Folk og næringsliv, eksperter og andre vender seg nå til myndighetene og ber oss om å sikre hus og hjem, næringsliv og bankene. Alle krever mer politikk av oss. Jeg møtte en fra Aker Verdal i går kveld på flyplassen. Han spurte meg:

– Hva gjør dere for meg?
Og det er det dette vil handle om - hva vi gjør for folk.

Fra januar 2009 er det ingen som ber oss politikere om å holde hendene fra fatet. De som ba om at markedet ikke skal røres, har stilnet. Budskapet fra Fremskrittspartiet og Siv Jensen nå, etter at de prøver å snu kappa med vinden, lyder hult. Derfor står vi i regjeringen sterkere enn i før.
Finanskrisen krever ydmykhet, analyse og handlekraft. Ydmykhet fordi det er enorme utfordringer vi står overfor. Analyse fordi markedet har spilt fallitt. Vi må ha en kraftfull – de reelle verdiene som blir skapt er det som må telle, ikke papir og finanser som lever i en boble. Vi må ha handlekraft, der vi bruker nasjonale styringsverktøy, slik at landet kommer seg gjennom denne krisen ved å ha tatt vare på kompetanse, arbeidsplasser og folk.

Fortsatt har vi en lav arbeidsledighet i forhold til EU. De aller fleste av oss vil ikke bli direkte berørt av finanskrisen. Tvert imot vil flere oppleve en bedre økonomi i år. Lønna gikk kraftig opp i fjor, renta har gått ned og prisøkningen har vært lav. Slik sett er vi i et privilegert land, der politikere har satt av penger i gode tider for å kunne ta seg av de som nå faller utenfor. Det er liten trøst for de som faller utenfor at de fleste har det bra. Nå gjelder det å ta kontroll om fellesskapet, skape framtidsriktige arbeidsplasser og sikre økonomisk trygghet overfor de som havner i arbeidsledighet.

I samsvar med Senterpartiets prioriteringer skal det satses på vedlikehold. 70 prosent av krisepakken som kom mandag kom på i Sp-styrte departement. Det er ikke tilfeldig. Likevel skulle jeg, Kristin og Jens, ikke ønske at denne pakken skulle vært lagt fram. Derfor blir jeg oppgitt når opposisjonen sier vi driver valgkamp. Sjølsagt viser vi det vi får til, men det viktige nå er å få folk i jobb. Nå er det tid for de små oppdragene – som vil bety mye for de mange, enten det dreier seg om toalettene ved skolene, bedre inneklima i aldershjem og så videre.

Jeg bruker nå mye tid i underutvalget i Regjeringen, sammen med Jens og Kristin. Når vi nå skal sy sammen ei ny finanspakke, trengs det gode analyser. Vi må diskutere hvordan vi skal sikre målsettingen om å holde i gang næringslivet, uten at bankene stikker av med pengene til velfylte aksjonærlommer. Derfor diskuterer vi betingelser knyttet til lønnen til lederne og andre betingelser til institusjoner som får nyte godt av pengene som stilles til rådighet. Men det viktigste er at husholdninger og gode prosjekt nå får lån av bankene. Hele landet skal nyte godt av denne pakken. Nye grep til rett tid er svært viktig nå.

Dagfinn Høybråten kom med ei ny bok i går, der tittelen er «Pengene eller livet». Jeg formoder Høybråten legger vekt på livet i den sammenheng. Derfor er det helt utrolig at han, som vil demme opp for pengemakt, markedsliberalisme og privatisering, ved å kjempe for en regjering dominert av Høyre og Fremskrittspartiet. Stikk den!

I den offentlige debatten er det bare tid til en krise om gangen. Men vi er nødt til å tenke helhet. Matkrisen er større i år enn i fjor. Miljøutfordringene er større i år enn i fjor. Krisene vi har nå, er skapt av grådighet, frislipp av markedskrefter og nedbygging av politisk styring. Vi trenger nå folkevalgt styring og korrigering av markedet.

Når Unicef sier ufattelige 950 millioner personer sulter, er det behov for sterk vekst i matproduksjonen – og en fordeling som gjør at maten kommer til de som trenger den. Mat kan ikke behandles som spiker, eller andre varer som fyker rundt i verden. Det må også de kommende WTO-forhandlingene bygge videre på. Skal vi stille de behovene som trengs, må hvert land sørge for egen matproduksjon. Alle må derfor ta en større plikt for å ta vare på matproduksjon. Også i Norge. Vi må ha en egen matpolitikk. Det finnes ingen solidarisk grunn for oss til at vi skal ta mat ut av munnen på de som sulter.

