Svar til Guri Holdte, Anne og Øystein Tveit, Tone og Helge Reinholt sitt innlegg i debatten om sosial kompetanse og små skular i VTB 13.04.10.

På tross av at skoleledelsen ved rektor Johannes Skarperud og de to tillitsvalgte ved Tveit skole gikk ut og sa at det ikke var mobbing ved skolen vet jeg, og jeg ser det som en selvfølge, at foreldre og ansatte ved Tveit skole jobber for et godt miljø for elevene der. I mitt innlegg i VTB 30. mars oppfordrer jeg til at all energi kan settes inn på det, dere trenger ikke bruke opp energi på å bekymre dere over miljøet på de andre tre grendeskolene i Nissedal.

Gjennom samtaler med mange foreldre ved Tveit skole, både foreldre til barn som tidligere har gått der og foreldre til barn som går der nå, har jeg fått bekreftet problematikken med mobbing og et dårlig sosialt miljø ved skolen, slik medieoppslagene før jul satte fokus på. De samme bekreftelsene har jeg fått fra elever som går der nå og fra tidligere elever ved skolen. Jeg håper selvsagt at denne situasjonen er i ferd med å rette seg opp.

Så til artikkelen dere trekker frem. I den får dere svar på det dere spør meg om, og den bekrefter det jeg skrev om i mitt forrige innlegg.  Overskriften på artikkelen er ”Oslo er best”. Her kommer et direkte sitat fra samme artikkel: ” De beste prestasjonene kommer i byene. Den tunge faktoren her, er at mange av de høyt utdannede bor i by og har høyt presterende unger. Men vi ser også at noen av de små kommunene gjør det veldig bra, sier førsteamanuensis Hans Bonesrønning, som står bak rapporten.” Et sitat til fra samme artikkel: ” Oslo har et system som forsøker å ansvarliggjøre skoleledere. Det er kanskje nøkkelen til deres suksess, sier Bonesrønning.”

Med andre ord, skolene i byene gjør det IKKE GODT FORDI DE ER STORE! Det blir derfor helt missforstått å tro at om man bare stabler mange unger inn på en skole så blir den bedre. Det finnes derimot absolutt ingen garantier for at det skjer!

Nok en gang kommer det vesentlige frem; det er IKKE størrelsen på skolen som avgjør om elevene trives og lærer! Det er KVALITETEN på skolen som er avgjørende. Og som vi leser her har Oslo satset på høy kvalitet gjennom bl.a. ansvarliggjøring av skoleledere.  

Artikkelen sier videre at mange små kommuner også gjør det bra. Det er store fylkesvise forskjeller. Sogn og Fjordane har mange små grendeskoler og dette fylket gjør det svært godt på nasjonale prøver. Jeg har selv jobbet ved en fådelt grendeskole i Akershus som skåret helt i toppen blant alle skolene i dette fylket som har mange store skoler.

Her er et sitat fra Nationen, 13.02.2010, av Randi Sætherstuen: ” Alle skoler har muligheter til å bli gode skoler. Det er ikke primært størrelsen, men hvordan det arbeides i skolen, som avgjør kvalitet på læring og læringsmiljø. I mange deler av Norge vil skoleskyssen være så farlig og lang ved sentralisering, at det ikke er noe alternativ.” Hun referer til skoleforskere som Kvalsund og Hegerholm, Solstad og Melheim som har forsket på små skoler både nasjonalt og intenasjonalt.

