Den føderale organisasjonen Europeisk Ungdom ønsker å avskaffe statsgrensene. De ønsker fri flyt av arbeid-, makt- og kapital. Europeisk Ungdom og EUs drømmeverden  innebærer en mer rendyrket form for markedsliberalisme og frihandel, enn den som har ført oss ut i klima,- matvare, og finanskrise. For å oppnå målet demoniseres motstanderen, en solidarisk kappe ikles og innvandring romantiseres.

Erlend Sand fremsetter i Ny Tid 7. august påstander om at jeg har hengt ut rumenere som kriminelle. Det har jeg aldri gjort og sitatet er tatt ut av lufta. En stor andel av vinningskriminaliteten begås av folk som er på gjennomreise i Norge. Og det har tiltatt etter at det ble passfrihet i mellom Norge og flere land i Europa. Schengen- avtalen regulerer store deler av norsk grensekontroll og virker som en begrensing på norske myndigheters muligheter til å stoppe kriminalitet. Derfor har Senterpartiet tatt til orde for å gjeninnføre passkontrollen ved grensa. Og vi har alltid vært i mot Schengen-avtalen.

Ingen mennesker ønsker i utgangspunktet å måtte forlate sin familie over lengre tid for å gi ungene mat på bordet. Ingen ønsker å bo under kummerlige forhold og tjene langt under det andre gjør. Jeg støtter økonomen Erik Reinert som sier at ”et sivilisert økonomisk system sørger for at foreldrene ikke må utenlands for å kunne forsørge sine barn.”

EU er i ferd med å avindustrialisere Øst- Europa og vi bidrar over EØS- kontingenten. Det er mangel på arbeid som får baltere og polakker til å dra til Norge for å jobbe, ikke en følelse av frihet og muligheter, slik markedsliberalistene ynder å framstille innvandring. Ja, EU har gitt de muligheter. Mulighet til å bli billig arbeidskraft i vesteuropeiske land, prisgitt de forhold som tilbys. Slik tyrkere og pakistanere ble før de. Forskjellen er at EU har langt større innflytelse over utviklingen i Øst- Europa, enn Europa hadde ovenfor de største arbeidskrafteksportørene på 1970- tallet.

Høyrekreftenes solidariske festantrekk er gjenomsiktig, fordi det økonomiske systemet de ønsker fører til en utbytting av de svakeste. Sommerens debatt i Norge er illustrerende. EUs østutvidelse og fri flyt av arbeidskraft over landegrensene, til jubelrop fra blant andre NHO,  har resultert i Brochmann- utvalget som skal se på begrensninger i velferdssystemet. Systemet er ikke bærekraftig, når det legges opp til at en stor andel av arbeidstokken på sikt skal bestå av folk som tjener for dårlig og arbeider for hardt, til å bli solide skattebetalere over tid. Frps svar på forslaget om strengere grensekontroll var illustrasjon på samme logikk: ikke gjør noe med den frie flyten, gjør heller soningsforholdene i Norge så elendige at ingen vil hit for å stjæle!

Jeg støtter ikke fri-flyt, med det mål at kapitalkreftene skal få skalte og valte fritt med ubegrensa tilgang på arbeidskraft. Det blir en harmonisering som øker forskjellene og sprer usolidariske ordninger som et tynt teppe over hele Europa. Det undergraver den nordiske velferdsmodellen og tapper Øst Europa for den generasjonen som skulle bygd nye framtidsretta næringer og arbeidsplasser. Jeg er for at en skal gjøre sin plikt før en kan kreve sin rett. For å kunne gjøre det må alle få en real kjangse. Den markedsliberale fri flyt politikken virker i helt motsatt retning og den grenseoverskridende kriminaliteten er et symptom på det.