Snarveier:

Nasjonalstat og folkestyre
Arbeid og velferd der du bor
By og land - hand i hand
Forvaltning, fordeling, og desentralisering

Norge er et land med store muligheter. Gjennom de hundre åra Norge har vært et selvstendig land, har vi utviklet oss fra å være et av de fattigste landa i Europa, til å bli et av de rikeste. Vi ser i dag resultatene av politisk styring, grunnet på solid kunnskap og et levende demokrati. Denne styringa har siktet inn mot å skape en god balanse mellom offentlig sektor, privat næringsliv og organisert frivillig arbeid. Samtidig har den demokratiske kontrollen med bruken av landets naturressurser vært avgjørende. 

Fra EU og fra ledende vestlige stormakter har budskapet de siste tiåra gått på tvers av det vi mener er en grunnpilar for samfunnslivet. Budskapet har vært å fjerne flest mulig av de nasjonale reguleringene. Det er blitt hevdet at politisk styring hindrer utviklinga av vekst og velstand, og at politikken heller skal legge til rette for fri flyt av kapital, arbeidskraft, varer og tjenester. Det er også sagt at Norge ikke har noe valg annet enn å følge denne oppskrifta. Men vi kan velge. Velger vi ren markedsliberalisme kunne vi nok i en periode ha opplevd ennå større økonomisk vekst. Men kostnadene i form av økonomiske kriser, store sosiale forskjeller og rovdrift på naturen kan Senterpartiet aldri godta. Derfor velger vi en samfunnsmodell der hensynet til miljøet og sosial rettferdighet er overordnet et frislipp av markedskrefter med sikte på kortsiktig økonomisk gevinst.   Finanskrisa høsten 2008 har vist at en samfunnsmodell som er forankret i at markedet styrer alene, fører nasjoner, bedrifter og folkegrupper ut i store kriser. Den langsiktige styringa med tydelige og forutsigelige politiske rammer for markedsaktørene som Senterpartiet står for, har vist seg å være et langt bedre alternativ, både for næringslivet og for folk flest. Senterpartiet står fast på en blandingsøkonomi der vi vil fremme individuell frihet, privat initiativ og produksjon, men det må skje innenfor rammer som sikrer langsiktig ressursforvaltning og sosial rettferdighet.  I løpet av de siste åra har vi opplevd ei klimakrise, ei matkrise og ei finanskrise. Nå haster regjeringer over hele verden med å reparere skadene etter tiår med en uansvarlig økonomisk politikk. Også vi i Norge merker krisa, men vi har stått bedre rusta. Også i tida som kommer må vi forberede oss på store endringer og kriser av globalt omfang. Det er en av grunnene til at Senterpartiet vil trygge landets styringsevne. Vi vil føre en politikk der vi ikke overlater til markedet alene hva slags næringsliv vi skal ha, hva slags kultur som skal prege våre liv, hvor folk skal bo, og hva slags velferdsordninger vi skal ha.   Vi vil legge forholdene til rette for et produksjonsliv og ei bosetting som tar utgangspunkt i de verdier som ligger i ei langsiktig utnyttelse av landets rike naturressurser. Vi vil bygge på, og utvikle videre den kompetansen som finnes i vårt arbeids- og næringsliv. Både klimakrisa og matkrisa tilsier at vi må være i stand til å prioritere i næringspolitikken – også for å sikre rekruttering og inntektsgrunnlaget i strategisk viktige næringer. At vi må regne med ei viss nedbygging av sysselsettinga i eiendoms- og finansnæringene tilsier også at vi gjør klokt i å styrke det lokale produksjonslivet, utvikle infrastrukturen og trygge det offentlige tjenestetilbudet over hele landet. 

Senterpartiet sitt særpreg ligger i vårt klare fokus på samspillet mellom natur og samfunn. Langsiktige perspektiv på utnyttelse av naturressursene, på mattrygghet og verdien av å ha et allsidig produksjonsliv ligger til grunn for vår næringspolitikk. Dette er ikke minst ei utfordring for vår politikk for nordområdene, der det både ligger store ressurser og en svært sårbar natur. Vi kan ikke styre den enkelte privatperson eller bedrift sine valg, men politisk legge til rette for bærekraft. I tråd med dette står Senterpartiet i spissen for å bygge en infrastruktur som når fram til alle deler av landet. 

