Grønn Modernisering

Vedtatt av Senterpartiets landsmøte 2007

Grønn modernisering – en ny miljø- og klimapolitikk

 

De dramatiske klimaendringene vi har sett den siste tida viser at miljøproblemene er globale og menneskeskapte. Miljøpolitikken har så langt ikke greid å hindre økte klimautslipp, og samtidig ødelegges det lokale ressursgrunnlaget på land og til havs. Det private konsumet vokser, og vi er alle – mer eller mindre – vevd inn i livsmønster som virker negativt inn på miljøet. Alvoret i situasjonen krever nytenking og handling – lokalt, nasjonalt og globalt. Det betyr noe om våre handlinger er med på å bringe mer balanse eller mer ubalanse inn i den samlete miljøsituasjonen. Vi har et ansvar, og kommende generasjoner vil komme til å dømme oss hardt, om vi ikke bidrar til en radikal kursendring i dag.

 

Naturen er grunnlaget for alt liv og all aktivitet. Senterpartiet tar utgangspunkt i forvaltningstanken og har mennesket i sentrum i arbeidet med miljøvern. Det vi har i dag skal overlates til neste generasjon i bedre stand enn da vi overtok det. Vi har ettersom årene har gått fått stadig mer kunnskap om hvordan menneskelig aktivitet påvirker naturen, og vi har ressurser og teknologi til å gjøre noe med det. Senterpartiet vil gjennom GRØNN MODERNISERING bidra til bedre forvaltning, et riktigere forbruk, smart bruk av teknologi, bedre ressursutnytting, bevaring av natur og kulturlandskapet og levedyktige lokalsamfunn. Folkelig deltakelse og engasjement vil være bærebjelken i våre prioriteringer og vårt arbeid.

 

Senterpartiets bidrag til en Grønn modernisering er flersidig:

 

Først, ved å legge til rette for et tett forhold mellom menneske og natur i folks arbeidsliv, dagligliv og fritid. Ved å stimulere til mer nærkontakt og bruk av naturen kan forvalteransvaret i større grad ”komme av seg sjøl”.

 

For det andre vil vi opprettholde vår kritikk av en utvikling som oppfordrer til uhemmet forbruksvekst og tilrettelegge for en endring i forbruksmønstre.

 

For det tredje må vi vise politisk vilje til å utvikle og ta i bruk den teknikk som skal til for å redusere de miljømessige skadevirkningene av uttak, produksjon, transport og konsum til et bærekraftig nivå.

 

 

 

B. Senterpartiets miljøhistorikk – milepæler for Sp på miljøsiden

 

Senterpartiets miljøpolitiske historie starter med at flere og flere delte den svenske næringsmiddelforskeren Gunnar Borgstrøms bekymring for økende mat-arealknapphet og at flere så forurensingsalvoret i Rachel Carsons bok Silent Spring som kom i 1962/63.

 

Det er ingen tvil om at det er Per Borten som utgjør starten på miljøforståelsen i Senterpartiet, og det er han som statsminister som tar et framsynt initiativ til å etablere en miljøpolitikk i Norge. Det gjør han gjennom Ressursutvalget som han opprettet i 1968 og som avga sin innstilling til ham i mars i 1971 med Trygve Haugland som utvalgsleder. Utvalget foreslo tiltak mot forurensing, gjenvinning, bevaring av artsmangfold, jordvern og annet arealvern, samt oppretting av et eget naturressursdepartement (miljøverndepartement).

 

Men allerede våren 1969 ba Senterpartiets landsmøte om vurdering av opprettelsen av et eget naturressursdepartement, noe Venstre hindret. De ønsket ikke at regjeringen skulle utvides etter det vellykkede valget, og at Senterpartiet skulle få Norges første miljøvernminister. Dermed tilfalt den æren Arbeiderpartiet da de opprettet Miljøverndepartementet i 1972.

                         

Det er gjennom det nyorienterte programmet i 1973 at begrepet miljøvern første gang kommer inn i SPs partiprogram, og det brukes sammen med en radikal idé om en ressursøkonomi ”overordnet den nåværende markedsøkonomien”.

 

Senterpartiet målbar tidlig at ”nasjonale verdier må forvaltes nasjonalt”. Det hadde vi gjort i mange år når det gjaldt jordvernet som i planarbeidet ble løftet fram av Helga Gitmark som miljøvernminister i Regjeringen Korvald 1972-1973.  Den samme tankegangen gjennomsyret forvaltningen av tilsvarende sårbare natur- og miljøverdier helt fra starten av.

 

Miljøvernminister Rakel Surlien, i Regjeringen Willoch 1983-1986, skaffet Senterpartiet troverdighet innenfor det klassiske naturvernet – også i urbane kretser – på en måte som kan ha hatt avgjørende betydning helt fram gjennom EU-avstemminga i 1994. SP sørget for en bedre erstatning for grunneiere ved naturfredninger. Vi gjennomførte vellykkede forhandlinger om svovelutslippsreduksjon internasjonalt, noe som reduserte den sure nedbøren betraktelig. SP bidro til ny og bedre planlov og la fram Samlet plan for vassdrag.

 

Det kanskje viktigste SP gjorde, var å ta initiativet til Kulturlandskapskampanjen som pågikk på slutten av 1980-tallet. Den ble ”miljøvern på bondens vis” og satte fokus på forvaltningen av hele landet, i motstrid til et ”villmarksorientert” fokus som etter vår oppfatning er for snevert og ikke fanger opp den nærmiljøforbedringen som betyr svært mye for folk der de bor. Denne kulturlandskapssatsingen startet et miljøarbeid med utgangspunkt lokalt, og med lokalsamfunnet som mål.

 

I miljøvernminister Kristin Hille Vallas tid i Regjeringen Syse 1989-1990, stod klimagassutslippene sentralt. 11 internasjonale miljøavtaler ble reforhandlet i løpet av 13 mnd. Sp jobbet fram strengere krav til konsekvensutredninger av store prosjekter og nikkelforurensingene i Barentsområdet fikk fokus. Jordvernet sto sentralt i planbehandlingen, selv om det gikk i mot lokale ønsker om nedbygging.

 

I mars 2000 gikk sentrumsregjeringen av på en viktig miljøsak, fordi vi ikke godtok en svekking av forurensingsloven, slik et flertall i Stortinget da ville.

 

Senterpartiets miljøpolitikk har i posisjon og opposisjon vært en miljøpolitikk med mennesket i sentrum. Etter vårt økologiske helhetssyn har mennesket en naturlig plass innenfor et fremtidsrettet natur- og miljøvern. En grønn modernisering som ikke bygger på forvaltningstanken og mennesket i sentrum vil være mislykket.
1. Et moderne naturvern

 

Menneskenes fremtid er avhengig av at naturens samspill, produksjonsevne og mangfold opprettholdes. Samfunnet må forvalte ressursene til felles beste, i dag og på lang sikt. Ressursutnyttingen skal derfor være framsynt og bygge på et bærekraftig uttak av begrensede ressurser.

 

I dag skjer en storstilt utarming av det biologiske mangfoldet. Utrydding av dyre- og plantearter gir uopprettelige skader og setter verdens matvaresikkerhet i fare. Et samfunn som ivaretar og bygger på det økologiske, kulturelle og menneskelige mangfold er best rustet til å møte denne utfordringen.

