Forord

 

Senterpartiet i Nord-Trøndelag vil gjennom arbeidet i dette utvalget gi et bidrag til den store debatten som går om kvalitet, resurser og tilbud i helsesektoren i Norge.

 

Helsetilbudet framstilles ofte som utilstrekkelig, dette i ei tid der det aldri har vært brukt så mye ressurser på og heller aldri blitt behandlet så mange som spesialisthelsetjenesten i Norge gjør i dag.

 

Grunnlaget for en likeverdig og godt utbygd helsetjeneste i Norge har som forutsetning at dette er et offentlig ansvar. Forutsetningen for det at vi fortsatt utvikler en helsetjeneste og et omsorgstilbud der pasientens behov og krav til kvalitet er i sentrum. Derav navnet på Aspliutvalgets arbeid -”Den offentlige helsefamilien 2020” – ”Det sømløse helsetilbudet”

 

Ressursene til helsesektoren vil i framtida bli utsatt for stort press selv om det blir økte bevilgninger.  Både som en følge av samfunnsutviklingen og sammen med medisinsk og teknologisk utvikling fører til flere behandlingsbehov og flere muligheter.

 

Psykiatri og rus er en økende problematikk, flere eldre som lever lengre, flere med sammensatte lidelser. o.s.v. Det vil derfor i framtida både ut fra pasientens krav til god behandling og for å utnytte ressursene best mulig, bli svært viktig at helsetilbudet organiseres slik at pasienten til en hver tid behandles på riktig nivå i tiltakskjeden og at behandlingsforløpet skjer gjennom et effektiv og ”sømløst tilbud”. Vi tror at førstelinjetjenesten og kommunen gjennom bedre samarbeid med andrelinjetjente, høyere status, flere ressurser og bedre kompetanse i større grad blir riktig behandlingsnivå.

 

Forebyggende helsearbeid er både for enkeltmenneske og samfunnet helt ubestridt den beste investering å satse på. Det må derfor i de kommende år bli sterkere fokus på opplysning og stimulering på dette området.

 

Utvalget har i sitt arbeid pekt på en rekke tiltak som både for forebyggende helsearbeid og for å skape det sømløse helsetilbudet, kan bidra i den helsepolitiske debatten som kan realisere noen av de utfordringer helse-Norge står overfor i årene framover.

 

 

 

 

Innhold

 

Forord. 2

Innhold. 3

1.     Mandat og sammensetning. 4

2.     Utvalgets behandling og drøfting av mandatet 5

2.1.      Folkehelsearbeid med fokus på forebygging av  helseplager/skader 5

2.2.      Styrke førstelinjetjenesten, pasienten må behandles på  riktig nivå. 7

2.3.      Rolleavklaring mellom første- og andrelinjetjenesten. 9

2.4.      Lokalsykehusene, ”kronjuvelen” i pasientbehandlingen. 11

2.5.      Ambulanse og nødmeldetjeneste. 13

2.6.      Styre pasientstrømmen. 14

3.     Sammendrag og konklusjon. 15

 

1.   Mandat og sammensetning

 

Senterpartiet i Nord-Trøndelag oppnevner et utvalg som skal jobbe med prosjektet ”den offentlige helsefamilien”.

Prosjektet skal utvikle ”det sømløse helsetilbudet” der fokuset på pasienten skal stå i fremste rekke.

 

Utviklingsprosjektet skal spesielt legge vekt på følgende problemstillinger og utfordringer:

 

1. Behovet for å styrke arbeidet for folkehelsen for å øke fokuset på forebygging.

2. Behovet for å få tilbudt flere tjenester på lavest mulige nivå, nært der innbyggeren / brukeren / pasienten bor.
   
3. Behovet for å styre pasientstrømmen. 
    
4. Behovet for en bedre rolleavklaring mellom primærhelsetjenesten (1.linjetjenesten), spesialisthelsetjenesten / lokalsykehusene (2.linjetjenesten) og universitetssykehusene (3.linjetjenesten). 
    
5. Behovet for ”akuttsykehjemsplasser” og bedring av tilbudet mellom 1. og 2. linjetjenesten. 
    
6. Behovet for en fortsatt opptrappingsplan for kommuneøkonomien for å kunne styrke primærhelsetjenesten, herunder strategi for økt lokalpolitisk engasjement for helse- og sosialpolitikken. 
    
7. Sikre at lokalsykehusene også i framtida skal være ”kronjuvelen” i pasientbehandlingen.
    
8. Sikre at ambulansetjenesten fortsatt representerer trygghet for innbyggerne og kvalitet på akuttstedet. 

Utvalget skal videre ha tett kontakt med Senterpartiets stortingsgruppe for å få med stortingsgruppa på dette prosjektet.

