Innlegg i stortinget torsdag 11. mars 2010:

Ubegrenset kraftreserve

Dette er historisk. Norge er, og skal fortsatt være, en energinasjon, også når oljen gradvis erstattes av fornybare energikilder. Derfor er jeg glad for at det juridiske rammeverket for produksjon av fornybar energi til havs nå er på plass.

Havenergi representerer en tilnærmet ubegrenset kraftreserve. Potensialet er enormt. Enova har regnet ut at det fysiske potensialet for havvind i norske farvann er svimlende 14 000 TWh pr. år. For å sette det i perspektiv: 1 TWh er omtrent det årlige strømforbruket i Drammen.

Havvind er bare én av flere energiformer som kan høstes fra havet. Også bølgekraft, tidevannskraft og saltkraft kan gi spennende muligheter. Riktignok ligger en storskala norsk satsing på offshore vindkraft langt fram i tid, men på sikt kan det bli en stor inntektskilde for Norge.

Grønne arbeidsplasser

I Soria Moria slås det fast at Norge skal være en miljøvennlig og verdensledende energinasjon. Klimautfordringene og forventet energibehov i verden framover, krever et massivt skifte fra fossile til fornybare energikilder. Havenergi kan få oss et godt stykke i retning av det målet.

Soria Moria slår også fast at grønne arbeidsplasser innenfor energiproduksjon og miljøteknologi skal bli en ny vekstnæring i Norge. Satsing på havbasert fornybar energi representerer gode muligheter for norske bedrifter og kompetansemiljøer. Det globale markedet for vindkraft til havs er forventet å øke raskt. Vi må raskt inn på markedet. Norge har et betydelig fortrinn gjennom vår erfaring med olje- og gassproduksjon på norsk sokkel. Vi har lang erfaring med å bygge, drifte og vedlikeholde havbaserte installasjoner.

Utfordringer

Vi ser allerede at nye markeder åpner seg. Det er gledelig at norske aktører deltar i byggingen av det som er blitt omtalt som verdens største vindmøllepark til havs.

Det fysiske potensialet for kraftproduksjon er gigantisk. Vi må ha fokus ikke bare på mulighetene, men også på utfordringene som ligger i en framtidig utbygging av havbasert energi.

Teknologi for havbasert kraftproduksjon er fremdeles i en tidlig fase, med både økonomiske og teknologiske utfordringer. Det er også utfordringer når det gjelder utvikling av kraftnett til havs. Verdens eneste fullskala flytende vindmølle er nettopp satt i drift. For å få fornybar energiproduksjon til havs kommersielt tilgjengelig trengs enda mer forskning og teknologiutvikling. I tillegg til de teknologiske utfordringene skal også miljø, sikkerhet og næringsvirksomhet ivaretas. Loven fastslår at energianlegg skal planlegges, bygges og disponeres i balanse med miljø, sikkerhet, fiskeri og sjøtransport.

Kunnskapsbehov

Produksjon av havenergi er i en tidlig fase, og vi har fremdeles kunnskapsbehov. Vi vet ikke nok om konsekvensene av offshore vindkraft for sjøfugl. Vi har også manglende kunnskap om hvordan støy fra vindturbinene virker på fisk og sjøpattedyr. I tiden framover blir det avgjørende viktig å bygge ytterligere kunnskap. Det er også helt avgjørende at det tas hensyn til fiskeriinteressene når det skal utpekes egnede felt for vindkraftanlegg. Dialogen med berørte interesser, særlig fiskerinæringen, må være god, særlig når det gjelder valg av areal.

I tiden framover må vi fokusere på å skaffe et bredest mulig grunnlag for å peke ut areal som ut fra tekniske og økonomiske forhold er egnet for utbygging av vindkraftanlegg. Areal i sørlige Nordsjø vil ha kortest overføringsavstand til forbruksmarkedene i Europa, men har utfordringer knyttet til samvariasjon med andre store planlagte utbygginger i samme havområde. Arealer i nordlige Nordsjø har lengre overføringsavstander til markedene, men vil på grunn av andre vind- og værsystemer ha mindre grad av samvariasjonsproblematikk ved strømeksport og har også større vindressurser.

Et viktig steg

I begge havområdene trengs det også mer kunnskap om mulig elektrifisering av sokkelen med offshore vindkraft. Derfor er det viktig at man i kommende arealutredninger vurderer mulige areal i nordlige Nordsjø i tillegg til i den sørlige Nordsjø, ut fra de tekniske og økonomiske forholdene det er pekt på i proposisjonen, og i begge havområder får fram vurderinger om mulig elektrifisering av sokkelen med havbasert vindkraft.

I dag har vi gått et viktig steg på veien for å legge grunnlaget for en framtidig storskala norsk vindkraftproduksjon. Det juridiske rammeverket er på plass. Vi har lært av vår lange erfaring med forvaltning av vannkraftressurser, petroleumsressurser og infrastruktur for elektrisitet og gass. Loven om fornybar energiproduksjon til havs bygger på dette. Naturressursene skal fortsatt være i offentlig eie og skal forvaltes til fellesskapets beste. Vi har tatt et viktig steg i retning av grønne arbeidsplasser, grønn energiproduksjon og grønn miljøteknologi.