 

Vern og beskyttelse av naturen er et nasjonalt ansvar og er nødvendig for å bevare det biologiske mangfoldet og menneskenes muligheter til å høste jordens fornybare ressurser. Samtidig er det avgjørende at forvaltningen baseres på erkjennelsen om at bærekraftig bruk av naturen ofte er den beste måten å verne om de biologiske verdiene. Det er derfor viktig å arbeide for at bruken skjer på en måte som i størst mulig grad beskytter mangfoldet, samtidig som de fornybare ressursene utnyttes. Jo mer skånsomt naturen utnyttes desto mindre er behovet for arealvern.

Noe av særpreget ved Norge og som særlig turistene verdsetter, er det velholdte kulturlandskapet. Mange steder i landet er aktiviteten i landbruket så sterkt redusert, at viktig kulturlandskap står i fare for å gro igjen. Tradisjonelt kulturlandskap er viktig som leveområde for mange truede arter. Ca 35 % av rødlisteartene finnes i kulturlandskapet. Det er også en utfordring at størstedelen av de sårbare og truede artene i kulturlandskapet finnes i utmarksområder som tradisjonelt har vært viktig i landbrukssammenheng, såkalte semi-naturale kulturlandskap.  Mange av disse områdene er ikke lengre i aktiv bruk og faller stort sett utenfor alle eksisterende virkemiddel.

En stor og voksende stamme av rovdyr er i ferd med å fortrenge beitebruken mange steder i landet. Dette har alvorlige konsekvenser for landskap og artsmangfold. Senterpartiet mener at stortingsflertallet ikke har tatt de uløselige konfliktene mellom aktiv beitebruk og stor rovdyrtetthet inn over seg. Senterpartiet vil kjempe for at det også i fremtiden skal være mulig å drive vår mest miljøvennlige matproduksjon over hele landet gjennom å redusere rovdyrtrykket og ha mer lokal forvaltning i rovviltpolitikken.

Naturressursene bør i størst mulig grad forvaltes av de som høster av og som har ressursgrunnlaget som basis for sitt virke. Forvaltningen må bygge på den kompetansen som finnes i de naturbaserte næringene og forankres gjennom demokratiske kanaler lokalt. Arealvern må gjennomføres slik at det er lokal forståelse for verneformål og vernetiltak.

Etter at de siste tiårs vernepolitikk har ført til et unødvendig høyt konfliktnivå, må vi innse at det trengs nye grep. Dagens situasjon er uholdbar og uverdig. For å utvikle en ny forvaltningsstrategi må det jobbes for å skape en felles forståelse hos de ulike aktører og samfunnsgrupper om hvilke utfordringer vi står over for, hvilke tiltak som er nødvendige og ulike måter disse kan gjennomføres på. Nøkkelen til løsning ligger i å skape gjensidig respekt og forståelse mellom de ulike gruppene. Omsorg og respekt for folks levesett, livsverk og daglige verdiskapingsmulighet i by og bygd må være bærebjelken også i miljøpolitikken. Dette er i tråd med moderne holdninger i naturvernet internasjonalt.

 

Riksrevisjonens undersøkelse har vist at myndighetenes arbeid med kartlegging og overvåking av biologisk mangfold og forvaltning av verneområder på langt nær er godt nok. Det er alvorlig når riksrevisjonen beskriver 30 prosent av verneområdene som truet fordi de ikke er fulgt opp med forvaltningsplaner og skjøtselstiltak. Viktige verneverdier er i ferd med å gå tapt. Kartleggingen av biologisk mangfold har heller ikke vært tilfredsstillende da arbeidet stort sett har gått ut på å systematisere og tilgjengeliggjøre eksisterende data, mens det har vært lite nykartlegging.

 

Senterpartiet mener at en ny naturmangfoldlov må sikre at det opprettes løpende og aktive prosesser som bidrar til gjensidig respekt og innlevelse i hverandres behov. Forvaltningen av verneverdiene må forankres lokalt for at den skal få en nødvendig legitimitet, samtidig som det sikres at det bygges opp tilstrekkelig kompetanse i den lokale forvaltningen.

 

Den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet innebærer en ny form for økosystembasert forvaltning av havområder. Den legger opp til systematisk overvåkning og oppfølging av havmiljøet, og innebærer at de ulike typene aktiviteter som fiskeri, oljevirksomhet og skipsfart, skal tilpasses hverandre og hensynet til miljøet i havområdene. Senterpartiet vil følge opp forvaltningsplanen for Barentshavet og aktivt delta i det igangsatte arbeidet med å få på plass tilsvarende planer for Norskehavet og Nordsjøen. Vi ønsker at det skal utarbeides lokale kystsoneplaner for områdene nær kysten.

 

Senterpartiet vil:

·         At Artsdatabanken må tilføres de midlene som er nødvendig for å registre og kartfeste det biologiske mangfoldet

·         Bekjempe fremmede arter som er kunstig innført i norsk natur og som forstyrrer den naturlige balansen i økosystemene

·         Styrke innsatsen med å bevare verneverdig kulturlandskap. Et aktivt landbruk over hele landet er viktig i dette arbeidet, men det må også sees på tiltak for å sikre kulturlandskapet i utmarksområder, områder som i dag ikke er i aktiv drift.

·         Forbedre verneprosessene gjennom å lovfeste at de skal gjennomføres i samarbeid med lokalsamfunn og grunneiere

·         Være tydeligere på hva som er formålet med vernet i de ulike områdene

·         Forbedre erstatningsordningene og innføre en ordning med næringsfond for berørte kommuner

·         Innføre automatikk i at det samtidig med vedtak om vern, bevilges penger til utarbeiding av forvaltningsplan og skjøtsel av området i årene som kommer

·         Overlate forvaltningen av verneområdene til den eller de kommunene som er berørt av vernet

·         La midlene som bevilges til skjøtsel og bruk av verneområdet gå direkte til vernemyndigheten, slik at denne kan vurdere om midlene skal brukes til stillinger eller tiltak

·         At vernede områder skal kunne nyttes til friluftsformål, tradisjonell høsting av ressurser og turistvirksomhet så lenge aktiviteten ikke forringer naturverdiene som vernet ble opprettet for å beskytte

·         Gjøre det attraktivt for grunneiere og lokalsamfunn med god forvaltning, skjøtsel og vern om norsk natur

 

 

 

2. Senterpartiet tar klimatrusselen på alvor

 

Senterpartiet mener Norge bør ha som mål å redusere våre totale klimagassutslipp i 2020 med minst 30 prosent i forhold til Norges Kyoto-forpliktelser.

 

Klimaendringene er den største utfordringen verden står overfor. Det er bred vitenskapelig enighet om at vi kan vente oss global temperaturøkning, heving av havnivået, endring i nedbørsmønstre og vindsystemer, tap av biologisk mangfold og forverra levekår, særlig i den fattige del av verden. For å stabilisere klimaet må de globale utslippene reduseres med 60-80 prosent, i følge FN’s klimapanel. I Kyoto-avtalen har Norge forpliktet seg til å ikke slippe ut mer enn 50,3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter (MtCO₂ekv) innen 2012. I dag er utslippene ca 55 MtCO₂ekv og uten nye tiltak vil utslippene vokse til 60 MtCO₂ekv innen 2010, ifølge lavutslippsutvalgets referansebane.