Nasjonalstat og folkestyre

Folkestyre og nasjonal suverenitet er avgjørende for å trygge naturmiljøet og levekårene i samfunnet. Målet for Senterpartiet er derfor å bygge ei statsmakt som tjener folket, og ikke en stat som styrer folket gjennom byråkrati og ekspertvelde. Det norske demokratiet ble skapt samtidig med at vi fikk nasjonal selvstendighet. Dette sammenfallet i tid mellom selvstyre og folkestyre har gitt demokratiet i Norge en styrke som vi skal ta vare på. Lenge før vi fikk vår nasjonale suverenitet hadde vi utviklet et levende lokaldemokrati i bygd og by.  Derfor har folk i Norge i stor grad opplevd den unge staten som folket sin egen institusjon. Eksperter, byråkrati og elitenettverk omkring statsmakta har likevel i perioder overstyrt lekmannsskjønn og meningsdanninga ute i folket. Men avstanden mellom den vanlige kvinne og mann, og de som står politisk ansvarlige, er stadig vekk kort i vårt demokrati. Derfor er det avgjørende at vi ikke skaper politisk maktesløshet og fremmedgjøring. Det er helt avgjørende at de reglene som Stortinget og kommunestyra vedtar, ikke blir opplevd som noe som blir påført ovenfra. Alle viktige vedtak skal være forankret i offentlig debatt og i ei meningsdanning der alle kan delta. 

Hovedårsaken til at Norge fremdeles bør stå utenfor EU, er nettopp dette: Det skal ikke være anonyme embetsmenn i en EU-kommisjon som utformer regler for samfunns- og næringslivet. Det skal være folkevalgte representanter som sørger for at folkeviljen kommer til uttrykk i lovgivinga og i måten reglene blir gjennomførte på. Ved hvert stortingsvalg må representantene stå til ansvar overfor velgerne for den politikken som er blitt ført. 

Ei statsmakt som skal være forankret i folk sin hverdag forutsetter desentralisering av makt og ressurser. En styrket nasjonalstat forutsetter også institusjoner som folk kan ha tillit til, og være stolte av – og ikke oppleve som formynderi. Et levende folkestyre krever en åpen offentlig sektor, og flest mulig av de viktige debattene må ut av de lukka rom – enten de er private eller offentlige. Senterpartiet er for et sterkt internasjonalt samarbeid. Det skal være et samarbeid som forplikter statene på omforente mål, med utgangspunkt i demokratiske prosesser i hvert enkelt land. Vi setter et klart skille mellom mellomfolkelig samarbeid, og det å gi fra seg suverenitet til overnasjonale organ. Norge må medvirke aktivt til å sikre at miljø, matforsyning og utjevning blir lagd til grunn i en ny internasjonal orden.  

Arbeid og velferd der du bor

Senterpartiet vil ta hele Norge i bruk. Vi vil at alle deler av landet skal ha et næringsliv i utvikling, og at folk kan bo og arbeide der de ønsker. Sentralisering fører til at verdifulle ressurser ikke blir forsvarlig utnyttet, og at store satsinger på infrastruktur kan bli liggende unyttet. I dag har vi i Norge et bosettingsmønster og en infrastruktur som gir mulighet til valg som folk i få andre land har. Vi har ei byutvikling som har skapt gode bomiljø og trivsel, og gitt et godt grunnlag for å yte spesialiserte offentlige og private tjenester. Samtidig har bosettinga utenfor byene vært robust nok til å hindre omfattende pressproblem i byene og vi er i ferd med å få et transportsystem og en infrastruktur som binder by og land sammen på en helt annen måte enn tidligere.  

Mye står igjen før vi får en god balanse mellom by og land. Men satsingene som Senterpartiet står i spissen for når det gjelder vei, kollektivtrafikk, breiband og jernbane vil skape bedre vilkår for næringsutvikling og bosetting over hele landet. Senterpartiet vil ha en differensiert politikk som tar hensyn til at landet er mangeartet og at folk har ulike utfordringer der de bor. Vi vil ha en politikk som gjør at folk trives i lokalsamfunna sine uansett om det er i bygd eller by. 

Skal vi skape og utvikle trygge og skapende nærmiljø i by og bygd, krever det en bevisst holdning til hvorledes vi legger til rette for arbeid, næring, velferd, miljø og aktiv deltagelse for hele folket. En næringsnøytral politikk kan ikke sikre at de rike naturressursene og folks evner og kompetanse blir godt utnyttet. Senterpartiet vil ha en næringspolitikk som kan sikre at også tradisjonelt produksjonsarbeid og tilhørende næringer blir godkjent og tilrettelagt for som framtidsrettet virksomhet.   I de større byene er utfordringene annerledes enn i distriktene. Her er ikke tilgangen på arbeidsplasser det største problemet, men heller at inntekt og levekår er ulikt fordelt, og at yngre folk har store problem med å skaffe seg sitt eget husvære. Samtidig sliter mange av byene med dårlig luftkvalitet og støy fra forurensende trafikk. Derfor har vi lagt stor vekt på å få fokus på sosiale ulikheter og hvordan de kan motvirkes, særlig gjennom nye grep i boligpolitikken. Ei storstilt satsing på kollektivtransport, gang- og sykkelfelt og jernbane er viktig for å skape et godt miljø i de store byene våre.  

