Av Kim Sivertsen

En helt alminnelig arbeidsdag for ordfører Hans Seierstad i Østre Toten.
Da jeg møter ordfører Hans Seierstad (Sp) på Kapp Mjølkefabrikk denne tirsdagsmorgenen, har han allerede unnagjort et møte. Grytidlig er det ikke, men
- Jeg har vært i møte om tallknusing, forteller Hans.
- Vi har ansatt en ny controller innen pleie og omsorg.

Design og tusenårsted
0930: Sola skinner ned på Kapp og i Mjølkefabrikken, som til daglig huser blant annet kulturskolen og brukes til kommunestyremøter, er designkonferansen S.O.S i ferd med å ta til. S.O.S skal ikke forstås som noe nødrop fra designerne i Totentraktene. Den fulle tittelen er ”Sink Or Swim,” og temaet er blant annet design i krisetider. Det skulle være temmelig dagsaktuelt.
Etter en røykmaskininnhyllet trompetfanfare ved Østre Toten Kulturskole, åpnes konferansen, og Hans Seierstad får fem minutter til ønske ”Vælkømmin til Kapp og Østre Toten,” som er tittelen på innlegget.
- Her i mjølkefabrikken er det mye kreativ historie i veggene. Innpakning betyr mye i dagens samfunn. Det handler om å få oppmerksomhet, og det får man best ved å berøre følelsene, sier ordføreren til en begeistret forsamling.
10.15: En kjapp biltur oppover i terrenget, og vi kommer til Østre Totens tusenårssted Hoffsvangen. Her ligger Hoff kirke fra 1100-tallet, og et nybygd menighetssenter. Ordføreren møtes av Oppland Arbeiderblad, som vil høre om planene for å flytte kommunestyremøtene til det nybygde senteret.
- Her har vi en infrastruktur som er tilpasset dagens krav, sier Seierstad.
- Dette skal ikke bare være et menighetssenter, men for hele bygda. Alle skal kunne føle seg hjemme her. Vi er opptatt av å fylle tusenårsstedet med innhold, og jeg blir overrasket om det er noen i kommunestyret som ikke vil ha møtene våre her.
Det blir tid til en liten rundtur innei bygget, før ordføreren må kaste seg rundt og kjøre ned til Lena, der kommunehuset ligger.
10.40: Ti minutter etter skjema tar Seierstad imot Marion Arntzen og Claes Schmidt på kontoret sitt.  Claes er kledd i kvinneklær, og går også under navnet Sara Lund. Han er en kjent foredragsholder i hjemlandet Sverige, og arbeider til daglig med mangfoldsproblematikk. Anledningen for møtet er Østre Totens stilling som et fristed for transpersoner, som nå er den politisk korrekte betegnelsen på dem de fleste av oss vel helst fremdeles vil kalle transvestitter.
- Østre Toten er et av de mest åpne stedene for transpersoner i Europa, forteller Arntzen.
Schmidt forteller at han til daglig går rundt på høyhælte sko, med skjørt og andre feminine plagg,  i hjembyen Malmø. Reaksjonene har gått fra å være sjokkerte til det inkluderende.
- Folk vet hvem jeg er nå. Når jeg holder foredrag, eller møter nye medlemmer, er de opptatt av hvordan jeg er kledd de første 15 sekundene. Siden er de opptatt av det jeg har å si. Og slik virker Schmidt også på Senterpartiets utsendte - det tar kanskje et par minutter, men ganske snart glemmer jeg at jeg snakker med en høy, ikke spesielt feminin mann i rosa miniskjørt og svart bolero - det er budskapet han har med seg som er interessant.
- Vi er mest ulike inni, men det er de ytre ulikhetene som skaper problemer, sier han. Problematikken gjelder ikke bare menn i kvinneklær, men alle i samfunnet som på en eller annen måte skiller seg ut - eller ønsker å gjøre det.
 - Det handler jo om å minske frykten for det ukjente, sier Seierstad.
- Akkurat det er Østre Toten kjent for. Hele Europa vet hvor Kapp er, kan Marion Arntzen fortelle.
Redd for fiendtlighet
Ordfører Seierstad  er redd for at motvilje mot det fremmede skal utvikle seg til fiendtlighet, rasisme, hat og vold. Men Østre Toten er en kommune som vil være åpen for alle.