 

Senterpartiet vil kutte Norges utslipp med minst 30 % i forhold til vår Kyoto-forpliktelse innen 2020. Norges totale klimamål er dermed å redusere utslippene slik at de ikke overstiger 35 millioner tonn i 2020. For å gjennomføre dette vil vi bruke virkemidler både innenlands og internasjonalt. Utslippsreduksjoner som står for 7,5 MtCO₂ekv kan gjennomføres utenlands. Utslippene innenlands skal dermed ikke overstige 42,5 MtCO₂ekv i 2020. 

 

 

 

Norge må ta sin del av ansvaret

Alle land kan med rette hevde at deres utslipp bare utgjør en mindre del av den totale forurensingen i verden. Derfor er det viktig at det framforhandles ambisiøse og langsiktige internasjonale klimaavtaler. For å lykkes med dette er det avgjørende at velstående land som Norge er villige til å delta og at vi viser vilje til handling og praktiske resultater på hjemmebane. Norge har som oljenasjon et stort ansvar for klimaproblemet, samtidig har vi gode muligheter til å bidra med tiltak og ny teknologiutvikling som vil bringe verden nærmere en klimaløsning. Vi har kompetanse og økonomisk handlefrihet som gjør oss egnet til å påta oss dette lederansvaret. Norge forvalter dessuten betydelige fornybare ressurser som vannkraft, store land- og kystarealer og rent vann som gir store muligheter for å bidra globalt.

 

For at det skal bli enklere og billigere å kutte klimaforurensingen i fremtiden må vi endre strukturene som i dag fører til forurensing, samtidig som vi skaper miljøvennlige løsninger og alternativer. Noen av tiltakene som er nødvendige for å oppnå dette vil ha en kostnad som er høyere enn klimakutt i utlandet. Det er likevel nødvendig å ta kostnadene knyttet til for eksempel teknologiutvikling, utbygging av jernbane og ren energi nå for at det i fremtiden skal være lettere å kutte klimaforurensingen.

 

 

Løsningene finnes allerede

Myndighetene kan benytte flere virkemidler for å oppfylle våre klimaforpliktelser, blant annet Bruk av CO₂-avgift, offensiv bruk av forurensingsloven for å sikre bruk av den beste teknologien, statlig støtte til omlegging, effektivisering og rensing, frivillige avtaler med industrien, tilknytning til EU’s kvotesystem og det internasjonale kvotesystemet. Gjennom utarbeidelsen av sektorvise klimahandlingsplaner vil vi få et godt verktøy for å vurdere hvordan vi på best mulig måte kan kombinere bruken av virkemidler i alle sektorer. I flere sammenhenger vil det være hensiktsmessig å benytte flere tiltak rettet mot samme virksomhet eller samme sektor. Det kan for eksempel være aktuelt å både satse på kollektivtrafikk, vegprising og gi skattemessige incentiver til å velge de mest miljøvennlige bilene for å både redusere transportmengden og utslippene fra biltrafikken.

Norges utslippskutt skal komme både her hjemme og i utlandet. Dette skal vi gjøre gjennom å delta i de internasjonale klimamekanismene som finnes under Kyoto-avtalen. Norge skal være en pådriver for å sikre at disse mekanismene gir effektive utslippskutt globalt. I tillegg skal vi knytte oss til EUs kvotemarked. I de neste internasjonale klimaforhandlingene ønsker Senterpartiet at økt CO₂ binding i skog skal komme med i klimaregnskapet.

 

 

Uslippskutt i Norge

Den øverste grafen viser de historiske utslippene av klimagasser fordelt på de ulike sektorene. Den nederste grafen viser hvordan disse utslippene er forventet å utvikle seg i årene framover dersom vi ikke foretar oss noe.  Det er behov for å sette i verk flere tiltak for å snu utslippsveksten til en reduksjon. Under beskrives de tiltakene Senterpartiet mener det er viktigst å satse på i perioden fram mot 2020.

  

  

Kilde: NoU 2006:18. Et klimavennlig Norge

Historiske og fremskrevne årlige utslipp av klimagasser i referansebanen 1990 – 2050, samt mål for lavutslippssamfunnet i 2050.

Utslippskutt fra sokkelen

Olje- og gassvirksomheten offshore er den største utslippskilden av klimaforurensing i Norge og slipper ut om lag 14 millioner tonn CO₂ per år. Av dette står forbrenning av gass og diesel til energiformål for om lag 10 millioner tonn per år. Hele dette energiforbruket kan erstattes med ren kraftproduksjon.

 

Norsk sokkel har siden innføring av CO₂-avgiften redusert sine utslipp betraktelig, likevel har Senterpartiet som mål å redusere de gjenværende utslippene kraftig. Dette skal hovedsakelig skje ved at nye utbygginger og større installasjoner med lang levetid sikres ren kraftforsyning. Elektrifisering kan redusere utslippene med 4 MtCO₂ekv i forhold til referansebanen fram til 2020. Det vil si at totale utslipp fra sokkelen blir på 6 millioner tonn etter iverksatte reduksjoner i 2020. For å unngå kraftmangel og utslippsøkninger på land, må elektrifisering baseres på ny, ren kraftproduksjon, det vil si fornybar energi eller gasskraftverk med høg rensegrad. Petroleumsvirksomheten står for en stor del av det norske energiforbruket. Dette utfordrer kraftbalansen og krever at en ser nærmere på regulering av energiproduksjon, energibruk og kraftdistribusjon. Senterpartiet vil derfor vurdere å innføre et eget kraftregime for sokkelen, som inkluderer krav til utslipp, egenproduksjon av energi, kraftnett, og økonomiske virkemidler. Kraftregimets formål skal være å sikre egenproduksjon av kraft med ingen eller lave utslipp i petroleumsvirksomheten. Tiltak for å redusere utslippene fra petroleumssektoren skal ikke bidra til urimelig høye energikostnader for landbasert industri, næringsliv og husholdninger. Samtidig må det finnes løsninger for en effektiv utnyttelse av de samlede energiressursene.

 

Senterpartiet vil:

·         Vurdere å etablere et eget kraftregime for petroleumsvirksomheten

·         Videreføre CO₂-avgiften for offshorevirksomheten

·         Øremerke CO₂-avgiften offshore til et fond for elektrifisering av sokkelen

·         Stille krav om at alle nye, større utbygginger og forlengelse av større installasjoner skal være basert på ren, egenprodusert kraft

 

 

Fangst og lagring av CO₂

Gjennom en strategisk satsing for å få på plass fangstteknologi, frakt og lagring av CO₂ vil mulighetene for store utslippskutt øke betydelig. Gjennom innsats innen forskning og utvikling av CO2-renseteknologi er det et mål å få utviklet teknologi som er kommersielt interessant.