Men trass i at det er ført en – i internasjonal sammenheng – sterk distriktspolitikk i Norge, ser vi fremdeles tilbakegang i mange distriktskommuner og økt tilflytting til de største byene. Det som kan dempe sentraliseringa, og skape en bedre balanse i utviklinga mellom by og land, er ei satsing på infrastruktur og på å gjøre både små og større steder til levende og attraktive lokalsamfunn – samfunn der folk vil bo og virke. Senterpartiet er stolt over at vi har stått i spissen for breibandsatsinga, og på satsinga på havner, flyplasser, veg og jernbane. Både arbeidslivet, varetransporten og ikke minst reiselivet er avhengig av en førsteklasses infrastruktur.   Senterpartiet vil fremdeles sette søkelyset på hvordan staten organiserer sin virksomhet, sett i forhold til utviklinga mellom by og land og mellom landsdelene. Det er ingen faglige grunner til at en så stor del av de statlige arbeidsplassene skal ligge i storbyene. Så langt er det gjort små, men viktige grep for å desentralisere statlige arbeidsplasser og funksjoner, støttet av en moderne kommunikasjonsteknologi. Nå er tida inne til å høste av disse erfaringene for å se hvordan en best kan bygge opp og omfordele det godet som statlig sysselsetting utgjør for de mange by- og bygdesamfunnene.  Vi vil sette et tak på dagens nivå for hvor mange ansatte departementene med underliggende etater kan ha lokalisert i Oslo.    God tilrettelegging for barn, for eldre, for de som er i arbeidslivet og de som faller utenfor, kan vi ikke løse ved hjelp av mer fagkompetanse og penger alene. For Senterpartiet handler det om å skape et godt samspill mellom næringsliv, arbeidsliv, offentlig sektor og frivillig innsats i alle bydeler, bygder og kommunesentra. Vi vet at det stadig vekk finnes lokalsamfunn der barn blir mobbet, der kvinner opplever overgrep, der funksjonshemmede ikke kan delta på like fot med andre, og der flyktninger og innvandrere ikke blir tatt med i samfunns- og arbeidsliv. I bygginga av gode lokalsamfunn og nærmiljø er det ikke forskjell på satsing i by og land: Det er de samme grepene vi må ta i bydeler som i utkantbygder: Alle fortjener å vokse opp i, arbeide i og bli pensjonist i trygge og levende nærmiljø.  

Senterpartiet vil framheve hvor viktig det er med frivillige organisasjoner, fag- og næringsforeninger, velforeninger, lokalutvalg og bydelsdemokrati. Det er avgjørende for trivsel, lokal problemløsing og forebygging at det finnes frivillige organisasjoner som kan spille sammen med kommune og næringsliv for å skape den type nærmiljø som folk kjenner tilhørighet til, enten de er født der eller er innflyttere. Senterpartiet ønsker ikke at det offentlige skal styre eller overta ansvaret for nærmiljøa si utvikling. Men vi vil at det frivillige organisasjonslivet får gode økonomiske vilkår, og at kommunene har kompetanse for å opptre som støttespiller. Velfungerende lokalsamfunn i by og bygd sparer samfunnet for milliarder av kroner i sosialt reparasjonsarbeid. Den miljøpolitiske regelen ”Tenke globalt, handle lokalt” må bli en sentral rettesnor for utviklings- og omstillingsarbeidet som skal gjøre nærmiljøa til viktige medspillere og redskaper i kampen for å løse klima- og miljøproblema.

By og land – hand i hand

Forholdet mellom by og land handler ikke bare om befolkningsutvikling, fordeling av jobber og økonomisk makt. I altfor mange år har det blitt nørt opp under ei ødeleggende nedvurdering av livet og livsformer i Distrikts-Norge. Resultatet av to store oppgjør om norsk EU-medlemskap ble et nederlag (1972, 1994) for en elite som opplevde at et så godt som samlet Distrikts-Norge gjorde opprør mot forsøka på å få Norge inn som medlem av Den europeiske unionen.  