 

Som medlemmer i utvalget velges:        Steinar Aspli                (leder)

                                                           Einar Strøm

                                                           Trude M. Nøst

                                                           Hans Heiaraas

                                                           Asgjerd Valstad

                                                          

                                                           Rune Hjulstad er sekretær for utvalget.

 

Arbeidet skal være sluttført og overlevert fylkesstyret 06.10.06.

 

 

 

2.   Utvalgets behandling og drøfting av mandatet

 

2.1. Folkehelsearbeid med fokus på forebygging av      helseplager/skader

 

Folkehelsearbeidet er et område det må arbeides målrettet og langsiktig med for å forebygge helseplager og helseskader. Hvis man lykkes med et godt folkehelsearbeid vil det gi store positive virkninger for samfunnet i form av mindre sykefravær og redusert behov for behandling. Folkehelsearbeidet er et arbeid som må foregå kontinuerlig. Folkehelse henger sammen med hvordan man innretter samfunnet. Det griper inn i alle deler av samfunnet. Derfor bør folkehelseperspektivet alltid være med i vurderingene av alle saker og man må stille spørsmålet hvilke konesekvenser har dette vedtaket for folkehelsa.

 

I tillegg til de overordnede tankene om at folkehelsearbeidet må innarbeides i utviklingen av hele samfunnet, vil utvalget komme inn på en del temaer utvalget vil sette spesielt fokus på.

 

Kampanjer for å påvirke er viktig i folkehelsearbeidet. Kampanjene må være enkle og målrettede mot spesifikke områder. Det kan være tiltak mot rus, ernæring/kosthold og fysisk aktivitet. Dette kan være landsdekkende kampanjer eller lokale/regionale kampanjer. Slike tiltak må ha et langsiktig perspektiv. Holdninger og oppfatninger blant folk lar seg ikke snu i løpet av en kort periode og resultater av slike tiltak ser man ikke umiddelbare resultater av, men i et langsiktig perspektiv gir de resultater.

 

I mange tilfeller vil det være naturlig at kampanjer gjennomføres på lokalt nivå, enten av kommunen eller av frivillige organisasjoner i lokalsamfunnet. Dette gjelder spesielt tiltak hvor det er et mål å skape aktivitet. Kampanjer som er lokalt forankret, har gjerne større virkning en sentrale kampanjer.

 

Arbeidsplassen er en viktig brikke i folkehelsearbeidet. Det er viktig å stimulere til at arbeidsgivere tenker folkehelse i sitt arbeid med å skape et godt arbeidsmiljø. Et godt arbeidsmiljø både fysisk og psykisk er avgjørende for trivsel og velvære. Tiltak rettet mot arbeidsgivere, hvor de blir oppfordret til å dra i gang aktiviteter som er med på sette fokus på forebyggende arbeid kan være en vei å gå. I mange tilfeller kan det være hensiktsmessig at organisasjoner drar i gang kampanjer, i stede for at det er det offentlige som ”presser gjennom” tiltak. Det må synliggjøres for arbeidsgiverne at forebyggende helsearbeid er noe som kommer både arbeidsgiver, arbeidstaker og samfunnet til gode. Det er også viktig å vise at arbeidsgiver tjener på å drive forebyggende helsearbeid på arbeidsplassene. Forebyggende helsearbeid skal ikke være en kostnad, men en gevinst for arbeidsgiver. 

 

Helsepolitikk generelt og folkehelse spesielt må bli et tema i kommunestyrene. De folkevalgte må i mye større grad en i dag involveres i utviklingen av helsepolitikken.  For å øke bevisstheten på folkehelsearbeidet, må dette være et gjennomgående tema i kommuneplanene.

De erfaringene som er gjort for å sette fokus på miljøtenkning i alle vedtak, bør overføres til også å omhandle folkehelsetenkningen. Det er viktig å vurdere; ”hva har dette vedtaket å si for folkehelsa” i alle vedtak man gjør. Folkehelsearbeid er et arbeid som er sektorovergripende og alle vedtak har på en eller annen måte innvirkning på folkehelsa. 

Namdalseid kommune har startet arbeidet med å utarbeide en egen folkehelseplan. Dette er noe flere kommuner må følge opp.

 

Forebyggende helsearbeid er i stor grad å sørge for at folk trives. Trivsel er en avgjørende faktor for god folkehelse. Kulturtilbudet er en viktig bidragsyter i det forebyggende helsearbeidet, og det er viktig å ha fokus på koblingen mellom kultur og helse.    

"HELKUL - Kultur gir helse" er et prosjekt for mangesidig utviklingsarbeid innen forebyggende helsearbeid, som er nasjonalt forankret. I prosjektet skal en se på hvilken betydning kulturaktivitet og kulturdeltakelse i brei forstand, har for folks nettverk og helse. Hovedpoenget med HELKUL er å utvikle nye og varige tverrfaglige samarbeidsformer mellom ulike instanser og mellom instanser og enkeltmennesker. Levanger kommune har startet et slikt prosjekt og er så langt svært godt fornøyd med resultatene. 