 

Industrien i fastlands-Norge har redusert sine utslipp av klimaforurensing, men det er likevel rom for å gjøre nye tiltak. Senterpartiet vil derfor arbeide for CO₂-rensing og utslippsreduksjoner fra allerede eksisterende prosessindustri. Gjennom rensetiltak på utvalgte steder med større punktutslipp er det mulig å redusere utslippene med om lag 4 MtCO₂ekv til totalt 14 millioner tonn i 2020.

 

Regjeringen er i ferd med å utvikle en verdikjede for CO₂, og er i gang med prosjekter for rensing av CO₂ på Kårstø og Mongstad. Ved å påse at utslippene fra alle gasskraftverk renses vil man sikre at eventuelle etableringer ikke fører til stor økning i klimaforurensingen. Vi forutsetter videre at all elektrisitetsproduksjon på fossilt brennstoff renses slik at disse ikke bidrar til klimagassutslipp i 2020. Dette representerer en reduksjon på minst 4,5 millioner tonn i forhold til referansebanen. Vi kan ikke regne med at 100% av utslippene fra elektrisitetsproduksjon vil reduseres med rensing selv om det settes krav om dette til alle gasskraftverk.

 

Senterpartiet vil:

·         Stille krav om CO₂-rensing på alle nye gasskraftverk   

·         Gjøre statlige investeringer i infrastruktur for CO₂

·         Ha et offentlig-privat samarbeid om implementering av fangstteknologi

·         På sikt skape forutsigbare rammebetingelser for CO₂-fangst, blant annet ved å videreføre arbeidet med å legge til rette for CO2 som tiltak for økt oljeutvinning og for eksempel gjennom en statlig kjøpsgaranti for CO₂

·         Inngå avtaler med industrien om utslippsreduksjoner

·         Arbeide for CO₂-rensing av store industriutslipp som raffineriene, Snøhvitanlegget på Melkøya, og de største utslippskildene i Grenland

 

 

En strategi for fornybar energi og energieffektivisering

Bruk av olje til oppvarming i boliger og næringsbygg kan erstattes med bioenergi, varmepumper, solfangere og fjernvarme. Dersom all bruk av fyringsolje til oppvarming fases ut, kan dette gi utslippsreduksjoner med over 3 MtCO₂ekv til totalt 3 millioner tonn til oppvarming i 2020. En slik utfasing bør ikke medføre økt bruk av elektrisk oppvarming. Det er derfor nødvendig med balanserte virkemidler, som sikrer overgang til miljøvennlige alternativer.

 

Norge har i alle år hatt rikelig tilgang til store mengder fornybar elektrisitet fra vannkraft. I tillegg har vi også Europas beste forhold for vindkraft. Senterpartiet vil at vi skal ta i bruk disse fornybare ressursene i større grad enn i dag og samtidig satse på energisparing og -effektivisering.

 

Senterpartiet vil:

·         Utfase fyringsolje og erstatte denne med fornybar varme. Dette skal skje gjennom å øke fyringsoljeavgiften gradvis for å sikre konkurranseevnen til fornybare varmeløsninger. Vi vil starte med å legge avgiften på svensk nivå

·         Gjøre overgangen til fornybare varmeløsninger mest mulig attraktiv for forbrukerne og næringslivet gjennom støtteordninger

·         Innføre krav om at det i nybygg over en viss størrelse (500 m²) benyttes oppvarmingssystemer basert på vannbåren varme

·         Styrke Enova gjennom videreføring av investeringsstøtte til fornybar varmeproduksjon, energieffektivisering og infrastruktur for fjernvarme

·         Satse på utvikling av industrielle verdikjeder for bioenergi fra norsk skogbruk i samarbeid mellom skogsamvirket, myndigheter og industri

·         Oppfordre kommunene til å sørge for reduserte lokale klimautslipp og konvertering til varme gjennom å utarbeide og gjennomføre egne kommunale energi- og klimaplaner

·         Øke tilgangen på fornybar elektrisitet gjennom produksjonsstøtte til vindkraft, mindre vannkraft, bioel, bølgekraft og tidevannskraft

·         Sørge for frigjøring av elektrisitet gjennom sparing og konvertering til andre kilder enn elektrisitet til oppvarming

·         Ta initiativ for at kraftlinjer med høy spenning (420 KV) skal legges i kabel der miljøkostnadene med luftspenn er store.

·         Kraftlinjenettet må opprustes for å redusere tap av kraft.

·         Vurdere om staten skal bidra til opprusting og kapasitetsøkning på linjenett slik at nye kraftprodusenter ikke må ta hele kostnaden med dette når kraften skal fram til forbrukerne.

 

 

Transportsektoren

Ved siden av petroleumsindustrien er det transportsektoren som står for den største klimaforurensingen, og utslippene vokser raskt. Senterpartiet mener utslippene fra transportsektoren må reduseres gjennom god samfunnsplanlegging, økt satsing på kollektivtransport og mer miljøvennlige kjøretøy. Vi forutsetter at transportsektoren reduserer sine utslipp med 2,5 millioner tonn til 15,5 millioner tonn CO₂ ekvivalenter i 2020.

 

Velfungerende lokalsamfunn med kort og trygg veg til butikk, skole, barnehage og andre servicefunksjoner reduserer behovet for transport. Senterpartiet vil legge stor vekt på tiltak som kan vri transportmønsteret bort fra økt transportvekst og over til kollektive løsninger. Gjennom aktiv næringspolitikk og en fremtidsrettet arealpolitikk kan vi bidra til en bedre balanse mellom arbeidsplasser og boliger. Nye bolig- og næringsområder i tettbygde områder skal tilrettelegges slik at folk kan reise kollektivt.

 

Biodrivstoff kan spille en viktig rolle i å redusere CO₂-utslippene fra transportsektoren. Senterpartiet er samtidig opptatt av at produksjon og transport av biodrivstoff ikke skal gi unødvendige miljøbelastninger, nedhugging av regnskskog, utarming av jordsmonnet eller fortrenging av viktig matproduksjon. Foreløpig blir det meste av biodrivstoffet importert. Senterpartiet mener at det største potensialet for bruk av biodrivstoff utløses dersom vi lykkes med å utvikle en nasjonal produksjon som baserer seg på restprodukter fra skogen, avfall og kloakk. Potensialet for biodrivstoff er stort, men råvaregrunnlaget er likevel begrenset. Derfor er det viktig å også ha sterkt fokus på mer utslippsvennlige konvensjonelle kjøretøy og nullutslippskjøretøy.

 

Senterpartiet vil:

·         Bygge dobbeltspor på jernbanen i intercity-triangelet på Østlandet og rundt de andre store byene

·         Utrede høyhastighetstog mellom Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Göteborg,.

