og FRP.  Nei, mener de fleste i Senterpartiet, Høyre og KrF.  SV er delt.  Begrunnelsen for tidlig ultralyd er ikke helsemessig gevinst hos de gravide eller fosteret. På et så tidlig tidspunkt vil undersøkelsen ikke avdekke forhold som kan behandles, men den kan gi indikasjoner på kromosomavvik og at fosteret vil bli født med Downs syndrom.

I dag gis det tilbud om tidlig ultralyd etter medisinsk henvisning, for eksempel ved blødninger, og som ledd i fosterdiagnostikk til gravide over 38 år. I tillegg velger mange gravide sjøl å betale for tidlig ultralyd. Fjerning av forskjeller mellom de med god råd og de som vegrer seg for å betale sjøl, er hovedbegrunnelsene fra de som vil gi alle tilbud om tidlig ultralyd.  

Fagmiljøene er stort sett enige i at spørsmålet om tidlig ultralyd ikke handler om helsemessig gevinst, men om å likestille alle og å avdekke Downs syndrom. Noen mener likhetstanken er så viktig at den bør veie tyngst. Andre at offentlige helseundersøkelser må prioritere områder hvor de kan gi helsemessig nytte. Dessuten at undersøkelsen vil øke abortpresset hos de som får avdekket foster med Downs syndrom. 

Mødre som er i risikogruppen for problemer under svangerskapet, gis allerede et tilbud om tidlig ultralyd. Debatten om tidlig ultralyd handler ikke om disse. Spørsmålet er om vi skal utvide tilbudet til alle fordi mange i dag velger tidlig ultralyd for egen trygghets skuld. Dette vil i så fall kreve kraftig økning i svangerskapsomsorgen både når det gjelder personell og penger. Jeg tror helsevesenet vårt kan brukes bedre på andre områder. Det er en god leveregel at innføring av nye obligatoriske helseundersøkelser skal ha sin begrunnelse i at de gir en dokumentert helsemessig gevinst. 

Dagfinn Sundsbø, leder Akershus Senterparti