Istedenfor å ta ansvar for egne vedtak om kommunenes oppgaver og de økonomiske rammene for å løse dem, velger stadig oftere stortingspolitikere å kritisere manglende standard på eldreomsorg, skole og barnehageutbygging og høye egenandeler og avgifter. Det er et demokratisk problem når rikspolitikerne ikke tar ansvar, skyver lokalpolitikerne foran seg og legger grunnen for en sentralisert tjenestemannsstat.

Det er også et økonomisk problem at stortingsflertallet velger å profilere seg selv gjennom krisepakker og detaljstyring istedenfor å legge grunnlag for en effektiv utnyttelse av ressursene ved å gi forutsigbare og realistiske økonomiske rammer og en klar arbeidsdeling. Kommunene har varierende utfordringer ut fra lokale behov innen skole, eldreomsorg og helse. Det samme gjelder behovsdekning og redusert foreldre betaling i barnehager som må dekkes gjennom økt rammetilskudd til kommunen. Det er denne lokale tilpasningen og avveining som gir den mest effektive utnyttelsen av midlene.

Når Stortinget i vår skal vedta kommunenes økonomi for 2003 må det vises handling. Bare gjennom en kraftig omfordeling av økonomisk makt fra stat til kommunene kan kommunene bli i stand til å møte befolkningens behov og forventninger om nødvendige tjenester. Senterpartiet vil øke standarden på skole, helse, omsorg, kultur og barnehager gjennom å:

• øke kommunenes andel av skatteprosenten med to prosent på beskostning av staten
• gjeldssanering av kommunal gjeld
• økning i de økonomiske rammene må komme i form av frie midler
• mindre statlig detaljstyring
• alle nye oppgaver som kommunene pålegges skal fullfinansieres
• det økonomiske oppgjøret ved statens overtagelse av sykehusene må sette fylkeskommunen i stand til forsvarlig drift av gjenværende oppgaver