Du er her:

5. Europas beste infrastruktur – grunnlaget for bosetting og verdiskaping i hele landet

Prinsipper
Gode kommunikasjoner er grunnleggende for bosetting og næringsliv.
Det er et offentlig ansvar å sikre en godt utbygd infrastruktur i hele landet. En infrastruktur som legger forholdene til rette for næringsaktivitet og variert bosetting.

Bruken av offentlige veier skal være et offentlig felleskapsgode som i prinsippet skal være gratis. Trygge og gode veier er avgjørende for å nå målet om å ta hele Norge i bruk. Standarden på norske veier skal være så god at ulempene med store avstander i Norge blir redusert.

Samfunnet må ta ansvar for å ha et godt utbygd kollektivtilbud i hele landet, både sjø og luftveien er viktig for å oppnå dette. Kollektive transportmidler skal være tilrettelagt for personer med funksjonshemming. Godt utbygd kollektivtilbud i hele landet er viktig for å få en effektiv trafikkavvikling og for å forhindre trafikkulykker.

Senterpartiet mener at posttjenestene er en viktig del av den totale infrastrukturen i samfunnet og vil derfor arbeide for å stanse den pågående liberaliseringen på dette området. Breiband og fast- og mobiltelefon er viktig infrastruktur som alle innbyggere skal ha tilgang til. Det er en offentlig oppgave å sikre god tilgang til posttjenester, breiband og teletjenester i hele landet, til lik pris.

Utfordringer
Senterpartiet mener det er ingen grunn til at vi i Norge med vår kronglete geografi og store avstand til markedene, ikke skal kunne kompensere med å utvikle Europas beste infrastruktur. Intensivert veibygging, veivedlikehold og rassikring, gratis ferje på fylkes- og riksveinettet, godt mobilnett, høyhastighetsnett og satsing på kollektivtrafikk må være hovedpunktene i en storsatsing på samferdsel.

For å nå målet om Europas beste infrastruktur, mener Senterpartiet at landet står
overfor følgende hovedutfordringer:
? Gode veier i hele landet
? Sikre gode kollektive løsninger både i by og bygd
? Få mer godstrafikk over på bane og båt
? En tryggere og mer miljøvennlig transportsektor
? Sikre posttjenester og breiband i hele landet

Senterpartiet vil ha en mer offensiv samferdselssatsing gjennom hele stortingsperioden. Bevilgningene må økes og det må bli en sterkere lokal styring i forhold til hvordan midlene skal brukes.


Gode veier i hele landet

Over hele landet bærer veiene preg av manglende vedlikehold og oppgradering. Særlig gjelder dette fylkesveier og riksveinettet, men også deler av stamveinettet.

Vi trenger velfungerende transportkorridorer gjennom landet. Transportkorridorer som binder distrikter og sentrale strøk sammen, og som gir god tilknytning mellom Norge og utlandet. På samme måten er det viktig med et godt sekundærveinett for å redusere transportkostnader og øke regulariteten for næringstransport over hele landet. Skal vi dra nytte av det mangfoldet av virksomheter og kompetanse som fins, må tilførselsveiene internt i fylkene ha god standard. Riksveier og fylkesveier betyr mye for å sikre bosettingen og som transportnett for viktig eksportrettet industri. Det trengs et betydelig økonomisk løft i veiinvesteringene skal en klare å møte de store utfordringene en står overfor.

Utbygging av vei er en offentlig oppgave. Senterpartiet mener at finansieringa av nye veiprosjekter bør skje over offentlige budsjetter, og er skeptisk til en utvikling som går i retning av stadig flere bompengeprosjekter. I dag er en for stor andel av samferdselsinvesteringene basert på brukerfinansiering. Bompengeprosjekter kan være et supplement der det blir tatt lokalt initiativ til dette. Geografisk avgrenset bensinavgift kan være et annet alternativ.

Riksveiferjene er å regne som del av veinettet og bør derfor i prinsippet være gratis, slik de er det i Finland og Sverige.

