Norge trenger et sterkt landforsvar

Forslag om å slå sammen Hæren og Heimevernet til et Landforsvar dukker opp fra tid til annen. Sist i en rapport fra Kjell Inge Bjerga og Gullow Gjeseth, ved Institutt for Forsvarsstudier.

Heimevernet (HV) består i dag av 45.000 soldater, har vært igjennom store omstillinger og er en moderne del av forsvarsmakten. Dagens HV har lite til felles med det gamle HV og mytene om ”fars friuke med gutta”. HV har i dag en moderne struktur og i stor grad de menneskelige og utstyrsmessige ressursene på plass. I dag er det i hovedsak HV som kan utnytte de vernepliktiges kompetanse etter endt tjeneste.

Forsvarsfokuset har dreid seg i mot innsatsforsvaret og krigsdeltakelse utenfor landegrensene. Det har over tid foregått en forskyvning bort i fra territorialforsvaret og folkeforsvaret og i mot et ekspedisjonsforsvar. Min vurdering er at pendelen er i ferd med snu og at man igjen vil få et større fokus på sine nærområder og nasjonal beredskap.
Vi trenger det HV representerer med de beredskapsutfordringer vi har framover, og vi trenger et veltrent HV. Det er et problem at det nesten bare er de 5000 i innsatsstyrkene som har fått trene de siste årene. Forslagene om et felles landforsvar har størst oppslutning i hærmiljøene, og det kan være forståelig utifra de ressurskrevende oppgavene hæren har blitt satt til å løse. Dagens HV passer ikke etter Senterpartiets mening inn i en hærstruktur. HV har en unik rolle med sin tilstedeværelse i hele landet, og HV er mer en det landbaserte. HV har kapasitet og ansvar både i forhold til luft, sjø og land.

En kan få inntrykk av at enkelte tenker at Hæren kan legge HV under seg uten å tenke på helheten i det HV gjør. Dette på tross av at tilstedeværelse og sikring av randsonen mellom land og sjø kan vise seg å bli langt viktigere i åra som kommer enn i åra vi har lagt bak oss. I strategisk konsept for Forsvaret beskrives det slik: ”Den geopolitiske utviklingen tilsier at mellomstatlige konflikter og klassisk realpolitikk igjen kan komme til å gjøre seg mer gjeldende. Dette tilsier en mer balansert tilnærming i den oppmerksomhet som rettes mot internasjonal terrorisme kontra intra-statlige konflikter eller mellomstatlige konflikter enn det som har vært tilfelle i den siste tiden.”
Med andre ord kan det nasjonale forsvaret igjen bli viktigere og Nordområdene er da også av regjeringen pekt ut som Norges viktigste strategiske område som skal være dimensjonerende for forsvarsstrukturen.

Heimevernets særegne kvaliteter i sikring av norsk territorium i fredstid eller konflikter av lav intensitet og i å bistå det sivile samfunn ved ras, flom, skogbrann og andre katastrofer og ulykker, er derfor viktig. Sikring, tilstedeværelse og overvåkning av norsk territorium kan bli avgjørende, men større væpnede konflikter på norsk territorium er lite sannsynlig. HV er i dag over hele landet og har høy kompetanse i sikring av viktige samfunnsinstallasjoner, mens Hæren i praksis er konsentrert på noen få plasser med lav beredskap fordi et stort antall av de operative soldatene er i Afghanistan. HVs kvaliteter er derfor en likeverdig og like nødvendig del av forsvarsmakten, som Hær, Luft og Sjøforsvaret.

Blant argumentene for et Landforsvar er forsvarsbudsjettets størrelse. Forsvarsbudsjettenes størrelse avhenger av Forsvarets legitimitet i befolkningen. I Norge og i Senterpartiet har den legitimiteten vært knytta til de nasjonale oppgavene og folkeforsvarstradisjonen.

Nye tider krever nye løsninger og Senterpartiet mener at uansett hvordan en organiserer Forsvaret, så må hovedfokuset rettes i mot de nasjonale sikkerhetsutfordringene og folkets forsvarsvilje. Det er i tråd med det vi i dag vet om den geopolitiske utviklingen og framtidas forsvarsbehov. Da kan vi ikke i dagens forsvarsklima, hvor fortsatt profesjonalisering og ekspedisjonsfokus dominerer, gå inn for et Landforsvar som kan undergrave Heimevernets særegne kompetanse.