 

I distriktene er det en utfordring, spesielt for eldre og funksjonshemmede, å komme seg ut og delta i samfunnslivet. Det er en viktig faktor for helse og trivsel for denne gruppen, at de har mulighet til å komme seg ut og delta i aktiviteter som tilbys i området.

Drosjenæringen i distriktene har en viktig funksjon med at de er et transporttilbud for eldre og funksjonshemmede. Distriktsdrosjene sin viktigste inntektskilde er syketransport. Denne transporten er imidlertid satt under press, med at slik transport er foreslått lagt ut på anbud. Hvis distriktsdrosjene mister denne transporten, vil næringsgrunnlaget for fortsatt drift falle bort og distriktsdrosjene forsvinner. Dette vil få svært negative konsekvenser for eldre og funksjonshemmede i distriktene, da de vil miste et viktig transporttilbud for å delta i de aktivitetene som tilbys. Det er derfor viktig å legge til rette for at distriktsdrosjene får rammebetingelser som gjør at de kan opprettholde drifta.

 

Etter innføringen av fastlegeordningen har politikerne fått dårligere kontakt med helsetjenesten. Denne kontakten må bli bedre og kan gjøres ved at samhandlingen mellom kommunestyrene og legene bedres. Dette er viktig for å gi kommunepolitikerne bedre innsikt og engasjement i helsetilbudet som tilbys innbyggerne. Kunnskap om helsetjenesten vil også skape større engasjement og fokus på forebyggende helsearbeid, ved å løfte temaet inn i den politiske debatten.

 

Et viktig punkt som må få større fokus er at hver enkelt har ansvar for egen helse. Fokuset blant befolkningen og i media er hele tiden; ”hva kan samfunnet gjøre for meg”. Det er selvfølgelig viktig hva det offentlige gjør, men det må ikke ta vekk fokuset på hva man kan gjøre selv. Det er viktig å fastslå at hver enkelt har ansvaret for egen helse. Det offentlige skal legge til rette for, og stimulere til at hver enkelt tar ansvar for egen helse. Dette må gjøres med folkeopplysningsarbeid og samarbeid med frivillige organisasjoner.

 

HUNT må bli en viktig brikke i folkehelsearbeidet. Gjennom HUNT undersøkelsene ligger det et unikt materiale som blant annet kartlegger helsetilstanden til en stor gruppe mennesker og utviklingen av disse menneskene sin helsetilstand over tid. Dette materialet gir en unik mulighet til å se sammenhenger mellom helseutvikling og livsførsel og det må brukes aktivt for å utvikle nye tiltak for å styrke folkehelsa og folkehelsearbeidet.

Hovedpunkter: ·               Folkehelsearbeidet må være sektorovergripende. ·               Kommunene må sette helse på dagsorden og utarbeide egne folkehelseplaner. ·               Folk må ta ansvar for egen helse. ·               HUNT er viktig for å sette inn nye tiltak i folkehelsearbeidet. ·

 

 

 

 

2.2. Styrke førstelinjetjenesten, pasienten må behandles på riktig nivå

 

Utviklingen innenfor helse gir oss bedre teknologi og ny forskning gjør det mulig å behandle stadig nye lidelser. Samtidig gjør alderssammensetningen i befolkningen at vi får stadig flere som trenger behandling. Det fører til at behovet for behandling blir større og større i framtida. For å oppfylle forventningene fra samfunnet om behandlingstilbud, er vi avhengig av at mer av behandlingen skjer i førstelinjetjenesten. Målet må være at pasienten blir behandlet på riktig nivå. I dag er det en tendens til at en del pasienter blir behandlet på et for høyt nivå. Framover vil det bli enda viktigere å behandle pasientene på riktig nivå, for å utnytte resursene i helevesenet på en best mulig måte.

 

Kommunene må i framtida få ansvaret for en større del av behandlingstilbudet. Det vil være riktig å satse på kommunene og førstelinjetjenesten for å sikre et godt tilbud på riktig nivå. Dette både for å utføre en større del av behandlingen i førstelinjetjenesten, men også for å øke bevisstheten på at det ikke er et mål at pasientene skal ”skyves oppover i systemet”.

 

For å nå målet om å behandle pasienten på riktig nivå, må det arbeides aktivt for å øke statusen til førstelinjetjenesten, både blant pasienter, helsepersonell, kommuneadministrasjon og politikere. Dette for å sikre at pasientene føler seg trygge på at de får riktig behandling og for å bedre tilgangen til dyktige helsepersonell. Det er flere tiltak som må til for å få til dette. Det må etableres tverrfaglige miljøer for de ansatte. Det må være gode lønns- og arbeidsvilkår. Førstelinjetjenesten må tilføres aktiviteter som gjør det interessant å jobbe der og det må ansettes flere helsearbeidere i kommunene. Videre må det satses tungt på videreutdanning slik at helsepersonellet har riktig og oppdatert kompetanse innenfor sitt fagområde. Hvis man får på plass dette, vil helsepersonell finne det mer attraktivt å jobbe i førstelinjetjenesten og pasientene vil føle trygghet for at de får riktig hjelp og behandling, og vil foretrekke å få behandling på førstelinjetjeneste nivå.