Senterpartiet vil
•    gjennomføre et økonomisk krafttak overfor vedlikehold og nyinvestering på fylkes- og riksveier slik at folk over hele landet opplever en modernisert veistandard.
•    intensivere arbeidet med rassikring av farlige veistrekninger både på fylkes-, riks- og stamveinettet.
•    øke frekvensene, få et nattåpent stamveinett og i løpet av stortingsperioden gjøre bruken av riksveiferjer gratis.
•    bruke midler fra ferjeavløsningsprosjekt til delfinansiering av veiprosjekt i distriktene.
•    at en ved planlegging av nye veianlegg legger flere faktorer enn bare antall biler per døgn til grunn for hvilke veistrekninger som skal prioriteres.
•    innføre en fraktutjevningsordning på drivstoff.

Kollektive løsninger både i by og bygd

Senterpartiet ønsker å styrke kollektivtransporten. Gjennom lokale tilpasninger er det et mål å ha et godt utbygd kollektivtilbud i hele landet. Ved persontransport over større avstander og i byene er målet at kollektivtilbudet skal være så godt at disse transportløsningene blir et naturlig førstevalg. Kollektivtrafikken skal utvikles til et av hovedelementene i transportsystemet i de store byområdene. Det vil gi et bedre transporttilbud, bedre trafikkavvikling og bedre miljø.

Kollektivtransporten i distriktene er særlig rettet inn mot behovene i forhold til den lovpålagte skoleskyssen, tilgjenglighet til senterfunksjoner i distriktene og mot regionsentra. Det er viktig å videreutvikle kollektivtilbudene i Bygde-Norge. Ordninger som ”Trygt hjem for en femtilapp” har vist at fleksible transportordninger kan være et godt verktøy. Offentlige tilskudd til kollektivtransport bør ha innebygde elementer som gjør det attraktivt å øke passasjertallet.

Senterpartiet vil
•    ha et godt utbygd kollektivtilbud over hele landet.
•    arbeide for at en i forbindelse med samferdselsinvesteringer i de store byområdene prioriterer framkommelighet for kollektivtransporten framfor utbygging av nye veier.
•    styrke kollektivtilbudet gjennom hyppigere avganger, kortere reisetid og flere ruter. Kollektivtilbudet må være punktlig og det må bli billigere å bruke.
•    arbeide for at utbygging av kollektivtilbudet kombineres med restriksjoner på bruk av bil i byområdene. Kollektive transportmiddel må prioriteres, blant annet gjennom aktiv styring av lyssignal.
•    legge til rette med gode parkeringstilbud for privatbiler ved jernbanestasjoner og ved krysningspunkt på veiene, for å få til fleksibel overgang fra privatbil til kollektivtransport i utkanten av byområdene.
•    legge til rette for økt bruk av bestillingsbusser/bestillingsdrosjer for å ha kollektivtilbud i områder med mindre trafikkgrunnlag.
•    gi ungdom tilbud om transport hjem fra bygde-/kommunesenteret, for eksempel gjennom ordningen ”Trygt hjem for en femtilapp”.
•    arbeide for bedre samordning av offentlige transporttilbud for å få til et bedre tilbud.
•    legge til rette for tidsmessige kommunikasjonsordninger som ekspressbusser og gode togtilbud.
•    sikre de reisende fleksibilitet i valg av reisemåte. Det må tas hensyn til de behov ulike grupper har. Dette gjelder særlig ungdom og personer med nedsatt bevegelsesfrihet. Det må legges til rette for funksjonshemmede i all utbygging og nybygging.
•    sikre god informasjon for alle både til og på holdeplasser, kaier, stasjoner osv. gjennom hele transportsystemet. Dette omfatter kontraster, ledelinjer og lydinformasjon for blinde og svaksynte, og visuell informasjon for døve og hørselshemmede. Vi ønsker universell utforming hele veien.
•    utvikle naturlige knutepunkt for persontransport som sikrer gode og stabile overganger mellom passasjerbåt, rutebil, bane, flyplasser og veinett. Lokalisering av knutepunkt og terminaler må skje med tanke på den senterutviklinga en ønsker.
•    øke skole- og studentrabatten til 50 prosent. Den må også gjelde for statlige transportmiddel.


Sjøveien - en viktig del av transportnettet

For Kyst-Norge er sjøveien en viktig del av transportnettet. Om lag 40 prosent av all godstransport, går i dag på kjøl. Sjøtransport er et miljøvennlig alternativ til transport på vei, og det er derfor viktig å legge til rette for at mer gods kan flyttes fra bil til båt. Dersom dette skal bli en realitet, må det legges til rette for gode overganger mellom de ulike transportmidlene.

