Svar på spørsmål fra FrPs Torgeir Trældal i Stortinget onsdag 3. februar 2010:

Tar hardt i

Statskog SF har om lag 11 000 festekontrakter til bolig- og fritidsformål, og de fleste av disse 11 000 gjelder hyttetomter. Over halvparten av festetomtene er i statsallmenninger, der alle inntektene deles mellom de lokale fjellstyrene og Grunneierfondet, som skal benyttes til tiltak lokalt. Dette er viktige inntekter for lokalsamfunnene. I forbindelse med Statskogs oppregulering av festeavgiftene er det om lag 350 saker der festerne ikke har akseptert krav om ny avgift, og sakene har gått til behandling i rettssystemet. At mange av disse festerne gjerne hadde sett en lavere festeavgift, er forståelig, ut fra den enkelte festers interesse, men etter mitt syn er påstanden om at Statskog SF ligger i konflikt med over 10 000 hytteeiere, å ta vel hardt i.

Fortsatt forskjeller

Tomtefesteloven setter klare begrensninger for grunneiers muligheter for regulering av festeavgiften. Loven skiller på ulike typer av festekontrakter. For de kontraktene som var vanligst tidligere, vil det kun være tillatt med oppregulering tilsvarende konsumprisindeksen. For nyere kontrakter vil det ofte være aktuelt med oppregulering etter markedsverdi, men kun én gang. Dermed vil tidspunktene for oppregulering også kunne medføre forskjeller i markedsverdi. Med utgangspunkt i gjeldende lovverk og hva som er avtalt med den enkelte tomtefester, vil det fortsatt være forskjeller i festeavgift på tomter som ligner hverandre, eller som kan ligge nær hverandre. At noen på grunn av gunstige kontraktsforhold får beholde svært lave festeavgifter, er en konsekvens av dette, men er, etter mitt syn, ikke nødvendigvis en god nok grunn til å fravike markedsregulering der og når dette er avtalt.

Vanskelig prosess

Jeg vil imidlertid ikke legge skjul på at fastsetting av festeavgift for Statskog, som for andre grunneiere, har vært en vanskelig og omstridt prosess. Statskog har tapt noen av sakene om økning av festeavgift, og Høyesteretts ankeutvalg har nylig avvist å behandle Statskogs anke i en av disse sakene.

Som en følge av dette er Statskog nå i ferd med å foreta en grundig vurdering av hva dette vil ha å si for de øvrige festekontraktene foretaket forvalter. Jeg har tillit til at dette gjøres på en ryddig måte, hvor både tomtefesternes rettigheter og fellesskapets interesser ivaretas, og ser derfor ikke behov for å gå nærmere inn i saken nå, så lenge Statskog er midt inne i denne prosessen.

Etter replikkveksling avsluttet Brekk slik:

Forståelse for anke

I tråd med det som Stortinget har vedtatt, vil statsråden avvente styrets behandling av denne saken, også den behandling som skjer etter at Høyesterett har fattet sitt vedtak ved sin dom.

Jeg vil gjøre oppmerksom på at jeg har forståelse for at Statskog anket saken til Høyesterett, fordi de har noen saker som de har vunnet over festerne, og noen saker som de har tapt, slik at det var nødvendig å få en prinsipiell avklaring. Nå er styret midt inne i det arbeidet og vil foreta denne avklaringen. Jeg har selvsagt tillitt til at de følger det opp på en ryddig måte.

Forretningsmessig drift

Jeg lyst til å understreke på nytt igjen at også Fremskrittspartiet har vært med på å vedta at vi skal drive Statskog på en forretningsmessig måte. Det bør innebære at de må utnytte de ressurser de får. Det innebærer at man skaper inntekter til lokalsamfunnene og det innebærer at man skaper inntekter som fører til at man kan drive utvikling av næringsvirksomhet og friluftsliv i lokalsamfunnene. Det er et ansvar også styret har å følge opp, så her er det viktige og avgjørende balanseganger som må gjøres. Jeg har tillitt til at styret gjør den jobben de skal gjøre, og så får man vurdere saken etter at de har fattet sine vedtak i tråd med prinsippene for god eierstyring.