Innlegg i Stortinget torsdag 11.mars 2010:

Makten er skeivt fordelt

Lobbyvirksomhet er et gode. Stortingets arbeid skal være kjennetegnet av å være åpent og av å være tilgjengelig. Jeg tror det i stor grad er tilfellet i dag. Men vi må erkjenne at makten i samfunnet er skeivt fordelt. Noen har større ressurser enn andre og kan derfor påvirke mer. De har mer makt. De har mer ressurser til lobbyvirksomhet. Så jeg har stor sans for Venstres forslag.

Men det er noe inne i dette. Det er tre vilkår jeg vil ta fram. Det ene er at det kun skal gjelde dem som oppsøker Stortinget. Det andre er at det kun er de som oppsøker Stortinget for å påvirke, som skal omfattes, og at det er begrenset til saker som er til behandling i Stortinget. Jeg tror ikke Venstres forslag treffer det behovet vi har.

Oljelobbyen

I forrige periode, eller før jeg ble valgt inn på Stortinget, fikk jeg kjennskap til det som kanskje er landets mektigste lobby, nemlig den såkalte oljelobbyen. Dette er ikke en lobby som er kjennetegnet ved at de står i resepsjonen i Stortinget eller i departementet og venter på den politiske ledelsen. Det som kjennetegner mektige lobbyorganisasjoner, er jo nettopp at de vet at statsforvaltningen er stor, og de setter inn store ressurser på å jobbe inn mot mektige embedsmenn og byråkrater i departementer og direktorater. Dette vil ikke Venstres forslag fange opp. Jeg mener dét er en langt mer interessant debatt.

Økt åpenhet

Så kan man også se på hva man kan gjøre for å senke terskelen, for å øke tilgjengeligheten og for å øke åpenheten på Stortinget. I høst, da vi diskuterte budsjett og hadde budsjettprosess, var det åpne høringer. I min komité og i mange andre komiteer måtte man si nei til organisasjoner som ønsket å komme med innspill og kommentarer til budsjettet i de åpne høringene. Men de mest ressurssterke og de største organisasjonene var på plass i alle komiteer.

Opp til partiene

Så tror jeg at vi som folkevalgte må stå til ansvar overfor våre velgere, og det er dét som er garantien for åpenheten. Når en hører på representanten Skei Grande, kan en få inntrykk av at det er et forbud mot åpenhet. Det er det ikke. Hver enkelt representant og hvert enkelt parti kan ha full åpenhet om sin lobbyvirksomhet. Det blir litt søkt når representanten Skei Grande snakker om en tidligere stortingsrepresentant som skulle lobbe for en bro, og at hun da vil vite hva han eller hun lobber om. Jeg vil jo tenke at denne lobbyisten er en dårlig lobbyist hvis hun har hatt dette møtet uten å vite hva denne tidligere stortingsrepresentanten lobber for.

Det er partiene og den enkelte representant som skal bidra til åpenhet. Jeg tror ikke at dette er siste gang vi har denne typen debatt. Jeg tror vi må ta debatten i et enda bredere perspektiv der maktbegrepet er mer sentralt enn det som jeg oppfatter det er i Venstres forslag. Det er tema som pressen har tatt opp, og som er en oppfølging av den tabloide pressens behov og ikke behovet til folk der ute for åpenhet og tilgjengelighet til Stortinget.