Sjøtransporten har de senere årene fått et økt antall nye og økte gebyr og avgifter i statlig og kommunal regi. Dette kan true sjøfartens konkurranseevne overfor transport på vei og i lufta.
Også denne transportåra må sikres bedre enn en ser i dag, og det må legges til rette for at transport på kjøl blir en naturlig del av infrastrukturen.

Senterpartiet vil
•    bygge Stad skipstunnel fordi det vil bedre sjøveiskommunikasjonen og bedre sikkerheten i et farlig havområde.
•    styrke vedlikeholdet av sjøveien med havner, farleder, fyr og merketjeneste.
•    videreutvikle de nasjonale og regionale havnene som logistikknutepunkt.
•    sikre en god lostjeneste og ha gode elektroniske kart langs hele kysten.
•    ha en samlet vurdering av alle gebyr og avgifter innen sjøtransporten, i lys av målsetningen om at sjøtransporten skal ha like vilkår med transport på land.
•    sikre at Hurtigruta fortsatt blir en viktig transportåre langs kysten.
•    sikre en god bergingsberedskap langs kysten.


Fiskerihavner
Senterpartiet vil understreke verdien fiskerihavnene har for næringsvirksomhet og bosetting langs kysten. Fiskerinæringa er en av Noregs mest verdifulle næringer, gode fiskerihavner er en forutsetning for økt verdiskaping og foredling av fiskeråstoffet.

Senterpartiet vil
•    øke bevilgningene til fiskerihavneanlegg.


Tid for tog

Etter 150 år med jernbanedrift i Norge, mener Senterpartiet at tiden er inne for et sporskifte på dette området. Det fortjener både folk, næringsliv og miljø. Vi mener at det eksisterende jernbanenettet må fornyes slik at toget blir tidsmessig og kostnadsmessig konkurransedyktig både på gods- og persontransport. En vekst i volum og hyppigere avganger må legges til grunn for dimensjoneringen av framtidas banenett. Utbygging av jernbanen vil være viktig for å dempe veksten i biltrafikken i deler av landet. Det er viktig å videreutvikle togtilbudet også på linjer som i dag har mindre belegg for å sikre et bredest mulig transport- og kollektivtilbud. Toget må ha et stoppmønster som gir de reisende et godt tilbud.
 
Senterpartiet vil
•    gjennomføre et økonomisk krafttak overfor vedlikehold og nyinvestering av jernbanestrekninger.
•    fornye eksisterende jernbanenett, med for eksempel dobbeltspor på sentrale banestrekninger, ut fra et mål om å gjøre toget tidsmessig og kostnadsmessig konkurransedyktig.
•    utvikle toget som en sentral aktør innenfor godstransport, særlig på lengre strekninger.
•    bygge knutepunkt og terminaler både for persontransport og gods.
•    fjerne kjøreveisavgiften for jernbane.
•    fortsette elektrifiseringen av jernbanen.
•    arbeide for at høgfartskonseptet kan tilpasses norske forhold og for ei offentlig utredning som synliggjør hvilke muligheter et slikt jernbanenett vil gi.
•    utrede bilateralt samarbeid om jernbaneutbygging mellom Kirkenes og Murmansk, som en del av en aktiv nordområdepolitikk og nysatsing på næring, handel og turisme i Finnmark.
•    sette i gang planlegging av jernbane mellom Narvik og Tromsø.


Et godt flytilbud i et langstrakt land

Opprettholdelse av dagens flyplasstruktur og videre utvikling av flytilbudet er viktig for å redusere reisetida mellom ulike deler av landet. Også for deler av godstransporten er et godt utbygd flytilbud over hele landet viktig.