·         Ha tiltak som reduserer bilbruken og stimulerer til bruk av kollektivtransport i større byområder, blant annet vegprising

·         Øke antall avganger i kollektivtransporten i de ti største byene, blant annet ved å øke midlene til drift av kollektivtrafikken, sette krav om at framkommeligheten for kollektivtrafikken bedres og at det innføres restriksjoner for bilkjøring i sentrum

·         Utvikle bruken av bestillingstransport og tilbringertjeneste i spredtbygde strøk

·         Innføre en global flyavgift til gode for FN-finansiering

·         Stille krav til drivstofforhandlerne om at 5,75 prosent av drivstoffet skal være biodrivstoff innen 2010 og bidra til at andre generasjons biodrivstoff kan produseres så fort som mulig

·         Stille krav til bilforhandlerne om at minst 1 prosent av nybilsalget skal være nullutslippsbiler (elbiler eller hydrogenbiler) innen 2010, og 5 prosent innen 2020

·         Gjennom avgiftspolitikken sørge for at utslippsnivået på alle nye biler skal være under 120g CO₂ per km i 2020

·         Ha en sterkere satsing på å bygge gang- og sykkelveger og sørge for at det er gang- og sykkelveger rundt alle landets skoler

·         Utarbeide en handlingsplan for å overføre mer gods fra veg til bane og sjø, som legger til rette for helhetlige transportløsninger

·         Ha flere gassdrevne ferjer, forsyningsskip og andre skip

·         Stille krav til miljøvennlig drivstoff ved innkjøp og anbud i det offentlige på alle nivå.

·         Arbeide for å få etablert en egen ordning for å støtte utbygging av mer miljøvennlige transportløsninger, på samme måte som Enova i dag gir støtte til tiltak som reduserer energibruken ved stasjonære anlegg. Et Transnova skal gi tilskudd til prosjekter som faktisk bidrar til reduserte utslipp og bør finansieres gjennom drivstoffavgiftene og statlig fond.

 

Landbruk

Jordbruket står for 9 % av klimagassutslippene i Norge, lystgassutslippene alene står for 4 %. Det finnes flere tiltak som kan bidra til å redusere forurensingen og samtidig bidra til å løse andre samfunnsoppgaver. Metan fra husdyrgjødsel kan brukes til å produsere varme og strøm i en biogassreaktor. Dersom også matavfall blandes inn, reduseres også utslipp og lagringsproblematikk i avfallssektoren. Vi forutsetter at landbruket klarer å redusere sine utslipp med 0,5 millioner tonn innen 2020.

 

Riktig forvaltning av skog og økt bruk av treprodukter til bygg, møbler, energi og annet vil ha stor betydning i klimasammenheng. Det er viktig at vi bruker de muligheter som et aktivt skogbruk og økt bruk av treprodukter gir og at dette innarbeides i kvotesystemet og blir med i klimaregnskapet.

 

Senterpartiet vil:

·         Sørge for utvikling og etablering av biogassanlegg

·         Stille krav til nedmolding av husdyrgjødsel og bedre spredeutstyr

·         Stimulere til blant annet tilskuddsordninger til varmegjenvinning fra husdyrhold.

·         Stimulere til skogplanting, skogpleie og økt bruk av skogressursene

·         At CO2-binding i skog og trevirke skal med i klimaregnskapet.

 

Oppsummering

De tiltakene som er beskrevet gir reduksjoner innenlands på 18 millioner tonn innen 2020 i forhold til referansebanen, ned til et totalt utslipp på 42,5 millioner tonn CO₂ ekvivalenter. Det er behov for ytterligere 7,5 millioner tonn for å nå målet på 30 % reduksjon innen 2020, disse forutsetter vi at kommer på plass gjennom de internasjonale kvotemekanismene.

3. I tet på miljø – vårt fremste næringsmessige fortrinn

 

Senterpartiets visjon er at miljø skal være et konkurransemessig fortrinn for norsk industri og næringsliv. Miljøvennlige produkter og produksjoner, med minst mulig forurensing og energibruk, vil være en viktig konkurransefaktor i markeder som stiller stadig høyere miljøkrav. Norge skal være i tet for en slik utvikling. Vår verdiskaping vil og skal ikke overleve fordi vi stiller dårligere miljøkrav enn andre, men fordi vi skal gå foran på en rekke områder og ha fremtidsrettede løsninger.

 

Mange av våre miljøutfordringer må løses ved hjelp av bedre teknologi og nye produksjonsmetoder. I dette ligger store eksportmuligheter for teknologimiljøene. Norge må posisjonere seg offensivt for å ta del i veksten i dette internasjonale markedet. En styrking av FoU-arbeidet, både igjennom en mer målrettet innsats og gjennom økte bevilgninger vil være nødvendig for å lykkes. Et norsk senter for energi- og miljøteknologi, som kobler forvaltning, næringsliv og FoU-miljøene, vil styrke utvikling, forskning og kommersialisering av miljøteknologi og gjøre norsk miljøteknologi mer kjent. 

 

Norsk næringsliv har konkurrert ved hjelp av rimelig og rikelig tilgang på naturressurser, eksempelvis tømmer og elektrisitet, og god tilgang på kompetanse, kapital og teknologi. Dette har alltid skjedd i et samspill med myndighetene, som har vært alt fra en passiv tilrettelegger til en aktiv deltaker i dette. Statlig medvirkning og tilrettelegging vil være svært viktig for å lykkes også i fremtiden. Senterpartiet vil at staten både skal være en aktiv medspiller for å nå mål gjennom tilrettelegging, samtidig som pålegg, grenser og krav er svært viktige virkemidler for å bringe utviklingen i riktig retning. Som stor innkjøper av varer og tjenester på en rekke områder har det offentlige også store muligheter til å bidra til miljøutvikling i leverandørbedriftene, gjennom ambisiøse kravspesifikasjoner.

 

Det er viktig å beholde prosessindustrien i Norge. Nedlegging av denne virksomheten vil være svært dårlig miljøpolitikk, da vi må anta at den samme produksjonen vil finne sted et annet sted, sannsynligvis med langt høyere miljøutslipp. Norsk prosessindustri må utvikles til verdens reneste og mest energieffektive – dette vil gi næringen et solid eksistensgrunnlag også i fremtiden. 

 

I tillegg til å ta et nasjonalt krafttak for miljøet, bør Norge ta et internasjonalt ansvar for utvikling av nye energi- og miljøprosjekt verden over. Den store kapitalbasen som Norge har opparbeidet seg gjennom sine oljeressurser gir oss en unik mulighet til å ta dette ansvaret.

 

Senterpartiet vil:

·         Stille strenge utslipps- og energieffektivitetskrav til norsk næringsliv

·         At Norge skal være verdensledende på CO2-fangst og -håndtering, gjennom storstilt satsing på forskning og utvikling, og teknologisk og økonomisk samarbeid med private utbyggere

·         Satse målrettet på utvikling og kommersialisering av miljøteknologi i stor skala. Øke bruken av OFU- og IFU-kontrakter (hhv offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter) for utvikling og kommersialisering av miljøteknologi. Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge er viktige aktører i dette

·         Etablere et norsk senter for energi- og miljøteknologi i tilknytning til NTNU/Sintef og bruke dette i en målrettet satsning på utvikling og kommersialisering av miljøteknologi.

·         At staten skal stille høye miljøkrav ved innkjøp av varer og tjenester, og slik bidra til at leverandørene utvikler seg i miljøvennlig retning

·         Stimulere næringslivet til bruk av den miljømessig beste tilgjengelige teknologien (BAT ”best available technology”) gjennom avgiftssystemet. Miljøavgifter må fungere som en positiv stimulans til bedrifter som ligger i forkant av utviklingen

·         Vurdere å opprette et miljøfond med mandat til å investere i energi- og miljøprosjekter internasjonalt.

