Svar til interpellasjon av Høyres Elisabeth Aspåker torsdag 4 februar:

Stort fokus på resultater

Det har de siste åra vært stort fokus på elevresultatene i norsk skole, og det har vært en omfattende reformiver blant de mange statsråder. Jeg er glad for at vi nå har en regjering som senker skuldrene litt med hensyn til innføring av nye reformer, men som prøver å rette opp og justere det som er gjort feil tidligere.

Det er viktig å fokusere på skole og kunnskap. Kunnskap er tross alt nøkkelen til høyere utdanning og muligheten for framtidig verdiskaping. Det som imidlertid har vært litt trist, er at det voldsomme fokuset på teoretisk kunnskap, bl.a. under Kunnskapsløftet, og delvis under Reform 94, har ført til at vi har støtt fra oss en del elever på veien.

Ikke prøvene som gjør skolen bedre

Reform 94 sørget for opplæringsrett til alle, men det førte også til mer teoretisering av bl.a. yrkesfagene. Det er vel og bra, men med innføringen av Kunnskapsløftet ble dette ytterligere forsterket. Det er derfor litt pussig at Høyre, som med sin kunnskapsminister dro gjennom Kunnskapsløftet, nå er bekymret for dem som faller igjennom i det skoleløpet de sjøl har tatt initiativ til, og lurer på om vi driver med god nok tilpasset opplæring.

Det er ikke nasjonale prøver i seg sjøl som gjør norsk skole bedre. Det er kartleggingsprøver og enkeltresultater som gjør det mulig for den enkelte lærer å gi tilpasset opplæring for den enkelte elev.

Grunnskolen

Senterpartiet er opptatt av gode teoretiske kunnskaper og støtter tidlig innsats for lesing og skriving osv., men vi er også opptatt av å ha en tilpasset opplæring for dem som er mer praktisk anlagt. Disse elevene har det ikke bare bra i grunnskolen i dag. Det handler altså ikke bare om videregående skole, som Høyre prater om, men det handler absolutt også om grunnskolen. Derfor er det viktig nå å justere kursen i tråd med de erfaringene som daglig gjøres i norske klasserom, og tette hullene i den reformen som er satt på skinnene.

Det viktigste for å sikre elevers rett til tilpasset opplæring er, som interpellanten peker på, god ledelse – god ledelse både fra skoleeier, fra rektor og fra den enkelte lærer.

Stortingsmelding

Det er likevel i det enkelte klasserom undervisningen foregår, og jeg er derfor svært glad for at Regjeringa til høsten setter i gang med ny lærerutdanning der en i mye større grad vektlegger elevkunnskap og pedagogikk. Varierte metoder, tidlig innsats og god elevkunnskap er svært viktig for å ta tak i utfordringene for den enkelte elev tidlig.

Så må det også ses på hvilke endringer vi må gjøre i læreplaner, i eksamensordninger osv., slik at vi gir elevene sjansen til å vise sine ferdigheter på en god og rettferdig måte. Jeg ser derfor fram til behandlingen av stortingsmeldingen om utdanningslinja, som antakelig vil komme tilbake til noen av de problemstillingene som interpellanten reiser her i dag.