KJÆRE JUBILANTER

Vi er samlet til festmiddag.

Søndre Høland landbrukslag er 80 år.

Det er en anseelig alder som det står respekt av.

Landbrukslaget står i dag fortsatt støtt i vårt samfunn. Det er ikke en selvfølge. Tenk bare på ordtakene vi har vokst opp med. ”Posten skal alltid fram”, ”Like sikkert som banken” og  ”Det går alltid et tog”, sa vi. I dag kan vi ikke bruke disse begrepene i samme grad, for de understreker ikke lenger den trygghet og sikkerhet som vi ønsker å uttrykke. Men landbrukslaget med sin bonde , det er fortsatt noe folk stoler på og setter pris på. Sjøl om ikke alle helt vet det, selv.

Tenk bare på bygdetundagene i sommer, hvor landbrukslaget var en av hovedaktørene. Folk strømmet til. Det er fordi det er godt å oppleve dyr, vadmelstoff , bunader, rømmegrøt, vaffel, tjærelukt og husflid. Vi kjenner oss liksom hjemme, da. Det er våre røtter. Det er minner om lukter og stemninger fra vi var små og om våre besteforeldre og oldeforeldre. Det er trygt.

Akkurat det samme er gjengs for Bonderomantikk på TV. Norsk real ungdom med beina på jorda, har enorm seeroppslutning. Det er fordi de kjærlighetsøkende bøndene er slik alle har en forventning om at bonden skal være, og at programmet viser Norges landskap, slik folket vil ha det.

I forbindelse med statsbudsjettet som nå skal behandles i stortinget, har jo politiske partier i opposisjon, sine alternative budsjett. De politiske partier var samlet til debatt hvor overføringene til landbruket var et tema. Noen av debattantene uttrykte et ønske om at bondelaget skulle slutte å sutre , svartmale og være mer positive til selvstendighet og endringer. De skulle bidra med at bonden skulle ha veldig mye større volumproduksjon.

Slike utsagn får meg til å minnes tenårene. De voksne rundt meg ville se en selvstendig ung dame, men som gjorde slik mine foreldre sa.

Det er ikke så lett å være selvstendig da de rundt deg har så mange oppfatninger og krav.

Maten man kjøper skal være billig samtidig som kvaliteten skal være prima. Dyr i fjøs skal ha det bra, være bakteriefrie og dyreetikk er viktig, samtidig som det skal være veldig mange av dem. Byfolket skal tilbringe helgen på hytta i et velpleid kulturlandskap hvor siktelinjene er intakte, samtidig som sauen helst skal være på inngjerdet innmarksbeite, slik at rovdyr kan få sin frie utfoldelse. De viktige økonomer og samfunnstopper snur ikke på krona når  årets jakt skal gjennomføres. Da blir gamle ”storgårder” eksotiske med tømmervegger, gnistrende peis og store rom. Og hva er vel mer besøkt av barnefamilier enn ”Åpen Gård” - arrangement. Hvor mette, blide og med dertil påfølgende god nattesøvn,  blir vel ikke de små håpefulle, av en dag på landet. Nå er det juleforberedelser og den kommersielle reklamen kan ikke få benytte seg nok av ”bondelandet” på glanset papir og på film i ”tv – ruta”.

Altså mange der ute mener noe om at bonden skal produsere i tonnevis og utnytte teknologi og mekanikk slik at det blir lavest mulig lønn i sjølve primærnæringa, samtidig som de har en formening om hva som skal vente på dem, når de oppsøker landet og naturen.

Det er ikke så lett å være bonde da. Du vet at ikke alle er så glade  for økonomisk å støtte opp om at du skal ha din lønn, samtidig som du vet at de aller, aller fleste ikke vil at Norges natur og kulturlandskap og gode dyreetikk skal forandre seg. For meg blir dette litt sånn ” Tilbake til fremtiden.” Men jeg ser også at denne innstillingen byr på noen muligheter. Vi kan lytte til signaler og uttrykk og sjøl om vi ikke endrer oss helt slik som de sier, kan vi tilpasse oss og utnytte mye.

Bonden har ikke tradisjon for å være den mest kommersielle. Få bønder hadde blitt den ”perfekte støvsugerselger”, spør du meg. For det er en ideologi nedarvet i primærnæringa som handler om mer enn penger. Men bonden er faglig dyktig, og ingenting tilsier at ikke bonden kan ”kjenne lusa på gangen” og tilegne seg næringsutvikling.

Det er vel nettopp derfor Landbrukslaget i dag er 80 års jubilant.