 

Den stadig større andelen av eldre i befolkningen, som etter hvert etterspør enda mer behandling, er en stor utfordring for helsesektoren. Det må legges opp til en tjeneste der de eldre kan bo hjemme så lenge som mulig. Mange ønsker å bo hjemme lengre, og kan klare seg hjemme med et bedre hjemmehjelptilbud. Hjemmetjenesten må tilføres større ressurser slik at de er i stand til å gi et bedre tilbud til brukerne, slik at de har en reell mulighet til å bli boende hjemme lengre. Dette vil være positivt både for den enkelte og for samfunnet.

 

Det kan også være aktuelt å tenke utradisjonelt i måten å organisere tjenester på. Det må vurderes om det er mulig å få til mer fleksible ordninger med tanke på å jobbe for kommunene innen helsesektoren. Det kan være en løsning å videreutvikle ordninga med omsorgslønn for å knytte til seg personer som kan/vil gjøre en jobb, men ikke nødvendigvis vil ha et fast ansettelsesforhold i kommunen. En annen ordning som bør vurderes er en modell med ”bygdeservice innen helsefag”, hvor personer som har ledig kapasitet kan stille seg til disposisjon for enkle oppgaver, tilpasset deres kompetansenivå. Dette kan være en videreutvikling eller et supplement til ordningen med omsorgslønn. Det må også ses på muligheten for å skolere pårørende slik at de kan gi enkel behandling. Dette må i tilfelle skje i samhandling med pasienten og de pårørende, på deres premisser. Det er en forutsetning at de pårørende og pasientene føler at dette er en riktig og god løsning.

 

Mulighetene for å bruke omsorgsboliger og sykehjemsplasser om hverandre må utnyttes i større grad. I dag er det en oppfatning av at dette ikke lar seg gjøre. De omsorgsboligene som er bygget de siste årene er imidlertid av en slik standard at det er bemanningen som skiller en sykehjemsplass fra en omsorgsbolig. Med å se disse ressursene under ett, har kommunene større handlefrihet til å tilpasse tilbudet etter behovet.

 

Geriatritilbudet i kommunene må utvides slik at kommunene er i stand til å yte en betydelig mer omfattende geriatribehandling, en hva tilfellet er i dag. Dette er et viktig punkt for å styrke førstelinjetjenesten. For å få til det er det nødvendig med en samhandling med spesialisthelsetjenesten. Dette vil være med på å skape et bedre tilbud for pasientene, og en større del av pasientbehandlingen kan foregå på førstelinjetjeneste nivå.

 

Ambulerende team er viktig for kommunehelsetjenesten. Denne ordinga er med på å styrke de kommunale tjenestene, og styrker samhandlingen mellom første- og andrelinjetjenesten. Den er også med på å bedre kompetanseoverføringen mellom tjenestene. Ordningen med ambulerende team må videreutvikles i samspill mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. En velfungerende ordning med ambulerende team rundt om til kommunene er viktig for å sikre kommunene nødvendige spesialisttilbud for å kunne behandle flere pasienter lokalt. Det er viktig at dette tilbudet tilpasses behovet i den enkelte kommune, slik at kommunene får tilført resurser innenfor de områdene de har størst behov. 

Hovedpunkter:

·               Planlagt og styrt kompetanseutvikling i førstelinjetjenesten.

·               Økte statusen og ressursene i førstelinjetjenesten.

·               Bedre samhandling mellom første- og andrelinjetjenesten.

·               Fleksible ordninger.

·               Ambulerende team ut i kommunene.

 

 

2.3. Rolleavklaring mellom første- og andrelinjetjenesten

 

Det vil bli større behov for samhandling mellom første- og andrelinjetjenesten og behandling på riktig nivå i framtida. Kommunene vil ha ansvaret for pasientene over en lengre periode en hva som er tilfellet i dag. Kommunene må etter hvert utvikle et så godt tilbud, at behovet for innleggelse på sykehus blir mindre. Samtidig vil pasienter som blir innlagt, komme raskere tilbake til kommunene. Kommunene må tilføres ressurser og kompetanse slik at de er i stand til å løse disse oppgavene. Kommunene vil da styrke sin posisjon i forhold til helseforetakene og komme mer i inngrep med utformingen av helsetilbudet.

