SENTERPARTIETS PRIORITERINGER I STATSBUDSJETTET FOR 1999

Statsbudsjettet for 1999 må vise en tydelig sentrumsprofil med en sterk prioritering av offentlig sektor og styrking av lokalt folkestyre. Senterpartiets landsstyre vil prioritere følgende områder:

Styrking av helse og omsorg

Fylkeskommunenes økonomi må styrkes slik at sykehustilbudet blir bedre i samsvar med behovene. Eldreforliket må følges opp slik at kommunene kan gi en verdig eldreomsorg.

Satsing på forskning og utdanning

Budsjettet må inneholde en skikkelig satsing på forskning og utdanning. Høgskolenes økonomi må styrkes for å møte mangelen på flere typer arbeidskraft.

Flyttestrømmen må stanses

En skikkelig distriktssatsing må inngå i budsjettet. Næringsliv og kultur- og tjenestetilbudet må stimuleres i utsatte kommuner og distrikt. Det må iverksettes særlige tiltak med målsetting å få ungdommen til å bli boende eller flytte tilbake. Infrastrukturen må styrkes og inntektsutviklingen i landbruket må bedres merkbart.

Bedre miljø- og ressursforvaltning

Alternative energikilder og ENØK-tiltak må stimuleres gjennom økonomiske tiltak.

Skatte- og avgiftsopplegget må ivareta hensynet til rettferdig fordeling, miljø og en dempet forbruksvekst, bl.a. ved:

- skattlegging etter evne

- tilnærming i skattlegging av arbeid og kapital

- overgang til grønne skatter

- økning i bunnfradrag for inntekt og formue

Landsstyret mener også det er nødvendig å dempe både offentlige og private investeringer der hvor presset er størst.

Ved årets jordbruksforhandlinger er det viktig at det gis signaler om bedre vilkår for landbruket. Landsstyret i Senterpartiet legger til grunn at sentrumsregjeringen følger opp erklæringen om at yrkesutøverne i landbruket skal ha en inntektsutvikling og tilbys sosiale ordninger på linje med det øvrige samfunnet, og at inntektsgapet som har oppstått mellom landbruket og andre grupper i samfunnet skal reduseres. Landsstyret legger også til grunn stortingsflertallets målsetting om at landbruket skal oppfylle viktige samfunnsmål som stabil bosetting, trygg matproduksjon og bevaring av kulturlandskapet. Landsstyret vil særlig sette fokus på rekrutteringen til og miljørettingen av landbruket.

Senterpartiet går inn for:

- at statens forkjøpsrett ikke skal nyttes når den nye eieren vil bo og drive eiendommen

- at håndhevelse av bo- og driveplikten må innskjerpes

- odelsloven skal ligge fast. Loven bidrar til langsiktig tenking, spredt eiendomsrett og opprettholdelse av bosettingsmønsteret

- inntektsøkningen må komme hele næringen til gode, men i særlig grad må inntekten styrkes på bruk opp til 2 ½ årsverk. Det er viktig å stimulere arbeidskrevende produksjoner som baserer seg på lokale ressurser

- velferdsordningene i jordbruket må styrkes og det må innføres en frivillig og fleksibel pensjonsordning for jordbruksbefolkningen

- utlånsrammene i Statens landbruksbank må økes

- en større del av BU-midlene gis til tradisjonelt jordbruk. Etablerings- og rekrutteringstiltak må styrkes

- dagens konsesjonsgrenser i husdyrholdet må håndheves strengt. Konsesjonsgrensene for lyse kjøttslag må senkes for nyetableringer

- miljøavgiftene må føres tilbake til jordbruket som arealtilskudd

- alle stimuleringstiltak for nedlegging/sentralisering av samvirkebedrifter må fjernes

- ordningen med kjøp og salg av melkekvoter må evalueres

Landsstyret i Senterpartiet vil at omsynet til folke- og dyrehelse blir sett framfor omsynet til handel.

Ved inngåing av EØS-avtalen vart grensekontroll for handel med dyr og dyreprodukt mellom Norge og resten av EØS-landa unnateke avtalen. Dette var eit varig unntak på grunn av at «grensekontrollen er en vesentlig del av EFTA-landenes beskyttelse mot smitte av alvorlige sykdommer gjennom handel» (St.prp. 100 frå 1991-92).

Landsstyret oppmodar Regjeringa om å

- vurdere om det bør krevjast ¾ fleirtal ved behandling av spørsmålet om utviding av EØS-avtalen

- legge fram ein rekneskap som viser dei miljømessige og økonomiske kostnadene ved utviding av avtalen

- sørgje for open informasjon og debatt om konsekvensane av avtalen.

Landsstyret ber stortingsgruppa gå imot avtalen om fjerning av veterinær grensekontroll.

Senterpartiets landsstyre krever at sluttforhandlingen av MAI-avtalen (Multinational Agreement on Investments) utsettes inntil konsekvensene av en slik avtale er utredet og avtaleteksten har vært ute til høring.

Senterpartiet er svært kritisk til en avtale som forbyr favorisering av nasjonalt næringsliv, gir multinasjonale selskaper rett til å saksøke nasjonale myndigheter, og hindrer land i å stille betingelser i forhold til multinasjonale selskapers inntreden og handlinger i landet.

Det er videre grunn til å sette et kritisk søkelys på MAI-avtalens virkning i forhold til miljø, utvikling, arbeidsforhold og grunnleggende menneskerettigheter. Så langt inneholder MAI ingenting om investorenes plikter og ansvar - bare om deres rettigheter.

Senterpartiets landsstyre ser et klart behov for å ta en bred, velinformert og offentlig debatt om MAI-avtalen. Regjeringsapparatet må sørge for å løfte avtalen opp på et politisk nivå og gi politiske partier, organisasjoner og enkeltpersoner mulighet til å uttale seg før MAI-avtalen sluttforhandles og Norge eventuelt underskriver den.