EU-rådet vedtok 15. mars 2006 et direktiv om lagring av data fremkommet ved bruk av elektronisk kommunikasjon (2006/24/EF). Etter direktivet får tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester en plikt til å lagre trafikkdata, lokaliseringsdata og abonnements-/brukerdata fremkommet ved bruk av elektronisk kommunikasjon i mellom 6 måneder og 2 år. I dag har tilbyderne av denne typen tjenester en adgang til å lagre data som er nødvendig for faktureringsformål i 3-5 mnd, deretter skal data slettes.

En så omfattende registrering som datalagringsdirektivet legger opp til, øker faren for misbruk. Presset som vil oppstå for å bruke disse dataene til andre formål enn å forebygge terror gjør at man bør være svært forsiktig. Personvernet til alle de registrerte som aldri er i politiets søkelys, er et relevant argument mot innføring av en lagringsplikt.

Sier vi ja til direktivet aksepterer vi det som EØS-relevant. Det legger føringer ifht andre direktiv av denne typen, revisjoner av direktivet og det innebærer at EF-domstolens tolkninger vil kunne føre til endringer av hvordan direktivet skal anvendes. 

Senterpartiets landsstyre ser det som svært gledelig at EUs datalagringsdirektiv har avstedkommet prinsipiell debatt om enkeltmenneskets frihet og hensynet til personvernet. Det er også svært gledelig at representanter fra ja-siden sier nei til direktivet. Dette varsler forhåpentligvis en mer nyansert debatt om Norges forhold til EU generelt.