 

For at dette skal lykkes og pasienten får det tilbudet han forventer, kreves det en betydelig bedre samhandling mellom første- og andrelinjetjenesten. Det er viktig å få til god kommunikasjon mellom kommunene og sykehusene, slik at pasienten hele tiden er på det nivået i behandlingen som er nødvendig. Når pasienter overføres mellom nivåer, må det skje i dialog mellom nivåene, slik man sikrer at pasienten behandles på det nivået som er riktig i forhold til behandlingsbehovet.

 

Pasienten må stå i sentrum og føle trygghet for at han blir behandlet på best mulig måte. Det ligger store utfordringer i å skape det sømløse helsetilbudet, slik at pasienten ikke merker overganene mellom behandlingsnivåer. Det må være slik at pasienten hele tiden føler han blir behandlet på riktig nivå. Dette fungerer ikke godt nok i dag. Det må etableres et system der det utarbeides en tjenelig individuell plan for hver enkelt pasient. Denne må utarbeides slik at ordningen med individuell plan fungerer på alle nivåer i helsesystemet.

 

For å få et bedre system og bedre samhandling er det viktig at det ikke er helseforetaket alene som styrer inntak og utskriving. Inntak og utskriving må være en samhandling mellom pasienten, kommunen, første- og andrelinjetjenesten. Dette vil øke forståelsen og samspillet mellom alle partene.

 

I kommunene må det etableres akuttsykehjemsplasser som kan ta imot pasientene når de blir skrevet ut fra sykehuset, eller som et alternativ til sykehusinnleggelse. Hvis inntak og utskriving blir gjort i fellesskap som beskrevet over, vil kommunene ha bedre mulighet til å planlegge og utnytte sykehjemsplassene slik at de kan ha et tilbud om akuttsykehjemsplasser uten at disse står tomme og ”venter” i tilfelle det kommer et akuttilfelle. I de periodene det ikke er bruk for akuttsykehjemsplassen kan den brukes som vanlig sykehjemsplass. En akuttsykehjemsplass er i utgangspunktet ikke noe annet enn en vanlig sykehjemsplass, men med et utvidet behandlingstilbud. For å få til dette må bemanningen på sykehjemmene tilpasses etter hva behovet er til enhver tid. Blant annet er det viktig at kommunene prioriterer større legeresurser på sykehjemmene. Når man ser framover i tid, vil det også bli behov for fortsatt utbygging av sykehjemsplasser i kommunene. Det er derfor viktig og nødvendig å stimulere til videre sykehjemsutbygging i kommunene.

 

Med dette vil det også være behov for å styrke spesialhelsetjenesten i kommunene.

Ordningen med ambulerende team som reiser rundt til kommunene blir en enda viktigere ordning for å bringe spesialhelsetjenesten ut i kommunene. Denne ordningen må videreføres og videreutvikles, slik at det blir et enda bedre tilbud. Ambulerende team er selvfølgelig viktig for å gi pasientene i kommunene et godt helsetilbud, men det er også viktig for kunnskapsoverføring mellom første- og andrelinjetjenesten.

 

Ordningen med ambulerende team og andre møteplasser mellom første- og andrelinjetjenesten må videreutvikles både for å styrke spesialhelsetjenesten ute i kommunene, men også for å styrke kunnskapsoverføring og bedre kommunikasjonen mellom tjenestene.

 

Rehabilitering er et annet område hvor det er behov for bedre samhandling. Det er også et behov for en rolleavklaring mellom første- og andrelinjetjenesten. Hva er det som er førstelinjetjenesten sine oppgaver og hva hører hjemme i andrelinjetjenesten.

 

Utvalget går inn for at det igangsettes et prøveprosjekt i Namdalen, der kommunene får ansvaret for rehabiliteringstilbudet for pasientene. I Namdalen har de et nytt rehabiliteringssenter som kommunene har finansiert i lag. Dette gjør at namdalskommunene har et godt utgangspunkt for å gjennomføre et slikt prøveprosjekt. Målet med prosjektet er å få avklart ansvarsfordelingen mellom første- og andrelinjetjenesten i rehabiliteringstilbudet.

 

Framover vil det bli spesielt viktig med fokus på kvalitet innen rehabilitering. For å sikre høy kvalitet på de rehabiliteringstilbudene, vil det være et stort behov for videre forskning og utvikling på området. Utvalget foreslår at det tidligere omtalte prøveprosjektet i Namdalen blir tildelt forskningsmidler. Dette vil sikre at prøveprosjektet også kan omfatte forskning og utvikling innenfor rehabiliteringsfaget.

 

 

Hovedpunkter: ·               Videre utbygging av sykehjemsplasser i kommunene. ·               Det lages tjenelige individuelle planer for pasientene. ·               Mer fokus på høyere kvalitet på rehabiliteringen.