Senterpartiet vil
•    ha en flyplasstruktur som sikrer et godt transporttilbud i hele landet.
•    tilføre Avinor (tidl. Luftfartsverket) de nødvendige ressurser for å kunne opprettholde et godt utbygd kortbanenett og kunne investere i nytt og tidsmessig sikkerhetsutstyr.
•    redusere billettkostnadene i de deler av landet som er avhengig av fly på grunn av store avstander. Bevilgningene til statlig kjøp av flytjenester må økes for å redusere billettprisene på kortbanenettet.
•    sikre best mulig sikkerhet og regularitet gjennom å bedre innflygingsutstyret på flyplassene.
•    tilrettelegge avgiftssystemet slik at det blir reell konkurranse i luftfarten samtidig som overkapasiteten reduseres av miljøhensyn.
•    sikre et godt tilbud på kortbanenettet i forhold til flystørrelse, kvalitet på flyene, avganger og sikkerhet.


En tryggere og mer miljøvennlig transportsektor

Nullvisjonen om ingen drepte eller livsvarig skadde i trafikken må legges til grunn for prioriteringene innen samferdselssektoren. Vi må også arbeide målrettet for å redusere de miljøproblemene som transportsektoren skaper.


Tryggere transport
Nullvisjonen sier at vi i framtida ikke vil akseptere alvorlige ulykker i trafikken. Det vil si at vi i all transportplanlegging må arbeide for å få et transportsystem der dødsulykker, livstruende skader og skader som gir varig helsetap, ikke skal skje.

Senterpartiet vil
•    ha større satsing på trafikkopplæring og gjøre det billigere for ungdom å få førerkort.
•    innføre trafikalt grunnkurs som valgfag.
•    bedre kollektivtilbudet og spesielt satse på kollektive løsninger som kan redusere ungdomsulykkene, for eksempel ”Hjem for en femtilapp”.
•    ha mer synlig politi og mer automatisk trafikkovervåkning av særlig ulykkesutsatte veistrekninger.
•    gjennomføre flere fysiske tiltak på veiene for å hindre utforkjøringer og kollisjoner. Innsatsen for rassikring av farlige veistrekninger må økes, og byggingen av fysiske skiller i veibanen mellom kjøreretningene på de mest trafikkerte veiene må intensiveres.
•    øke satsingen på tiltak for å gi trygg og trafikksikker skolevei.
•    stimulere til bygging av sammenhengende tur- og sykkelveier i byområder og tettsteder.
•    innføre systemet med automatisk togstopp, fjernstyring og togradio på alle togstrekninger.
•    prioritere arbeidet med fjerning av planoverganger, utbedring av spor og bygging av flere kryssingsspor.
•    redusere avgiftene på nye biler for å få en mer trafikksikker bilpark.
•    gi tryggheten langs kysten økt oppmerksomhet. Fyr og merker må rustes opp til nødvendig standard, og det er viktig å ferdigstille elektroniske sjøkart. Vi trenger sterkere fokus på den økende skipstrafikken til og fra Russland som går langs norskekysten. Det er ventet økt transport av olje og gass og av atomavfall til og fra nordvest-Russland. Det må snarest etableres en ytre seilingsled. Merking av farleder som det er behov for og som i dag ikke er merket, må få økt prioritet.


Mer miljøvennlig transport
Transportsektoren skaper globale miljøproblemer gjennom utslipp av klimagasser og lokale problemer med luftforurensing og støy. Et godt kollektivtilbud og overføring av gods fra vei til bane og sjø, er viktig for å redusere miljøproblemene fra transportsektoren. Det må arbeides aktivt for å utvikle og få mer bruk av miljøvennlige kjøretøy. Støy fra transportsektoren er den viktigste enkeltkilden til de store støyproblemene mange er berørt av. For Senterpartiet er det viktig at det nasjonale målet om å redusere støyplagen med 25 prosent i forhold til 1999-nivå innen 2010 blir nådd.