Mye har skjedd på 80 år. Vi har fått strøm og innlagt vann i både hus og fjøs. Husene er tette og ventilerte i stedet for glisne og trekkfulle. Det er flere dyr i fjøset nå enn i gamle dager. Motorer og teknologi utfører tungt arbeid og logistikk. Baker vi lefser, flatbrød, kransekaker, dyrker urter, produserer økologisk, står på bondens torg eller har gårdsbarnehage kaller vi det som før var naturlig på gården for nisjer i landbruket. Landbruket som primærnæring har endret seg enormt. Og det har bonden sjøl vært drivkraften til ved å organisere seg i landbrukslag og dra landbruk fra å være en naturalhusholdning hvor det først og fremst dreide seg om å skaffe seg sjøl og sin egen storfamilie det daglige brød, til å bli ei primærnæring som ivrig har latt seg utvikle og påvirke av oppfinnelser og teknologiutvikling. Og to verdenskriger har vist at noen må skaffe mat til mange, i hvert et land.

Her i vårt distrikt har det betydd et Landbrukslag som fortsatt er en aktiv aktør i lokalsamfunnet.

For 80 år siden ble det på årsmøtet i 1926 i Høland Landboersforening vedtatt å dele foreningen etter samme mal som kommunedelingen. Årsmøtet nedsatte en komite som besto av Ragnvald Ihle, Henrik Simonsen, Ansgar Johannes Simonsen og Einar Vikan. Deres mandat var å ordne mellomværendet. Det mestret de og 4. desember 1926 samlet det seg en del bønder som startet Søndre Høland Landbrukslag og de meldte seg inni Norges Bondelag. Den første formann er ukjent men Rolf Gangnæs, Helge Simonsen, Jan Gangnes, Erling Simonsen og  John Østreng var alle formenn i perioden 1931 til 1941. De arrangerte storfeutstilling, hadde diskusjonsgrupper om aktuelle jordbrukssaker, arrangerte festlige sosiale samvær og i 1936 kom initiativet om å starte Søndre Høland Bondekvinnelag.

Under annen verdenskrig ble organisasjonsarbeid forbudt og mange bønder var nok opptatte med  annet i  krigsårene, derfor ble det nå en pause fram til 1946 hvor Kristian B. Bjerkenes gjenopptok formannsvervet i landbrukslaget. Syprian Halvorsrud, Helge Simonsen, Egil Heireth, Frank Gulliksrud, Johan Langsrud, Torstein Evjen, Kristian Simonsen; Ansgar Enger, Albert Østreng, Johan Petter Simonsen, Kari Aas Simonsen, Alf Hammer, Anders Slupstad, Jens Kristian Stensleth, Johan Artur Torp; Kay Syversen, Anders Slupstad igjen,  Svein Nordberg, Jan Sofus Haugen og  Øivind Jensen er alle ledere av landbrukslaget etter krigen. Nå ble det ku-tevling, studieringer ofte med fokus på jordbruksavtalen, gårdsbesøk av skoleklasser som utviklet seg til  landbruksspillet i ungdomskolen, bygdetundagene, åpen gård, KSL- sertifisering, sprøytesertifikat, RMP, HMS og sosialt samvær som kulturaften og medlemsfest.

Landbruket i Søndre Høland har hatt tilknytning til Hemnes Meieri som i 1972 ble tilsluttet Indre Østfold Meieri, Husdyrforsikring som samarbeidet tett med distriktets veterinærer, Hesteavlslag, andre  avlslag, skogeierlag, halmlutningsanlegg, regskapslag, grunneierlag, utmarkslag og Høland brannforsikrings forening.

For 5 år siden var jeg sjøl i landbruksstyret  og da arrangerte vi 75 årsjubileum. Jeg husker at den gang herjet munn og klov syke og de brant besetninger i Storbritannia. Det gjorde inntrykk og vi var stolte av og glade for det landbruket og husdyrholdet vi hadde i Norge.

I dag er jeg fortsatt stolt av norsk landbruk sjøl om vi har opplevd E-Colie smitte. Men vi tar utfordringene og finner løsninger som vinner fram.

Jeg har stor tro på Søndre Høland Landbrukslag inn i fremtiden. Det handler om at fornuftige mennesker står sammen, tilpasser seg nye tider sammen, løfter i flokk og kommer med innspill til utrykkene som blir sagt.

For det er slik med landbruket at du kan ikke for ”moro skyld” prøve en endring, for da kan fort alt forvitre og det blir for kostbart å reaktivisere igjen. Det tror jeg en del politiske krefter og markedsaktører bør merke seg.

Som kyllingprodusent skal vi fra nyttår kaste oss ut i det frie marked. Noen mener det er topp å bli sluppet fri og andre gruer for å miste tryggheten som regulering gir. Vi skal i alle fall ta utfordringen.

Det er jeg sikker om at Søndre Høland Landbrukslag også gjør inn i framtida. Står sammen og løfter i flokk. Jeg ønsker landbruksstyret lykke til med sitt arbeide, samtidig som jeg takker  jubileumsstyret  for innsatsen som har vært og for jubileumsfesten her i kveld. Det er en glede å tilhøre et lag som står for og utøver positive tiltak i lokalsamfunnet vårt som er til glede for store og små.

Gratulerer med jubileet og skål for jubilanten!

Hanne