 

 

 

 

2.4. Lokalsykehusene, ”kronjuvelen” i pasientbehandlingen

 

Lokalsykehusene er svært viktig for befolkningen rundt om i landet. Det er viktig å opprettholde de lokalsykehusene vi har i dag. Det er imidlertid et kontinuerlig press mot lokalsykehusene, begrunnet i krav om mer effektiv drift og innsparinger i helseforetakene. Utvalget mener derfor det må settes større fokus på hvilke tjenester som kan gis på lokalsykehusene. Det må være et mål at så mye som mulig av det tilbudet som kan legges til lokalsykehusene legges dit. For å få til dette er det en rekke tiltak som må gjennomføres.

 

Lokalsykehusene må tilføres kompetanse og ressurser slik at de fremstår som attraktive både for brukere og ansatte. Det må bygges opp generell kompetanse innen psykiatri, rehabilitering og geriatri på lokalsykehusene. Når det gjelder rehabilitering må det bygges på kompetanse innen spesialisert rehabilitering knyttet til de oppgavene hvert enkelt lokalsykehus har.

 

Det må bygges opp en betydelig kompetanse innenfor de fagområdene hvert enkelt lokalsykehus skal jobbe med. Dette forutsetter blant annet at det er et godt fagmiljø på lokalsykehusene, slik at det blir spennende for de for de ansatte å jobbe der. Forskningen må styrkes i lokalsykehusene, slik at fagmiljøet styrkes ytterligere. Forskning er også avgjørende for å videreutvikle kompetansen på lokalsykehusene.

 

De undersøkelsene som allerede er gjort gjennom HUNT undersøkelsene, gir et unikt materiale å drive forskning på. Med en forestående ny HUNT undersøkelse, vil dette gi ytterligere grunnlag for videre forskning innenfor nær sagt alle områder. Det materialet som ligger i HUNT undersøkelsene kan brukes i forskningsøyemed rundt om på lokalsykehusene. HUNT gir lokalsykehusene i Nord-Trøndelag et fortrinn innen forskning. Med det store materialet som ligger i HUNT, ligger det store muligheter i videre forskning innenfor svært mange fagområder.

 

Videre er det avgjørende at pasientene får kompetent behandling, og at de føler trygghet for at de får riktig behandling av dyktige fagpersoner. Pasientene må velge lokalsykehuset framfor de regionale sykehusene med begrunnelse i at de på lokalsykehusene får like god behandling av den lidelsen de har. Det tilbudet lokalsykehuset har, må være så bra at det framstår som førstevalget for pasienten. I dag er det en tendens til at pasienten blir presset oppover i systemet uten at det er faglig begrunnet. Det blir viktig å innordne systemet slik at pasientene ikke ”ukritisk” blir sendt oppover i systemet, eller velger seg oppover i systemet, uten at det er nødvendig for å få riktig og kompetent behandling. 

 

Fundamentet for lokalsykehusene er akutt- og fødeavdelingene. Det er i stor grad akuttberedskapen og fødeavdelingen innbyggerne kjemper for når det er snakk om å bevare lokalsykehusene. Når høyspesialistbehandling legges til lokalsykehuset, og frigjør resurser ved de regionale sykehusene, samtidig som pasientene velger lokalsykehuset til spesialistbehandling, er også akutt- og fødeavdelingene ved lokalsykehusene sikret.

 

Det er viktig å presisere at lokalsykehusene må ”dele” spesialisttilbudene mellom seg. Alle lokalsykehusene kan ikke ha tilbud om alt. Spesialistkompetansen må deles mellom lokalsykehusene slik at alle har noen spesialisttilbud. Lokalsykehusene må videre bli flinkere til å fortelle og ”reklamere” med hvilke fagfelt de er eksperter på.

 

Distriktspsykiatrisk senter (DPS) og distriktsmedisinsk senter (DMS) er organisert under lokalsykehusene. Dette er spesialisttilbud som bygges opp desentralisert fra lokalsykehusene. De tjenestene som tilbys her, er viktige tilbud innenfor spesialisthelsetjenesten som med denne organiseringen gir et godt tilbud nært pasienten. En videreutvikling av dette tilbudet vil etter utvalgets mening være en god måte å bygge opp et desentralisert spesialisthelsetilbud.

 

Universitetssykehusene er en viktig del av helsetilbudet og er svært viktige for å videreutvikle og støtte opp under lokalsykehusene. Det er imidlertid viktig å avklare rollene mellom lokalsykehusene og universitetssykehusene. Universitetssykehusene har en viktig rolle innenfor forskning og utvikling, og må være motoren i dette arbeidet. Videre er det universitetssykehusene som må ta seg av de mest kompliserte behandlingsoppgavene. Likevel er det viktig å holde fast ved at mange av spesialisttilbudene bør legges til lokalsykehusene. 