Her kommer vi til kjernen på problemet, REISEVEGEN FOR BARNA VÅRE! Barneombudet skriver følgende til et fortvilet foreldrepar ved en skole som skal legges ned og konsekvensen er at barna deres får lang skolevei: ”Barneombudet er av den oppfatning at mange vedtak om skolenedleggelse kun har grunnlag i ønsket om økonomiske innsparinger, og at kommunen ser bort fra at slike nedleggelser fører til store belastninger på elevene og deres familier. Vi mener dette er i strid med barnekonvensjonen og opplæringsloven.”  Videre sier Barneombudet: ”Nedleggelse av skoler kan gå utover elevenes rettigheter etter opplæringsloven. Når elevene blir henvist til å tilbringe uforholdsmessig mye tid på buss, vil dette påføre elevene ubehag i form av redusert fritid, muskel-og skjelettplager, økt risiko for mobbing og uvelhet som følge av reisesyke etter lang tid på buss. Disse forholdene vil igjen kunne føre til at elevene får redusert læringsutbytte. Når elevene er slitne etter lang reiseveg, vil dette kunne gå ut over undervisningen i begynnelsen av dagen. Når elevene gruer seg for lang reiseveg hjem etter en lang skoledag, så vil det igjen redusere læringsutbytte mot slutten av dagen.” Ombudet sier at det er hevet over en hver tvil at elever som er avhengig av lang transport for å kunne ivareta sin skolerett blir påført ubehag også i skoletiden som ikke er i overensstemmelse med intensjonene i kapittel 9a i opplæringslova som sier at barn har rett på et godt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Ombudet vektlegger barnas rett til lek og fritid sterkt. Tiden som går til transport vil gå ut over barnas rett til hvile og fritid. Retten til lek og deltakelse i fritidsaktiviteter er hjemlet i Barnekonvensjonens artikkel 31. Dersom reisevegen er lang og belastende og går ut over barns rett til lek og fritid er skyssordningen i strid med Barnekonvensjonen.

Barneombudet har utfordret tidligere kommunal- og regionalministre på spørsmål om hva som kan gjøres for at arealmessig store kommuner med lavt folketall kan opprettholde driften av grendeskoler. Ombudet har flere ganger påpekt at det skapes utrygghet hos familiene og ubehag for barna hvis kommunale forsøk på å nedlegge grendeskoler stadig er på dagsorden.  Både barna og familiene trenger en planleggingshorisont for sine liv, og tilgang på skoler i nærheten av der de bor bør inngå i en slik planleggingshorisont.

Det er med både undring og glede jeg leser at dere ønsker dere en fredlig kommune med voksne som samarbeider for barna. Dere vil at Nissedal kommune skal fremstå med et godt omdømme. Å gi full støtte til kommunelege John Frisk sitt udokumenterte utspill om at det å gå på en nærmiljøskole kan gi psykiske skader for livet er neppe et steg i den retningen dere ønsker å gå. Det forundrer meg for øvrig at kommunelegen ikke er mer opptatt av ulempene og belastningene lange bussreiser fører med seg, særlig for de minste elevene. For SP er dette et av hovedargumentene for å opprettholde grendeskolene våre.

Vi trenger ro og respekt for vedtaket om en desentralisert skolestruktur i Nissedal. Vi bør bruke alle våre ressurser på å opprettholde og videreutvikle god kvalitet både sosialt og faglig ved alle fire skolene våre.

Og til slutt: Det er foreldrene som har hovedansvaret for å oppdra barna sine. Skolene og foreldrene skal sammen sørge for utvikling av god sosial kompetanse. Utenom skoletid kan barn i Nissedal treffes på felles arenaer ved blant annet Fleirbrukshuset i sentrum som kino, svømming, idrett og ungdomsklubb eller i skisporet i Nissedal.

Jeg ser frem til ansettelsen av skolefaglig ansvarlig i Nissedal kommune. Det bør bli en etterlengtet styrking av den skolefaglige ledelsen. Vi trenger en ansvarlig og bevisst person inn i Nissedal kommune sin administrasjon som tar ansvar for å videreutvikle og sikre et godt sosialt og faglig miljø ved alle de fire grendeskolene våre i tråd med Barneombudet og Opplæringslova sine intensjoner. Vi trenger en person som respekterer demokratiet og de folkevalgte sitt vedtak om en desentralisert skolestruktur til beste for alle grendene i Nissedal.

Gode skoler der folk bor er best!

Kari-Anne Nordbø

Mamma, lærer og SP-politiker i Nissedal