 

Verdens mest miljøvennlige landbruk

Landbruket forvalter 96 % av landarealet i Norge gjennom jordbruk, skogbruk og utmark. Matproduksjon i Norge sikrer trygg mat, og skjøtsel av kulturlandskapet er viktig for det biologiske mangfoldet og skogen gir råstoff til fornybar energi. Dette er verdifulle ressurser som vi må ha en langsiktig forvaltningsstrategi for å ta vare på.

 

I et stadig tøffere globalt matvaremarked, der fokuset på pris og volum er svært sterkt, er det avgjørende for norsk landbruks fremtid å skille seg tydelig fra det europeiske og det amerikanske industrilandbruket. Norsk landbruk har et godt utgangspunkt for å drive miljøvennlig på grunn av landets klima og topografi, spredt småskalaproduksjon, store utmarksressurser, stor miljøbevissthet i næringen og et godt utbygd forsknings- og rådgivningsapparat. Senterpartiet vil ta tak i et godt utgangspunkt og videreutvikle det til verdens mest miljøvennlige landbruk.

 

Senterpartiet vil:

·         Hindre nedbygging av dyrka jord

·         Sørge for at alle grovfôretende husdyr skal ut på beite og at det er beitedyr over hele landet. Beitebruken og utmarkslandbruket skal videreutvikles blant annet gjennom økte beitetilskudd

·         Satse på bioenergi. Det vil bidra til bedre lønnsomhet i landskapspleie og -rydding

·         Redusere avrenningen av fosfor og nitrogen gjennom riktigere gjødsling og mindre bruk av kunstgjødsel og ved å stimulere til redusert jordarbeiding i utsatte områder

·         Sikre Norges unike plantehelsesituasjon

·         Redusere bruken av kjemiske plantevernmidler og finne gode alternativer

·         Beholde Norges strenge godkjenningskrav til plantevernmidler, uavhengig av EUs eventuelt mindre restriktive regelverk

·         Sørge for at satsingen på økologisk landbruk bidrar til å utvikle hele norsk landbruk i en mer miljøvennlig retning

·         Videreføre den restriktive politikken når det gjelder genmodifiserte organismer og blant annet ha nullgrense for innblanding av GMO i såvarer

·         Ta en lederrolle internasjonalt når det gjelder å bevare unike genressurser

 

 

Flåtefornyelse

Den maritime næringen og fiskeriene er landets to største næringer etter petroleumsvirksomheten. En høy miljøstandard i flåten vil være et viktig konkurransefortrinn i tiden fremover. I dette ligger også store muligheter for norske maritime leverandører, både utstyrsindustri og teknisk tjenesteyting (design, FoU, klassifisering etc). Leverandører langs hele kysten eksporterer varer og tjenester i verdensklasse, og har stor betydning for verdiskaping og sysselsetting. 

 

I dag preges deler av kystfrakteflåten og kystfiskeflåten av høy snittalder og svak økonomi. Dette medfører unødvendige miljøbelastninger og redusert konkurranseevne i et marked hvor miljøstandarder spiller en stadig større rolle. I en situasjon med økende global konkurranse er det maritime næringsmiljøet ett av de områdene der Norge har best forutsetninger for å styrke sin posisjon ytterligere, og der mulighetene for sysselsetting og verdiskaping også i fremtiden er lovende. Flåtens miljøutfordringer er en gylden mulighet for næringsmiljøet på land.  

 

Senterpartiet vil videreutvikle fiskeflåten, kystfraktefarten og den maritime leverandørindustrien, gjennom flåtefornyelse og målrettede tiltak for høy miljøstandard i drift og operasjon. 

 

Senterpartiet vil

• Etablere et program for flåtefornyelse innen kystfiske- og kystfrakteflåten i Innovasjon Norge
• Bruke utviklingskontrakter og utforming av miljøstandarder for aktivt å bidra til nyskaping i næringen 
• Utvikle gode finansieringsordninger for maritime eksportprodukter
• Videreføre NO_x-reduksjonsprogrammet, og samtidig ha valgfrihet for næringslivet til å inngå avtaler med staten om utslippsreduksjoner gjennom næringslivets NO_x-fond
• Forby bruk av tungbunkersolje.

 

Oljevernberedskap

Fortsatt oljeaktivitet forutsetter satsing og utvikling av oljevernberedskapen.

 

Senterpartiet vil:

• Desentralisere og styrke oljevernsberedskapen langs hele norskekysten
• Gi økonomisk støtte til forskning på teknologisk utvikling innenfor oljevernberedskapen som bidrar til å styrke beredskapen i høy sjø.

 

4. En betydelig strengere kjemikaliepolitikk enn EU

 

Helse- og miljøfarlige kjemikalier fører i dag til helseskader hos mennesker og til skader på miljøet og økosystemene. Flere hundre tusen arbeidstakere er utsatt for helseskadelige kjemikalier på jobben som kan føre til sykdom. Forbrukere utsettes for helse- og miljøskadelige kjemikalier i produkter de kjøper, og kan blant annet bli utsatt for allergier, kreft og ufrivillig barnløshet. Miljøgiftene hoper seg opp i næringskjedene, blir transportert med luft- og havstrømmer, og vi finner dem igjen langt fra utslippskildene, ikke minst i de sårbare økosystemene i Arktis.

 

Vi har fått økt kunnskap om kjemikalier og deres kortsiktige virkninger, og vi har grepet tak i noen av de gamle miljøsyndene, men vi kjenner alt for lite til hva som vil bli fremtidens effekter av vår aktivitet. Dette taler for en føre var holdning og -handling i politikken. Dette begrepet utfordres stadig av EU og Verdens handelsorganisasjon (WTO). Likevel har vi et ansvar for å vise politisk mot og synliggjøre de valgene vi står overfor. Selv om våre valg i første omgang vil bli kjent ulovlige, er vi trygge på at fremtiden vil dømme oss andreledes.

 

Ved inngåelse av EØS-avtalen ble Norge underlagt EU’s felles kjemikaliepolitikk. Norge fikk flere unntak fra EU’s regler for å kunne ha et mer restriktivt regelverk, men utviklingen av nytt norsk regelverk stanset opp. De fleste unntakene Norge hadde ved inngåelse av EØS-avtalen har blitt fjernet ved at EU etter hvert har hevet sitt beskyttelsesnivå til det nivået Norge har ønsket.

 

Senterpartiet mener Norge fortsatt skal være et foregangsland og utvikle eget regelverk som ligger betydelig foran EU’s på dette området. Mange av de farligste kjemikaliene er laget med vilje, solgt med vilje og brukt med vilje. Ofte er det noen få store multinasjonale selskaper som står for mesteparten av produksjonen, og det finnes som regel muligheter til å bytte ut stoffene med mindre farlige erstatninger. I mange tilfeller vil forbud være det mest effektive tiltaket. Vi må også skaffe oss sikkerhetsmekanismer som gjør at det ikke stadig dukker opp nye, farlige stoffer.

