Formuesskatt ble innført med skatteloven av 1881. Da ble forholdet mellom den del av skattene kommunen skulle utligne på fast eiendom, og den delen som skulle utlignes på formue og inntekt regulert. Den gang skulle formuesskatten være en ekstraskatt på arbeidsfrie inntekter utover en viss størrelse, som en fikk på grunnlag av sin opparbeidede formue, og skulle først innkreves ved en beløpsgrense på over tre til fire ganger normal årsinntekt. Dette for å stimulere folk til å ha reserver for å kunne møte livets utfordringer i et samfunn med svake sikkerhetsnett.

Senterpartiets prinsipp for skattlegging av privatpersoner er skatt etter evne: Dess mer du tjener, dess større evne har du til å betale skatt. Vi går altså inn for en progressiv skattlegging med økende inntekt. Det er inntekts- og formuesskatt som er våre virkemidler for skattlegging av privatpersoner etter evneprinsippet.

Stadig færre land rundt oss har formuesskatt. I stedet innføres statlig eiendomsskatt. Senterpartiet er sterkt imot statlig eiendomsskatt i Norge basert på markedsverdiene av folks hjem, hytter og næringseiendom. For Senterpartiet er det uaktuelt å erstatte vår formuesskatt med en statlig eiendomsskatt, for da vil også finansformuer unnslippe skattlegging. Imidlertid arbeider sterke krefter for å innføre statlig eiendomsskatt basert på markedsverdier i Norge. En statlig eiendomsskatt basert på markedsverdier ses ikke på som rettferdig skattlegging av folk flest.

Formuesskatt betales på oppsparte midler. Vår formuesskatt er skatt på netto ligningsformue (personlig gjeld blir altså fratrukket) og betales av personlige skattytere (foretaksformer som bl.a. samvirke og sparebank betaler også). Kommunene har større inntekter enn staten fra formuesskatt, og får i 2009 anslagsvis 8,2 milliarder, som er 7,1 prosent av kommunenes inntekter fra skatt på inntekt og formue. Fremskrittspartiet og Høyre vil fjerne både disse kommuneinntektene, samt den frivillige kommunale eiendomskatten (5,7 milliarder i 2008). I våre naboland administrerer høyrepartiene tunge eiendomsskatter istedenfor vår formuesskatt.

I aksjeselskaper er aksjonærens ansvar for foretaket begrenset til innskutt aksjekapital. Skattemessig favoriseres aksjeselskapsformen bl.a. ved at aksjonærene avgjør tidspunkt for skattlegging av utbytte og gevinster. Selvstendig næringsdrivende (enkelmannsforetak og deltagerlignede selskaper som ansvarlige selskaper og selskaper med delt ansvar) beskattes løpende hvert år av alminnelig inntekt etter fradrag, i tillegg kommer trygdeavgift og toppskatt. Aksjeselskaper er etterskuddspliktige og betaler 28 prosent skatt av overskudd. Selvstendig næringsdrivende er personlig ansvarlige og tar ubegrenset risiko i deres næringsvirksomhet. Dette nødvendiggjør høyere egenkapital på eiers hånd for selvstendig næringsdrivende, et ytterligere argument for gunstigere formuesskattevilkår for disse.

Senterpartiet ønsker å forbedre formuesskatten. Senterpartiet går inn for å avgrense fritak for formuesskatt på arbeidende kapital til å gjelde selvstendige næringsdrivendes driftsbygninger, øvrige driftsmidler og varelager. Dette er selvstendig næringsdrivendes arbeidende kapital, og det krever arbeidsinnsats for å oppnå avkastning av denne. Finanskapital som aksjer, bankinnskudd og obligasjoner, krever derimot ikke arbeidsinnsats for å oppnå avkastning. Det blir derfor feil å si at bankinnskudd og obligasjoner ikke er arbeidende kapital, mens aksjer er det. Skillet mellom selvstendig næringsdrivende og foretaksformer med begrenset ansvar må på plass for å kunne praktisere formuesskattefritak på arbeidende kapital. Representanter fra næringslivet og partiene Venstre og Kristelig Folkeparti mener i motsetning at all form for finanskapital med unntak av bankinnskudd skal fritas formuesskatt.

Selvstendig næringsdrivende er ikke bare bønder, som mange har prøvd å framstille det som. Vi finner selvstendig næringsdrivende i mange ulike næringer. Ifølge Statistisk Sentralbyrå var det per 31.12.08 registrert 147 013 enkeltpersonforetak i Norge utenom offentlig forvaltning og primærnæringer. Disse utgjorde 44 prosent av alle aktive norske foretak. Hvert tredje enkeltpersonforetak var etablert av en kvinne. I tillegg kommer alle de som driver foretak gjennom deltagerlignede selskaper.

Senterpartiet arbeider også for å bedre vilkårene til små familiebedrifter som eies gjennom aksjeselskaper. For å hjelpe disse vil Senterpartiet innføre en ny modell for beregning av skattemessig verdi for driftsmidlene til ikke børsnoterte aksjer. Modellen skal baseres på at driftsmidlene skal verdsettes til bruksverdi (verdien de skaper i virksomheten), og ikke etter markedsverdi. I dag verdsettes eiendelene til hel eller delvis andel av historisk kost eller egen ligningstakst. Selskapets gjeld vil fortsatt kunne trekkes fra. Senterpartiet ønsker videre å øke bunnfradraget i personers formuesskatt og at alle foretak med omsetning under 5 mill skal fritas revisjonsplikt.

Pensjonister med nedbetalt hus ble tidligere gjennom formuesskatten straffet hardt for banksparing. Som følge av at bunnfradraget er hevet til 470 000 kr betaler 400 000 færre personer formuesskatt sammenlignet med i 2005. Vi ser nå at det er når de med store finansformuer får økt sin formuesskatt, at skatten blir interessant for media.

Forholdet mellom plikter og rettigheter står sentralt for Senterpartiet. Ved å forbedre formuesskatten ytterligere står vi støtt i forhold til skatt etter evne prinsippet. Senterpartiet er sterkt imot å erstatte formuesskatten med en statlig eiendomsskatt basert på markedsverdiene av folks hjem, hytter og næringseiendom. Det vil skje i Norge som i våre naboland dersom formuesskatten fjernes.