Du er her:

GRUNNSYN – VERDIER – HISTORIE

Ansvar og fellesskap Vi har Nittedal til låns Et sosialliberalt parti i det politiske sentrum Program for å tydeliggjøre vår politikk

 

Senterpartiet har røtter i den demokratiske venstrebevegelsen på 1800-tallet og i Bondepartiet som ble stiftet i 1920. I dag er partiet et sosialliberalt sentrumsparti. Senterpartiets grunnsyn hviler på tre ideer: Ansvarsideen, fellesskapsideen og forvalterideen.

 

Ansvar og fellesskap

 

At vi mennesker har og tar ansvar, er en forutsetning for et godt liv for hver enkelt av oss, og et vilkår for at det samfunnet vi er en del av, er et godt samfunn å leve i. At vi tar ansvar, er en betingelse for at samfunnet skal gi enkeltindividene vekstvilkår og forutsetninger for et godt liv. Ansvarsbevisste mennesker er grunnlaget for stabile og trygge samfunn. Kravet om å ta ansvar, er først og fremst et krav til hver enkelt av oss. Men vi har ikke bare ansvar for oss selv og våre aller nærmeste.

 

For Senterpartiet er det grunnleggende at vi har et ansvar sammen med de andre vi lever i samfunn med. Begrepet dugnad illustrerer noe av dette. I dugnaden viser vi nettopp viljen og evnen til å ta ansvar, til å gjøre noe sammen, for hverandre og for andre. Nettopp ved å inngå i fellesskap med andre kan vi utvikle oss, ta vare på hverandre, og sammen skape den styrken og innsikten som er forutsetningen for at vi skal løse alle utfordringene vi møter.

 

Vi har viktige lokale utfordringer både når det gjelder økonomi, miljø, barns oppvekstvilkår, utdanning, yrkesliv, pleie og omsorg. Her må vi sammen ta ansvar, gjennom kommunen. Men også gjennom de frivillige organisasjonene. Det beste resultatet får vi når kommunen og de frivillige foreningene jobber sammen og supplerer hverandre.

 

Ordet kommune betyr fellesskap. Det er det kommunen er til for: At vi sammen skal løse våre felles utfordringer, til det beste for hver enkelt av oss og for det fellesskapet som vi utgjør i lokalsamfunnet vårt i Nittedal og Hakadal. Dette er formålet med kommunen vår.

 

Vi har Nittedal til låns

 

For Senterpartiet er det avgjørende at ansvarsideen og fellesskapsideen kombineres med en tredje ide: Forvalterideen. Vi har overtatt naturen, kulturlandskapet og lokalsamfunnet vårt etter dem som levde her før oss. Det er deres ideer, deres arbeid og deres tilknytning eller kjærlighet til bygda som har gjort dalen vår til det den er. Vi har Nittedal til låns. Vi har lokalsamfunnet til låns av de generasjonene som kommer etter oss. Da er det vår plikt å levere samfunnet, naturen og kulturlandskapet videre til dem, i enda bedre stand enn det var da vi overtok. Forvalterideen er en viktig forutsetning for meningsfull vekst og framgang.

 

Det er viktig å huske på at livet vi lever i Nittedal, er vevet inn i en tett sammenheng med resten av landet vårt, med Europa og resten av verden. Slik har det vært før, og framover blir disse sammenhengene enda tettere og viktigere enn tidligere.

 

Som innbyggere er vi både brukere og borgere. I de siste årtiene har vi blitt stadig mer opptatt av forbruk, og av vår rolle som brukere. Senterpartiet mener det er viktig at vi understøtter og legger til rette for at vi også ivaretar rollen og ansvaret vi har som borgere; i Nittedal og Norge, og som verdensborgere.

 

Som brukere er vi først og fremst individorientert. Det skal vi også være. Men tar vi ansvar som borgere, kan vi utvikle oss og samfunnet vi er en del av, gjennom ideene om forvalteransvaret og  ideen om et sterkt og godt fellesskap.