 

Det må bli lettere for forbrukerne å skaffe seg informasjon om hvilke farlige stoffer som finnes i ulike produkter. Det er derfor nødvendig med bedre merking av varer og lettere tilgjengelig produktinformasjon. Barn og unge er ofte spesielt sårbare for miljøgifter. Det er svært viktig å føre en politikk som får miljøgifter ut av verdikjeden allerede i utgangspunktet. Videre må produktkontrollen styrkes slik at ulovlige og miljøskadelige stoffer i produkter blir oppdaget og stengt ute fra markedet.

 

Senterpartiet mener det må gjennomføres betydelige skjerpelser i kjemikaliepolitikken for å skape et giftfritt miljø. EU’s nylig vedtatte REACH-forordning er et fremskritt i forhold til dagens regler, og vil gi oss en bedre oversikt over hvilke stoffer som brukes. Dette regelverket har likevel på langt nær blitt så godt som Norge har ønsket. REACH har blitt for svakt blant annet når det gjelder krav om å fase ut de farligste kjemikaliene. Senterpartiet mener Norge må fortsette sitt arbeid med å forby farlige og uønskede stoffer, blant annet den bromerte flammehemmeren deka-BDE og fluor-miljøgiften PFOS, selv om disse fortsatt blir lovlige i EU.

 

Deka-BDE

Bromerte flammehemmere brukes blant annet i elektroniske produkter, som TV, mobiltelefon og datamaskiner, for at de vanskeligere skal ta fyr. De brukes også i tekstiler, byggematerialer, maling og i plast i transportmidler. Det er fullt mulig å erstatte- eller å lage produkter uten disse stoffene. Mesteparten av de bromerte flammehemmerne slipper ikke løs i miljøet før produktene havner i søpla. Men det er også funnet spor av dem f. eks i støv på datamskjermer inne i hus. Mange bromerte flammehemmere er alvorlige miljøgifter som hoper seg opp i næringskjedene og som kan føre til leverskade og skader på nervesystemet. Våren 2003 ble det funnet rekordhøyt innhold av bromerte flammehemmere i Mjøsørret. De finnes i torsk langs hele norskekysten og i bunnsedimenter, foruten i Arktis.

 

I 2004 ble de bromerte flammehemmerne penta- og okta-BDE forbudt i både Norge og EU.  Det var forventet at EU skulle forby deka-BDE i elektriske produkter gjennom det såkalte RoHs direktivet, men det ble i ettertid unntatt fra direktivet. Senterpartiet mener Norge på selvstendig grunnlag skal innføre et varig forbud mot deka-BDE.

 

PFOS

PFOS er en fluorholdig miljøgift vi har blitt klar over de siste årene. Den finnes blant annet i brannskum, impregneringsmidler og tekstiler. En undersøkelse har vist at flere typer allværsjakker inneholder slike flourerte miljøgifter. Disse er svært vanskelig nedbrytbare og bygger seg opp i kroppen hos fisk, fugl, dyr og mennesker. De har vist seg å skade forplantning og hormonfunksjoner hos pattedyr. EU har varslet et forbud mot PFOS, og det er svært viktig at dette forbudet blir så omfattende som mulig. Hvis ikke, mener Senterpartiet vi må innføre et eget forbud i Norge.

 

Transfett

Transfett er en spesielt helseskadelig fettype som forekommer noe naturlig, men i stor grad i industrielt framstilt mat som kjeks kaker og bakevarer, og i frityrstekt mat. Transfett er billig å bruke og gir produktene lang holdbarhet. Det er fullt mulig å erstatte transfett med andre, sunnere fettyper. I Danmark har myndighetene fastsatt en maksimumsgrense for innhold av transfett i matvarer på 2 prosent. I New York er det totalforbud. I Norge er det motstand mot både å fastsette en maksimumsgrense og å kreve merking av matvarer med transfett fordi dette vil komme i strid med EU’s regelverk. Senterpartiet mener faren for helseskader må ha avgjørende betydning, og at vi bør forby innblanding av transfett slik New York har gjort.

 

Avfall

Vi har i de senere årene fått bedre systemer med kildesortering og gjenvinning av avfall. Det er likevel et stort problem at den totale avfallsmengden øker betydelig år for år og mye avfall legges fortsatt i deponi. Store mengder norsk avfall eksporteres til Sverige for energigjenvinning fordi svenskene har en bedre vannbåren infrastruktur og lavere sluttbehandlingsavgift enn hos oss. Å forbrenne norsk avfall i Norge vil både redusere utslipp ved transport og gi oss tilgang på sårt tiltrengt energi.

 

De siste 20 årene har mengden husholdningsavfall økt med 90%, mens den økonomiske veksten har vært på 60%. Dette kan tyde på at vår økonomiske vekst blir stadig mer ressurssløsende. Avfall må i enda større grad betraktes som en ressurs og et utgangspunkt for produksjon og verdiskaping. Frem mot innføringen av deponiforbudet må det gjennomføres en lang rekke tiltak for å øke gjennvinningsgraden både for materialer og energi. Gjennom aktiv regulering og avgiftssystemet må det lages rammebetingelser som sikrer at dette skjer.  Innføring av kildesortering i alle kommuner vil være et viktig virkemiddel. Det er svært utilfredsstillende at en by som Oslo ikke sorterer husholdningsavfallet i mer enn to fraksjoner.

 

Også forbrukersiden må i fremtiden bære et større ansvar for at avfallsmengden reduseres og blir mer miljøvennlig. Det må legges aktivt til rette for produkter og forbruk som ikke fører til økte avfallsmengder. Opplysning og fokus på dette fra myndighetenes side vil ære viktig. Videre henvises det til siste kapittel om forsvarlig vekst og riktig forbruk.

 

Mengden farlig avfall på avveie er stor. Årlig blir om lag 100 000 tonn farlig avfall ikke behandlet etter regelverket. Det betyr at dette kan ha blitt blandet med vanlig avfall, sluppet ut i kloakken eller dumpet direkte i naturen.

 

Senterpartiet vil:

• Sørge for at verdiskapingen i Norge i fremtiden så langt som mulig skal være uten utslipp av miljøgifter
• Kreve unntak/skjerpelser i forhold til REACH-forordningen, blant annet for å kunne forby alle de mest helsefarlige stoffene når det finnes mindre farlige alternativer
• Ha varig forbud mot den farlige bromerte flammehemmeren deka-BDE
• Forby den fluorerte miljøgiften PFOS
• Forby bruk av transfett etter modell fra New York.
• Kreve bedre offentlig tilgjengelig informasjon for forbrukere om hvilke farlige stoffer som finnes i ulike produkter.
• Bedre og mer fullstendig merking av produkter som inneholder skadelige kjemikalier.
• Intensivere innsatsen med å rydde opp i forurenset jord spesielt i barnehager og på lekeplasser
• Sørge for fortgang i arbeidet med opprydning i forurenset sjøbunn i de mest forurensede områdene
• Sørge for forsvarlig sluttbehandling av restavfall gjennom energigjenvinning i anlegg med strenge krav til utslipp. Det må bygges forrenningskapasitet til å håndtere norsk avfall i Norge.
• Stimulere til å opprette flere gjenvinningsbedrifter, blant annet for klesavfall, kompositter og plastavfall
• Intensivere arbeidet med å redusere avrenning fra kloakk og landbruk til særlig utsatte vassdrag og ha en særskilt satsing på naturbaserte renseanlegg.
• Alt våtorganisk avfall skal utsorteres for å skape et marked for gjenvinning.
• Redusere mengden farlig avfall på avveie gjennom å utvide systemene for forhåndsbetalte returordninger, utarbeide kommunale planer for håndtering og mer tilsyn for etterlevelse av regelverket og aktivt informasjonsarbeid.