Når det ble nei-flertall i 1972, og særlig i 1994, var det fordi en vesentlig del av velgerne i storbyene stemte ”nei”. Som det eneste partiet i Norge vil Senterpartiet framheve den geografiske dimensjonen i politikk og samfunnsutvikling. Vårt utgangspunkt er at by og land er grunnleggende og gjensidig avhengige av hverandre. Over lengre tid har det skjedd ei tilnærming i levevis mellom folk i byene og folk i distriktene, mellom folk i jordbruket og i industri og service.  Å flytte makt nærmere enkeltmennesker og lokalsamfunn, utjevne levekårsforskjeller, bygge ut velferd og infrastruktur og kjempe mot klimaendringene er like viktig i storbyen som i distriktene. Nye kommunikasjoner og medier bringer byregionene og distriktene stadig nærmere hverandre i levemåte. By og land er likevel forskjellige. Storbyen kan i liten grad drive mat- og kraftproduksjon. Samtidig finnes det institusjoner som det er hensiktsmessig å samlokalisere i en storby eller i hovedstaden, og som det bare trengs en av hver av. Urørt natur og nære lokalsamfunn og høy tetthet av kulturinstitusjoner og et mangfold av kulturmiljøer sikrer på hver sin måte opplevelsesrikdommen og mangfoldet i landet vårt. Byene og hovedstaden skal være en raus og inkluderende vert for de felles, nasjonale institusjoner og begivenheter som er lagt der, og for de funksjoner og den næringsvirksomhet den ivaretar for resten av landet. Distriktene skal være rause og inkluderende forvaltere av den natur- og kulturarv de har hånd om på vegne av ikke bare seg selv, men også på vegne av de som bor i landets byområder.  Alle lokalsamfunn, i by som distrikt, skal ta godt i mot de som kommer dit på arbeids- eller fritidsbesøk, for utdannelse eller arbeid, eller for å søke en annen livsstil enn i det lokalsamfunnet eller landet de kommer fra. 

Nettopp kampen mot norsk EU-medlemskap har vist hvor viktig det er å bygge breie, folkelige allianser mot ekspertstyre og storkapital. Det er her det avgjørende politiske skillet går, ikke mellom by og land. 

Forvaltning, fordeling, og desentralisering

Senterpartiet har store oppgaver foran seg i den kommende stortingsperioden. Vi setter forvalteransvaret i fokus. Vi viser ansvar ved å gå imot åpning av oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen og prioriterer livet i havet. Samtidig går vi sterkt inn for ei grønn modernisering der satsing på fornybare og utslippsfrie energiformer skal være vårt varemerke. Vi vil støtte norske bedrifter som setter seg mål om å utvikle produkt og prosesser som medvirker positivt i arbeidet med å skape vekst uten skadelige utslipp eller forbruk av ikke-fornybare ressurser. 

Senterpartiet ser fordelingspolitikk både som et spørsmål om utjevning mellom samfunnsgrupper, mellom geografiske områder, og mellom generasjoner. Her er vårt varemerke å vise til de store mulighetene vi har til forebygging gjennom både politisk innsats og ved å vise tiltro til hva folk flest kan utrette når vi styrker vilkåra for innsats i nærmiljøet – i by og bygd. Samtidig ser vi at deler av vår velferd i dag skyldes at vi får tilgang på billige varer, gjennom ei hensynsløs utnyttelse av lavt betalt arbeidskraft, både i Det fjerne Østen og i våre geografiske nærområder. Dette kan ikke fortsette. Senterpartiet ser fordeling også som et spørsmål om makt og motmakt. Ingen gir frivillig fra seg privilegium. Fordeling handler derfor også om arbeidsfolk sin klare rett til organisering, og stater sin

rett til å verne arbeidstakerne gjennom trygging av arbeidsmiljøet og et avtaleverk som sikrer inntektene. 

Senterpartiet er garantisten for desentralisering. Vi slår ring rundt småbedrifter i by og land, og vi vil utnytte til fulle den moderne informasjonsteknologien for å understøtte småskala produksjonsliv så vel som demokratisk deltagelse over hele landet. Vi vil ha statlige arbeidsplasser bedre fordelt i den norske geografien, og vi vil bygge infrastruktur som binder sammen by og land. Politisk vil vi ha mer makt til folkevalgte forsamlinger i bydeler, kommuner, fylke og storting. Dette står vi for, fordi vi har tro på å skape gode løsninger gjennom demokratiet, og på verdien det er for den enkelte å delta som folkevalgt. Senterpartiet har stor tro på at folk gjennom politisk deltagelse kan bidra avgjørende til å utvikle sine lokalsamfunn. Og demokratiet sine nasjonale kvaliteter kan ikke trygges uten den grunnvollen som det lokale engasjementet og det lokale ansvaret utgjør.  I tråd med Senterpartiet sine grunnverdier vil vi meisle ut en politikk for neste stortingsperiode med utgangspunkt i to overordna satsingsområder. Vi vil be velgerne vise oss tillit, slik at vi kan fremme:

Lokal velferd - grunnet på et levende folkestyre og infrastruktur – for næring, arbeid og miljø.  

Til toppen