KOMMUNEØKONOMIEN

Av Kari Munthe, Ås. Kandidat til fylkestinget i Akershus

Misforhold mellom oppgaver og midler

I den teoretiske konkurransen i rentenedgang, minkende kronekurs og ”skattelette” som utfolder seg nå foran valget også i år, glemmes ofte dessverre den kanskje viktigste saken for de fleste, nemlig kommuneøkonomien, som angår folk flest.

   Senterpartiet har forsøkt å sette søkelyset på dette viktige samfunnsproblemet, det manglende samsvar mellom de oppgavene kommunene blir pålagt, og de økonomiske midler kommunene har for å løse oppgavene. Som ”ordførerpartiet”, med 7 fylkesordførere og 104 ordførere, kjenner partiet virkeligheten i Bygde-Norge særdeles godt.

   Stortinget vedtar nye reformer (det er sjelden noen overflødige legges vekk), og pålegger kommunene å gjennomføre dem, men uten å bevilge penger. Senterpartiet har foreslått at kommunene må kunne få forhandle med staten både om innholdet i reformene og de økonomiske konsekvensene de fører med seg. Om en reform vil være god for en kommune, er det ikke sikkert at den passer like godt for en annen. ”Den kjenner best hvor skoen trykker, som har den på”, heter det jo.

Styrk det kommunale sjølstyre!

Senterpartiet har alltid vært opptatt av det kommunale sjølstyre. Blant annet ønsker partiet at kommunene selv i større grad enn nå skal få bestemme sitt eget skattenivå. Senterpartiet mener også at selskapsskatten, skatteinntektene fra næringslivet, må gis tilbake til kommunene. Og partiet er sterkt uenig i den omlegging Høyre og Fremskrittspartiet står for når det gjelder kommuneøkonomien, med ensidig omlegging til fordel for de større kommunene.

   Mens de statlige investeringer til distriktene i Nord-Norge i siste tiåret sank fra ca. 15 % til ca. 5 %, økte andelen fra ca. 25 % til ca. 65 % i Oslo-regionen, som gir et ganske annet dramatisk bilde enn det Høyre og Fremskrittspartiet forsøker å skape om subsidiering av distriktene.

   Det tiltagende distriktsopprøret skyldes mange politikeres dårlige innsikt i regionalpolitiske spørsmål og ikke minst den statlige over- og detaljstyring.

   ”Forskjells-Norge” blir dessverre et stadig mer aktuelt begrep. Skulle ”skattelette-partiene” mot all fornuft fortsatt vinne fram, ja da fristes en til å minnes tidligere statsminister Nordlis uttrykk om manglende ”politisk modenhet”.