 

5. Forsvarlig vekst og riktig forbruk

 

Med økt vekst følger økt forbruk, nasjonalt og internasjonalt. De industrialiserte landene tok på seg et spesielt ansvar for å sikre bærekraftig forbruk og produksjon allerede på verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling i 1992 – Agenda 21. Bærekraftig utvikling innebærer en aksept av at utviklingslandene skal ha anledning til å øke sin velstand og sin velferd, samtidig som vi i det 21. århundre skal holde oss innen naturens bæreevne. Det har enda ikke blitt noen snuoperasjon.

 

I den rike delen av verden har vi fått mer kunnskap om miljøbelastninger og trender, samtidig som klimapåvirkning, belastning på jord- og vannressurser, avfallsmengder og miljøgiftproduksjon øker. Og selv om mange mennesker i fattige land har fått økt velstand, er det langt igjen, og gapene mellom de som har og de som ikke har, øker.

 

Den internasjonale handelen, og den internasjonale arbeidsdelingen kan bidra til mer effektiv utnyttelse av ressursene, men den øker også forbruket og transportbehovene, og dermed klimautslippene. Den økonomiske globaliseringen bidrar sammen med omfanget av dagens teknologiske muligheter og økonomiske aktivitet, til at vi i den industrialiserte verden kan få stadig billigere varer. Og dette skjer uten at vi i dag merker nevneverdig den overutnytting av natur og mennesker som det medfører i andre deler av verden og for kommende generasjoner.

 

I Norge har vi opplevd en formidabel forbruksvekst, og med den økt avfallsproduksjon. På tross av at vi har blitt flinkere til å gjenvinne avfallet, har det vi kaster økt fra ca 250 kg per person årlig på 1990-tallet til omtrent det dobbelte i dag. Matavfallet utgjør fremdeles ca 1/3 av husholdningsavfallet.

 

Årlig brukes det 30 mrd. kroner i Norge til markedsføring for å styrke og øke vårt forbruk. Samtidig ser vi at produktene får stadig kortere levetid, og reparasjon begynner å bli et verneverdig ord og et ukjent begrep. Viktige arbeidskraftressurser går til å øke forbruket framfor å reparere varer og styrke de tjenester som kan gi bedre velferd.

 

Risikoen ved økt internasjonal handel, og industrialisering og kommersialisering av økosystemene og naturen, merkes i stadig økende grad. Spredning av smittestoffer med mat, eksponentiell økning i antall nye kjemikalier i industri og industriell matproduksjon, og genmodifisering har konsekvenser som vi ikke kjenner til i dag.

 

Senterpartiet vil bidra til å snu trenden, ikke gjennom en moralistisk tilnærming, men gjennom en dugnad der et folkelig engasjement gir politisk mandat til sterkere virkemidler og tilrettelegging for en endring i forbruksmønstre. Tiltakene skal og vil rette seg både mot teknologiforbedringer og innovasjon og mot endret adferd.

 

Gjennom de siste årtiene har vi sett et stadig økende engasjement for å jobbe for alternativer. Vi har hatt entusiastiske enkeltpersoner, organisasjoner og kommuner som har tatt ledelsen. Det er viktig å styrke og spre et slikt engasjement.

 

Å snu trenden, til gode for kommende generasjoner og for å skape rom for at den fattige delen av verden kan øke sin materielle velstand, vil kreve endringer i adferd for eksempel i retning:

• Fra økt velstand til økt velferd
• Fra privat og materielt forbruk til fellesgoder og fellestjenester
• Fra forbruksvekst til tid og livskvalitet
• Fra lang reiseveg til kortere kretsløp og nære løsninger
• Fra risiko til føre var og bedret trygghet

 

Senterpartiet vil:

 

Investeringer for riktigere forbruk

·         At Staten skal redusere sine flyreiser med 10 % i 2009. Gjennom satsing på bredbånd og telekonferanseutstyr kan sparte reiser i staten i 2009 brukes på IKT satsing i 2008

·         Oppfylle de nye energikravene til bolig- og næringsbygg

·         Ha miljøriktige krav ved offentlige innkjøp og investeringer, og om nødvendig tøye grensene for internasjonale konkurransekrav til gode for miljø og fordeling

·         Legge til rette for lokal matproduksjon, samt utvikling og bevaring av lokal matkultur og kunnskap

·         Legge til rette for to-prissystem på energiforbruk, vannforbruk, avfall med mer, for å skille på basisbehov og luksusbehov

·         Gjeninnføre og utvide områder der pantesystem og ombruk kan redusere materialbruk og forurensing

·         Arbeide for gjenbruk av bygninger og bygningsmaterialer

·         Ha insentiver for å etablere reparasjonspraksis for eksempel gjennom momsfritak på reparasjonstjenester og krav om dele- og reparasjonsgaranti

·         Redusere reklamepresset gjennom miljøavgift der deler av avgiften går til informasjon om ikke-materielt forbruk og bærekraftig forbruk

·         Utforme et system der man aktivt må registrerer seg for å motta uadressert reklame på dør og i postkasse. Et slikt system skal også gjelde gratisaviser.

 

Mer rettferdig forbruk

·         At staten og kommunene gjør rettferdige innkjøp, som solidaritetshandling og for å spre kunnskap om prosesser som hindrer velstandsmessig utvikling i utviklingsland

·         Gjennomføre Soria Moria-erklæringens tiltak innen handel og bistand. Dette er virkemidler som vil styrke den globale fordelingen

·         Innføre en global flyavgift til gode for FN-finansiering

·         Forby import av regnskogtømmer som ikke er sertifisert eller som ikke er fra et bærekraftig skogbruk

 

Styrke engasjementet for lokal Agenda 21 og livskraftige kommuner

·         Identifisere insentiver som skal til for at kommuner, fylkeskommuner og statlige etater skal sette i gang med å bli Miljøfyrtårn

·         Stimulere kommunene til å utarbeide lokale energi- og klimaplaner

·         Ha lokale avfallsdugnader med sikte på å redusere avfallsmengder og øke sortering og gjenvinning

·         Igangsette en ENØK- konkurranse mellom kommunene, der de blir målt på spart strøm i forhold til offentlig bygningsmasse.

·         Innføre miljøindikatorer som en del av kommunenes KOSTRA- rapportering.

 

Ha bedre kunnskap og veiledning

·         Ha økt bruk av produkttester for å fastslå hvilke stoffer produktene inneholder

·         Ha forbrukerveiledning med vekt på miljøriktig forbruk, alternativer til materielt forbruk og mer rettferdig forbruk

·         Miljøkompetanse som del av kompetanseoppbygging i både arbeidslivet og utdanningssystemet

·         Styrke forbrukerombudets virkemidler til også å gjelde rettigheter som ”miljøforbruker”

 

- At Senterpartiet selv skal bli miljøfyrtårn i løpet av 2007