Hovedpunkter: ·               Akutt- og fødeavdelingene er viktigst for lokalsykehusene. ·               Spesialistkompetansen må deles mellom lokalsykehusene. ·               DMS og DPS tilbudet må videreutvikles. ·               Kompetanseoppbygging i lokalsykehusene er viktig. ·               Forskningen i lokalsykehusene må styrkes.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2.5.  Ambulanse og nødmeldetjeneste

 

Ambulansetjenesten er en viktig sikkerhet for akuttberedskapen rundt om i landet. De siste årene er ambulansene utstyrt med bedre og mer teknisk utstyr, samt at ambulansepersonellet har fått mer kompetanse. Dette betyr at ambulansetjenesten kan stabilisere flere pasienter og flytte de over lengre avstander.

 

Det er en problemstilling om det skal være lege på ambulansene. Dette vurderer utvalget som urealistisk, både kostnadsmessig og kapasitetsmessig. Det er imidlertid viktig å videreføre ordningen med minimum spesialistsykepleier på ambulansene. Dette må skje i samarbeid med legevaktordningene og primærhelsetjenesten. Man kan da få utnyttet ressursene på en god og effektiv måte.

 

Framover vil det fortsatt være viktig å ha fokus på kompetanseheving og kvalitetssikring av ambulansetjenesten. Nå er det slik at behandlingen av pasienten starter i det ambulansen kommer til stedet. Kvaliteten på denne behandlingen kan i mange tilfeller være avgjørende for pasienten. Det er derfor viktig å fortsette kompetansehevingen og etterutdanningen av ambulansepersonellet.

 

Det er også et tema om ambulansetjenesten skal ligge under helseforetakene, eller om de kan settes bort til andre aktører. I dag er det forskjellige ordninger rundt om i landet. Ambulansetjenesten henger tett sammen med første- og andrelinjetjenesten og slik sett hadde det kanskje vært naturlig at den ligger inn under helseforetakene. Utvalget ser imidlertid ingen prinsipielle argumenter for at ambulansetjenesten ikke kan legges ut på anbud, og at andre aktører leverer ambulansetjenesten til foretakene. Det viktigste kriteriet er responstiden fra ambulansen får melding om en utrykning til ambulansen er på skadestedet.

 

Legehelikoptertjenesten er et viktig og nødvendig supplement til ambulansetjenesten, spesielt i distriktene. Det er viktig å beholde denne tjenesten minimum på dagens nivå også i framtiden. Denne tjenesten er også med på å redusere behovet for lege på ambulansene.

 

Nødmeldetjenesten må organiseres slik at publikum kommer i kontakt med nødvendige instans raskt og effektivt, og nødmeldetjenesten får sendt ut riktig kompetanse så raskt som mulig. Det må selvfølgelig ligge inne backupløsninger slik at selv om en nødmeldesentral skulle få teknisk svikt, er det en annen sentral som overtar deres ansvarsområde.

 

Hovedpunkter: ·               Det er viktig med en desentralisert ambulansetjeneste som gir kort responstid. ·               Kompetansenivået til ambulansepersonellet må bygges opp ytterligere. ·               Legehelikopter er et viktig supplement til ambulansetjenesten.

 

 

 

 

 

2.6.      Styre pasientstrømmen

 

Pasientene skal behandles på forskjellige nivåer i helsevesenet. De fleste skal behandles på lokalsykehusene, men de med de mest komplekse og vanskelige behandlingsbehovene må til et universitetssykehus for å få riktig behandling.

 

Utvalget mener at ordningen med fritt sykehusvalg skal videreføres. Det er likevel en del grep som kan gjøres for å styre pasientstrømmen. Ved å fordele kompetansen og spesialistene på lokalsykehusene, vil pasientstrømmen styres etter hvor den beste kompetansen for den bestemte lidelsen finnes.  Lokalsykehusene må markedsføre sine fortrinn og sin kompetanse slik at pasientene velger lokalsykehusene.

 

Det må etableres et mye tettere samarbeid mellom lokalsykehusene og førstelinjetjenesten. Personellet i førstelinjetjenesten må ha et så tett samarbeid med lokalsykehuset, og ha så sterke relasjoner til det, at de ser det som helt naturlig å sende pasientene til lokalsykehuset.

 

For å få til dette, må lokalsykehusene tilføres kompetanse og ressurser slik at de fremstår som, og er spesialister på de områdene de skal behandle. Det må utvikles sterke fagmiljø også i lokalsykehusene, slik at helsepersonell oppfatter lokalsykehusene som attraktive arbeidsplasser.

 

Lokalsykehusene må i større grad få delta i forskning og utvikling. Dette er et viktig punkt for å få tak i og beholde spesialister.

 

Private klinikker er et reelt tilbud som et supplement til de offentlige tilbudene. Det offentlige helsetilbudet må gjennom spesialisering og kompetanseheving gjøre de offentlige sykehusene i stand til å være et reelt førstevalg for pasientene. Helsepolitikken må styres av det offentlige og da må det offentlige helsetilbudet være fundamentet for behandlingen.