- Her i Østre Toten er det blant annet svært mange som bruker kirken. Det er fordi den er åpen for alle. Ingen møter fordømmelse fra presten her, forteller Seierstad. Marion legger til:
- Da vi kontaktet sogneprest med spørsmål om vi kunne få ha en gudstjeneste for transpersoner, spurte han ganske enkelt når det passet. Ingen forbehold, ingen spørsmål om hva dette er for noe. Denne åpenheten har gjort Østre Toten bemerket.
- Det er viktig for meg å ta verden inn over meg, sier Hans Seierstad.
- Du må ha litt motstand som menneske for å komme inn i den gode sirkelen. Arbeid mot fordommer tar tid, og ”det tek litt lang tid å være totning.” Men det nytter.
Marion og Claes har med seg en kameramann, som jobber med å spille inn en dokumentarfilm om transpersoner. Seierstad blir plassert bak skrivebordet, og får sende en hilsen til Krf-ordfører Torhild Bransdal i Vennesla kommune, som også er Arntzens oppvekstkommune. Utfordringen går på åpenhet og nysgjerrighet i møte med det som er fremmed.
Entusiastiske ungdommer
1200: Skreia ungdomsskole ble totalrenovert og bygget ut i 2004.  Nå er det en topp moderne skole, der alle niendeklassingene er samlet i auditoriet. Anledningen er den at skolen har hatt en gründerkonkurranse med tittelen ”Meg om 16 år - hva skal til for at jeg skal etablere meg på Toten?” Med en slik problemstilling i bunn sier det seg selv at ordfører Seierstad er interessert. Østre Toten kommune er en av tre oppdragsgivere i konkurransen, og ordføreren er blitt invitert til å sitte i juryen. Han mottas med høylytt jubel og trampeklapp da han kommer inn i salen - det er tydelig at ungdommene på Skreia kjenner ordføreren sin.  Så følger seks gruppepresentasjoner med temaet ”Ung på Toten,” der Seierstad får nyttige innspil til ungdomstiltak fra dem det faktisk gjelder. Første gruppe ønsker seg ballbinge, åpen kiosk og mer liv i parkene, for eksempel konserter. Og som konferansieren bemerket etterpå - ordføreren skrev og skrev. De andre gruppene legger frem sine forslag, før turen kommer til de som skal hjelpe Kims chipsfabrikk og serveringsstedet Viken II å nå frem til ungdom. Så samles juryen for en rask rådslagning, før vinnerne kåres. Premier overrekkes, og Seierstad takker for forslagene han har fått fra ungdommene - og ikke minst at de valgte å vektlegge hva de selv kan gjøre for at Østre Toten skal bli en bedre kommune for ungdom. Det kan sitte mang en kommende bedriftseier blant ungdommene på Skreia denne dagen. Og vinnergruppa kan se frem til å møte opp i rådhuset dagen etter for å presentere forslagene sine for formannskapet.
Landet er den nye byen
1415: Seierstads kontor er ryddig selv om ordføreren selv påstår at det er rotete.  Han har pyntet med noen personlige eiendeler, et gammelt gulvur og et smykke i kategorien utstillingsgjenstand er med på å gjøre rommet til det Oppland Arbeiderblad kåret til regionens fineste ordførerkontor. I innboksen finner Seierstad en henvendelse fra Dagens Næringsliv. De vil ha en kommentar på utsagn fra en nederlandsk trendguru, som mener at alle trender nå peker mot livet på landet - de med penger og gode jobber ønsker å bo utenfor byene, for å få rolige omgivelser rundt seg. Gode nyheter for en landlig kommune som Østre Toten.
- Det er viktig å følge opp slik henvendelser, sier Seierstad.
- Det blir fort et helsides oppslag av slikt, og det er god reklame for Østre Toten kommune. Han forteller om den gamle skrivergården, som er solgt og skal åpnes som kunstgalleri og serveringssted. Sammen med Kapp Mjølkefabrikk og Balkesenteret blir det et kulturelt kraftsentrum en halvtimes tid utenfor Gjøvik.
Lange dager, givende arbeid
Så er det tid for Senterpartiets utsendte å vende nesen hjemover. Seierstad slipper unna et møte som skulle gått klokken 15, men er ikke ferdig før etter et politisk ledermøte samme kveld. Da er han kanskje hjemme klokken ti, etter å ha vært på kontoret siden halv sju.
- Jeg jobber stort sett 12 timer om dagen, fem dager i uka, forteller han. Jeg prøver så godt det lar seg gjøre å skjerme helgene, og særlig søndagene. Men denne jobben trives jeg i, og jeg synes det er moro. Da er det ikke galt å jobbe mye, avslutter han.