Senterpartiet vil
•    legge til rette for økt bruk av biodrivstoff.
•    innføre minstekrav til andel biodrivstoff i oljeselskapenes totale drivstoffsalg.
•    ha stimuleringstilskudd for å få flere busser over på biodiesel.
•    fremme salg av nullutslippsbiler og hybridbiler gjennom skatte- og avgiftspolitikken.
•    at minst 5 større byer i Norge i løpet av en tiårsperiode skal ha gass som drivstoff for hovedtyngden av bussene og en vesentlig del av annen offentlig transport.
•    at man i løpet av en femtenårsperiode skal ha minst 15 gassdrevne ferjer og 15 andre gassdrevne skip, som for eksempel forsyningsskip, i drift i Norge.
•    økonomisk stimulere hydrogen som alternativt drivstoff til bruk i transportmidler. Det er særlig viktig å fremme overgang til hydrogenbusser i bytrafikk.
•    stimulere bykommuner til å etablere bilfrie bykjerner.
•    gi økonomisk støtte til utbygging av bybaner i de større byene.
•    ha en strategisk handlingsplan som inneholder de nødvendige virkemidlene for å innfri det nasjonale støymålet om å redusere støyplagene med 25 prosent i forhold til 1999-nivå innen 2010.
•    opprettholde de gunstige avgiftsreglene, tillatelsen til å kjøre i kollektivfelt og gratis parkering som gjelder for el-biler.


Posttjenester, mobilnett og breiband i hele landet

Posten skal fram
Senterpartiet mener at posttjenestene er en viktig del av den totale infrastrukturen i samfunnet og vil derfor arbeide for å stanse den pågående liberaliseringen på dette området. En liberalisering og deregulering av posttjenestene kan føre til store geografiske forskjeller i forhold til hvilke posttjenester som tilbys og prisene på tjenestene.

Senterpartiet mener at distribusjon av post skal være en infrastrukturtjeneste der samfunnet har et ansvar for å gi likeverdige tjenester over hele landet. Det er viktig at konsesjonskravene til Posten settes slik at dette kan oppfylles. Alle basistjenester (formidling av brevpost, aviser og blad i abonnement og lettgods inntil 20 kg) skal være tilgjengelig i alle kommuner.

Senterpartiet vil
•    opprettholde det postnettet vi har i dag.
•    at det skal være postombæring alle hverdager.
•    at det skal være like portotakster over hele landet.


Digital allemannsrett – breiband til alle – til lik pris
Senterpartiet vil ha en offensiv politikk for å utnytte de mulighetene som ny teknologi gir. Breiband er viktig infrastruktur i byggingen av dagens samfunn, og utbyggingen må ses på samme måte som når det offentlige i sin tid bygde ut strøm- og telefontjenester i hele landet. En digital allemannsrett, breiband til alle, vil gi folk og bedrifter større valgfrihet når det gjelder hvor en vil bo eller etablere seg.

Breiband opphever i stor grad de avstandsulempene som måtte eksistere. Teknologien gir store muligheter for næringsetablering og utvikling i hele landet. Offentlige og private tjenester kan tilbys like lett over hele landet. Breibandsnett kan gi bedre og lettere tilgjengelige helsetjenester, og gjennom telemedisin kan institusjonenes spesialistkompetanse nå helt ut til legekontor i kommunene. Breiband gir store muligheter innen utdanning, kunnskaps- og forskningsformidling, kultur og underholdning. Gjennom en lett tilgjengelig og åpen elektronisk offentlighet, og med nye former for deltagelse og diskusjon, er breiband også en demokratiserende teknologi.

For Senterpartiet er det et mål at alle husstander, private og offentlige virksomheter skal ha tilgang til et framtidsrettet høyhastighetsnett, og at det ikke skal være geografiske prisforskjeller. Det trengs en sterk satsing for å få en raskere utbygging, og det offentlige må ta sterkere styring over utviklingen for å sikre alle tilgang. Det må opprettes et fond for kommuner og fylker for å stimulere til raskere utbyggingstakt.

Senterpartiet vil
•    at alle husstander, private og offentlige virksomheter skal ha tilgang til et framtidsrettet høyhastighetsnett (6 Mbs) innen 2007.
•    at det ikke skal være geografiske prisforskjeller.
•    tilrettelegge de økonomiske midler til stat og kommune eller offentlig heleide selskap slik at alle husstander uansett beliggenhet får tilgang til samme framtidsretta høyhastighetsnett (6Mbs) til samme årlige avgift.


Mobiltelefoni
I dag har langt fra alle gode forhold for bruk av mobiltelefon. Spesielt gjelder dette spredt bebygd strøk, både på kysten og i fjellbygdene. Dette er en ulempe for næringsutøverne og i tillegg en sikkerhetsrisiko.

Senterpartiet vil
•    bidra til utbygging av mobilnettet i de områder der dekningen er for dårlig.

(langstring[linktoolbar.header] is not set)