 

Hovedpunkter: ·               Fritt sykehusvalg videreføres. ·               Kompetanse og tilbud er avgjørende for at lokalsykehuset blir førstevalget. ·               Forskning og utvikling er viktig i lokalsykehusene. ·               Det offentlige behandlingstilbudet må være fundamentet i helsetilbudet.

 

 

 

 

 

 

  

 

3.   Sammendrag og konklusjon

 

Folkehelsearbeid

For å øke bevisstheten på folkehelsearbeidet, må dette være et gjennomgående tema i kommuneplanene.

 

De erfaringene som er gjort for å sette fokus på miljøtenkning i alle vedtak, bør overføres til også å omhandle folkehelsetenkningen. Det er viktig å vurdere; ”hva har dette vedtaket å si for folkehelsa” i alle vedtak man gjør.

 

Folkehelsearbeid er et arbeid som er sektorovergripende og alle vedtak har på en eller annen måte innvirkning på folkehelsa. 

 

Hver enkelt har ansvar for egen helse. Det offentlige skal legge til rette for og stimulere til at hver enkelt tar ansvar for egen helse. Dette må gjøres med folkeopplysningsarbeid og samarbeid med frivillige organisasjoner.

 

HUNT må bli en viktig brikke i folkehelsearbeidet. Gjennom HUNT undersøkelsene ligger det et unikt materiale som blant annet kartlegger helsetilstanden til en stor gruppe mennesker og utviklingen av disse menneskene sin helsetilstand over tid.

 

Styrk førstelinjetjenesten

For å nå målet om å behandle pasienten på riktig nivå, må det arbeides aktivt for å øke statusen til førstelinjetjenesten, både blant pasienter, helsepersonell, kommuneadministrasjon og politikere.

 

Det må satses tungt på videreutdanning slik at helsepersonellet har riktig og oppdatert kompetanse innenfor sitt fagområde.

 

Det må vurderes om det er mulig å få til mer fleksible ordninger med tanke på å jobbe for kommunene innen helsesektoren.

 

Ambulerende team er viktig for kommunehelsetjenesten. Denne ordinga er med på å styrke de kommunale tjenestene, styrker samhandlingen mellom 1. og 2. linjetjenesten og bedre kompetanseoverføringen mellom tjenestene.

 

Det er behov for fortsatt utbygging av sykehjemsplasser i kommunene. Det er nødvendig å stimulere til videre sykehjemsutbygging i kommunene.

 

Rolleavklaring

Det må etableres et system der det utarbeides en tjenelig individuell plan for hver enkelt pasient. Denne må utarbeides slik at ordningen med individuell plan fungerer på alle nivåer i helsesystemet.

 

Fundamentet for lokalsykehusene er akutt- og fødeavdelingene.

 

Lokalsykehusene må ”dele” spesialisttilbudene mellom seg. Spesialistkompetansen må deles mellom lokalsykehusene slik at alle har noen spesialisttilbud.

Lokalsykehusene

Lokalsykehusene er en av grunnpilarene i norsk helsevesen.

 

Det må bygges opp en betydelig kompetanse innenfor de fagområdene hvert enkelt lokalsykehus skal jobbe med.

 

Forskningen må styrkes i lokalsykehusene. Forskning er også avgjørende for å videreutvikle kompetansen på lokalsykehusene.

 

Distriktspsykiatrisk senter (DPS) og distriktsmedisinsk senter (DMS) er viktige tilbud innenfor spesialisthelsetjenesten som med denne organiseringen gir et godt tilbud nært pasienten.

 

Ambulanse og nødmeldetjeneste

Ambulansetjenesten er en viktig sikkerhet for akuttberedskapen rundt om i landet. Det viktigste kriteriet er responstiden fra ambulansen får melding om en utrykning til ambulansen er på skadestedet.

 

Det er viktig å fortsette kompetansehevingen og etterutdanningen av ambulansepersonellet.

 

Legehelikoptertjenesten er et viktig og nødvendig supplement til ambulansetjenesten, spesielt i distriktene.

 

Styre pasientstrømmen

Utvalget mener at ordningen med fritt sykehusvalg skal videreføres.

 

Ved å fordele kompetansen og spesialistene på lokalsykehusene, vil pasientstrømmen styres etter hvor den beste kompetansen for den bestemte lidelsen finnes. 

 

Lokalsykehusene må markedsføre sine fortrinn og sin kompetanse slik at pasientene velger lokalsykehusene.

 

Helsepolitikken må styres av det offentlige, og da må det offentlige helsetilbudet være fundamentet for behandlingen.

 

 

Steinkjer 13.11.2006

 

Helseutvalget Senterpartiet i Nord-Trøndelag

 

  

 

Steinar Aspli s.                        Einar Strøm s.                                     Trude M. Nøst s.

Utvalgsleder

 

 

 

 

Hans Heieraas s.                                 Asgjerd Valstad s.                               Rune Hjulstad s.

                                                                                                                      Sekretær