Innlegg av stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen i Finansdebatten, torsdag 26. november 2009 i Stortinget.

I Finansdebatten skal vi se budsjettet i en sammenheng hvor vi også løfter blikket framover og inviterer til debatt om hva partiene vil med Norge og Norges plass i det internasjonale samfunnet framover.

I interpellasjonsdebatten 12. november d.å. om regjeringens økonomiske politikk og praktisering av 4 prosents handlingsregelen framover, klargjorde jeg Senterpartiets hovedlinje i den økonomiske debatten. I dette korte 5-minuttsinnlegget vil jeg derfor konsentrere meg om det viktigste saksfeltet i dagens offentlige debatt; nemlig klima og biodiesel. Dette er nødvendig sjøl om temaet angår langt mindre enn en tusendel av budsjettet.

Først fakta:

1 liter mineralsk olje gir om lag 3 kg. CO2 ved forbrenning. Bare planter over vann og organismer under vann binder CO2 eller i en praktisk språkdrakt spiser CO2.

Mitt yrke er noe så sjeldent som gårdbruker i denne sal. Flere i mitt hjemfylke Buskerud, spesielt Venstre-ledere, mener at en gårdbruker en inhabil når han eller hun snakker om å utnytte og forbedre fotosyntesen, og dermed produsere fornybart karbon som ett avgjørende viktig grep i løsning av utfordringene med å tilføre mindre CO2 fra fossilt karbon til atmosfæren.

Sjøl mener jeg at nettopp vi som har vår erfaring og utdanning i biologi – nettopp er habile – i denne salen.

Politikk må bygge på faglig faktum og så legges det politisk skjønn og visjoner på denne basis, slik at den folkevalgtes jobb gjennom et politisk ordskifte, er å foreslå og vedta framtidas samfunnsløsninger ut fra de behov og levemåter som en mener gir folk ett trygt liv.

Dette er lederansvar på samme måte som at vi i min kultur skal levere gården fra seg i bedre stand enn da en overtok.

Fornybart karbon i planter kan erstatte fossilt karbon fra olje, gass og kull i nærmest alle produkter som inneholder karbon. Og i alle våre hus, klær og teknisk utstyr omgir vi oss med karbon. Dette er viktig for alle.

Ved foredling av planter og trær til slike nødvendige produkter kan vi altså bli karbonnøytrale. Og det gir samtidig grunnlag for lange verdikjeder som kalles grønt næringsliv fordi vi foredler fornybare naturressurser.

Til dette nødvendige samfunnsstyringsskiftet – for i praksis å redusere vårt reelle utslipp av CO2 til lufta - trengs ulike og nye virkemidler.

Forskning er avgjørende som kontinuerlig, langsiktig satsning. Prosjekt og utviklingsarbeid må følge på. Så må nye produksjonsmåter understøttes av en aktiv stat gjennom statstilskudd til investering for at risiko for private næringsdrivendes reduseres og at det dermed kan være foretaksøkonomisk lønnsomt for de som vil satse, inn i framtida.

Dernest må det legges til rette for ett marked som er voksende for framtidas miljøvennlige produkter.

For både investering og marked – som sjølsagt henger nøye sammen – må det stilles store krav til enhver politisk ledelse om forutsigbarhet.

Biodiesel som drivstoff for forbrenningsmotorer i kjøretøyer som krever stor effekt er uomtvista i overskuelig framtid.

I de rødgrønnes regjeringspartienes finansinnstilling er 100 mill. kroner øremerket til omstilling av treforedlingsindustrien vår slik at vi kan starte bygging av flere anlegg av 2. Generasjons biodrivstoff basert på trevirke. På treforedlingsspråket er dette kalt 2. Generasjons biodiesel eller tømmerdiesel og bioetanol eller tresprit. Dette er bra og en forsiktig start på en ny epoke.

Disse produktene veit alle – som vil gå til og erfare fakta – at er langt dyrere å produsere enn tapping og raffinering av mineral olje. Men produktene har samtidig en klimagassreduserende effekt på om lag 90 prosent.

Derfor må både forbruker og stat ta økte kostnader, stat i en introduksjonsfase, og forbruker i en ordinær drifts- og markedssituasjon.

For å opparbeide ett marked for eksempel biodiesel er det etter Senterpartiets Stortingsgruppes syn best å bruke flere virkemidler; både lavere avgift og innblandingskrav.

For meg som akademiker og praktiker er dette greit å forstå. Det er også forståelsen i næringslivet. Noen velger imidlertid å tru på at økonomisk teori og kurver gir best grunnlag for å velge løsninger.

Realisering av nye produksjonsmåter og opparbeidelse av marked for disse nye produktene blir imidlertid da forsinka slik at andre lands produksjonsliv også tar vårt marked når vi kommer etter.

På denne basis har Senterpartiet og jeg arbeidet for en annen løsning i utvikling av markedet for biodiesel. Alle her er kjent med det fra det offentlige ordskiftet.

Når vi ikke tar opp eller stemmer for forslag her i dag er det fordi vi veit at dagens rødgrønne regjering og vårt helhetlige budsjett er et bedre alternativ for våre samfunnsverdier enn en regjering leda av eller støtta av Høyre.

Imidlertid vil ei regjering som ikke skaper begeistring og framtidshåp hos alliansens mange pådrivere forvitre ganske snart.