Sp skal sørge for et grønt og fornyet næringsliv. Nye arbeidsplasser må komme. Vi vil legge til rette for at det kan komme mange nye arbeidsplasser innen fornybar energi – vindkraft, vannkraft og bioenergi. Her har Norge et stort potensial for å skape arbeidsplasser og verdiskaping i hele landet. Hver eneste terrawattime (Twh) med bioenergi gir mellom 300 og 500 arbeidsplasser. Det er ingen grunn til at ikke vi også skulle klare å øke sysselsettingen i fornybar sektor. I Tyskland er over 70 000 sysselsatt i vindkraftindustrien – i Sverige over 20 000 i samme bransje. Enda det blåser så mye mer her i Norge!

Senterpartiet vil legge til rette for at flere kan starte egen bedrift. Dette er nødvendig for å møte utfordringene vi står overfor i lys av finanskrisen. Vi vil støtte opp under de som våger å ta skrittet fra en trygg lønnsmottagertilværelse over til å starte noe nytt. Regjeringen har tatt viktige grep for å gjøre det mer attraktivt og enklere å starte nye bedrifter, gjennom blant annet å ha gjeninnført kommunale næringsfond, økt innsatsen gjennom Innovasjon Norge, redusert gebyrene for næringsdrivende i Brønnøysundregistrene og gitt selvstendig næringsdrivende fødselspermisjonsrettigheter.

Sp er småbedriftspartiet og gründerpartiet. Vi vil også fremover jobbe systematisk for å legge forholdene bedre til rette for småbedrifter og gründere.

Hva skal skje etter valget i 2009? Vi går til valg på en ny flertallsregjering. Hva skjer om vi ikke får flertall? Så er det i ferd med å feste seg at Ap skal fortsette på egen kjøl. Det er flere scenarier på dette. Men for å kommentere dette, er det viktig å danne seg en formening, Blir det flertall, kan regjeringen fortsette – med noen endringer i sammensetning og departementsfordeling, Dersom vi mister flertallet, uten at FrP og Høyre får flertallet, vil Sjøl om Høyre ikke sier de er venner med FrP for tiden. Da får vi en mørkeblå regjering. Måtte Vår Herre bevare oss mot at det skulle skje!

Men til spekulasjonen om at dagens regjering ikke kan fortsette som mindretallsregjering; det er det ingen grunn til å tro på. Vi skal fortsette i flertall som i dag! Regjeringen kan sjøl velge å gå av, dersom vi skulle komme i mindretall. Vi kan fortsette til vi blir kastet, dersom en slik  situasjon skulle oppstå. Men det er ingenting som tyder på at noen andre alternativ har en bedre styringsevne enn oss. Jeg tror ikke at Venstre går bort fra sine lovnader om ikke å støtte FrP. Et mistillitsforslag fra Høyre/Frp vil sette Venstre og KrF til å foreta et valg. Det blir et spennende valg, men jeg tror sentrumspartiene har lite å hente i et slikt samarbeid med høyrepartiene.

Jeg tror ikke Ap vil kaste ut Sp og SV av regjering. Vi skal være tydelige overfor våre velgere. Vi står på denne flertallsregjeringen. Derfor ønsker jeg at vi sammen med Ap og SV skal komme fram til at vi vil fortsette etter valget, basert på en utenrikspolitikk der vi fortsatt sier nei til EU, fortsatt sier ja til NATO-medlemsskap og regjere videre på basis EØS-avtalen. Vi er ikke glad i EØS-avtalen, men jeg mener det er viktig å få på plass dette.

Så til blasfemidebatten. Regjeringen har annonsert at det vil bli fremmet forslag om å utvide § 185 om hatefulle ytringer slik at denne paragrafen også ivaretar behovet for et strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn. Da går vi noe lenger enn § 185, men vi går ikke lenger enn nåværende blasfemiparagraf. Det blir framstilt som om vi går utover dette. Det gjør vi ikke. Men det vil være feil om vi ikke kan straffe de verste hatefulle ytringene.

Blasfemi betyr som kjent gudsbespottelse. Spørsmålet er om det er grunn til å tillate alle tenkelige former for gudsbespottelse, eller om vi som samfunn bør signalisere en grense mot de ytringer som framstår forhånende, uten saklig meningsinnhold, og uten at de inngår i prosesser ytringsfriheten er ment å sikre.

Mange mener at verdinøytralitet er å ikke ha et vern mot rasisme og blasfemi, men jeg mener tvert imot at et vern mot slike ytringer er å vise respekt for ulikheter og mangfold. Slike vern finnes også i dag, blant annet ved at vi verner følelsene til folk som er knyttet til gravsteder på kirkegården, slik som for eksempel gravskjending. Norge er dessuten internaasjonalt forpliktet gjennom FN-traktateer til å ivareta vern for trosretninger og minoriteter.

Vi har tapt mange verdisaker i denne regjerigen. Jeg står godt med at det i media fremstår som at vi har vunnet denne saken og tvunget Ap i kne. Jeg hadde aldri begitt meg ut på å kommentere denne saken, men jeg reagerer sterkt på hvordan Arbeiderpartiet har gått i media med denne saken. Det får vi imidlertid ta internt. Men det finnes faktisk noen grenser, grenser som jeg vil beholde. Derfor står jeg trygt i denne saken.