 

Et sosialliberalt parti i det politiske sentrum

 

Senterpartiet er plassert i det politiske sentrum. På en politisk akse fra høyre til venstre ligger vi i midten. Derfor blir vi regnet som et sentrumsparti. Vi er et sosialliberalt parti. Det betyr at vi bygger på den europeiske økonomien slik den har vokst fram de siste par hundre årene. Men denne økonomien kan ikke få utvikle seg helt fritt, slik de økonomiske liberalistene mener. Økonomien må rammes inn av, eller tuftes på et verdigrunnlag. Nettopp i det at liberalismen vår har et sosialt fortegn, ligger det at også økonomien må preges av at vi tar ansvar, tar hensyn til fellesskapet og forvalter verdiene med tanke på framtidige generasjoner. Den enkelte må få utvikle og utfolde seg fritt. Men den enkeltes utfoldelse må begrenses hvis den går utover andre på en negativ måte.

 

Det er gjennom den vekt vi legger på ideene om fellesskap og en sosial liberalisme at vi atskiller oss fra Fremskrittspartiet og Høyre. Mens det er gjennom vår betoning av det individuelle ansvar og den gamle forvaltertankegangen at vi først og fremst skiller oss fra sosialdemokrater og sosialister.

 

For å få gjennomslag for egen politikk, må et parti samarbeide med andre. Vi i Senterpartiet, som befinner oss i det politiske sentrum, har tradisjon for å kunne samarbeide både til høyre og venstre. Det avgjørende er hvilket samarbeid som gir mest gjennomslag for våre politiske ideer og mål.

 

I 1935 støttet Bondepartiet en arbeiderpartiregjering, fordi man gjennom det så en mulighet til å føre en aktiv politikk for å få landet raskere ut av den økonomiske krisen. Da Arbeiderpartiets maktmonopol ble brutt i 1965, var det Senterpartiets leder, Per Borten, som ble statsminister i den nye, borgerlige regjeringen. Denne regjeringen reformerte sosiallovgivningen ved å innføre folketrygden. Nå samarbeider Senterpartiet i regjering med SV og Ap. Motivet for det var blant annet å bryte med den forrige regjeringens uforutsigelige politikk ved å skipe en flertallsregjering, få en bedre lokal velferd ved å legge et annet grunnlag for kommunenes økonomi, og satse mer på fellesskapsløsninger.

 

På den samme måten vil Senterpartiet lokalt søke støtte der det er størst mulighet for å få gjennomslag for mest mulig av vår egen politikk. Fra 1999 til utpå nyåret i år var vi med i et sentrum-venstre samarbeid. Det ga en stabilitet og trygghet som var en viktig forutsetning for at vi kunne gjøre nødvendige, men vanskelige vedtak for å få kommunen ut av en svært vanskelig økonomisk situasjon. Vi klarte det, og vi har høstet anerkjennelse for det. På den andre siden var den avtalen vi inngikk i 2003 for spesifisert. Den ga for mye til Ap, og dermed har svært mye av det politiske arbeidet fått preg av omkamper og diskusjoner for å prøve å bli enige. De fleste tilsvarende samarbeid har avtaler hvor man fordeler verv, og hvor man sjelden forplikter seg til mer enn det å legge fram et omforent budsjettforslag. Det gjør det politiske ordskiftet mer fruktbart og produktivt.

 

Program for å tydeliggjøre vår politikk

 

For 80 år siden var de fleste norske partiene klassepartier. Arbeiderpartiet var arbeiderklassens parti. Høyre var et parti først og fremst for næringsdrivende, mens Bondepartiet var bøndenes parti. Siden det har samfunnet endret karakter. Sosiale klasser har ikke den betydningen de en gang hadde. Produksjon, produktivitet, lønnsvilkår og forbruk er helt forandret. Svært mange av utfordringene som sto i sentrum for det politiske ordskiftet for 50 eller 80 år siden, har funnet sin løsning. I dag er utfordringene andre. En viktig endring, er at alle partier med noen betydning aksepterer de grunnleggende verdiene i det norske samfunnet, men de vektlegger dem ulikt. Når det er så mange partier som det er, og man er enige om svært mange viktige ting, kan det bli uklart hva som er hvert enkelt partis grunnlag og særlige profil. Særlig i sentrum gjør dette seg gjeldende. Det er alltid lettere å se profilen til partiene på de politiske fløyene.

 

Det er hovedformålet med dette programmet: Å tydeliggjøre hva Senterpartiet står for og gjøre klart hva som er vår politikk i Nittedal. Vi vil fortelle hva vi vil med bygda vår i årene framover.

 

(langstring[linktoolbar.header] is not set)