Se bilder av saltskadene under kronikken.

Erik Sanviks kronikk:

Vi har hatt sommerferie de fleste av oss, og hverdagen har begynt med jobb og skole.  Det nærmer seg den kaldere årstid og med den et uavklart spørsmål:  Hvordan vil vinteren bli i år? 

Blir det kaldt og hvor mye snø får vi?  Det siste er ikke uten bekymring for en del innbyggere i Drammen.  Vi har blitt kontaktet om problemet med salting av veiene om vinteren, og hva som gjøres rundt dette.  Flere har fått ødelagt hagene sine. 
Det førte til at undertegnede tok kamera med ut på en tur, og resultatet var verre enn forventet.  Det meste av vintergrønne hekker er barbert med ”et brunt belte” opp til ca. 1,20 m.  De fleste av disse hekkene er helt eller delvis ødelagt.  Det vil koste store summer å sette dem i stand igjen.  Hvordan skal man forholde seg til dette?  Som prinsipp gjelder at den som ødelegger annen manns eiendom er pliktig til å erstatte det som er ødelagt.  Det kan man forsøke å oppnå.  Prosessen er at man tar kontakt med kommunen, som henviser til den entreprenøren de har til å utføre jobben.  Så blir det en befaring med disse to partene samt tomteeieren.  Etter denne blir det fattet en konklusjon, om det vil bli ytt erstatning. 

Hvilke avtaler har kommunen gjort?
Det er ulike krav til bortkjøring av snø.  Det er indre sone og ytre sone.  Indre sone prioriteres.  Riks og fylkesveier skal saltes har Statens Veivesen bestemt.  Kommunale veier saltes etter ”vintervei-strategi”.  Disse saltes minst.  Så saltes kollektivtraseer for at busser skal komme fram på sommerdekk.  Dette må jo bli mye salt… Entreprenørene skal salte for at det ikke skal bli isete og glatt overflate på veien, ikke bruke saltet som middel for å fjerne snøen.  Men her syndes det mye, spesielt sist vinter.  Vi opplevde da at det ble saltet med 10-15 cm snødekke på veien flere ganger, med resultat å kjøre i en ”saltsuppe” som ikke ga veigrep i det hele tatt.

Er det behov for alt saltet? Hva med erstatning for salt?
Det finnes ulike løsninger, som sand uten oppvarming, oppvarmet sand, saltblandinger.
Likevel velges det kun salt.  Det synes som om det skal være så lite snø på veien at man skal kunne kjøre som på sommerføre.  Bilførere vet jo snart ikke hvordan det er å kjøre på normale vinterveier da det saltes alle steder.  Vintervei uten salt gir godt veigrep, men starter man salting må man fortsette da det blir glatt veibane og glatte dekk.
Kommunen satser på en andel  bilførere på 70 %  med piggfrie dekk, og vil gjerne innføre piggdekkavgift dersom den andelen reduseres.  Men da de piggfrie dekkene kom på markedet, konkluderte en undersøkelse med at det måtte en viss andel med piggdekk til for at veien ikke skulle bli for glatt.  Nå virker det som om man ”har glemt” dette og salter istedenfor.

Lønner det seg å salte?
Men hva med alt som saltet ødelegger, som ikke lett lar seg ”taksere”?  Understell på nye biler er angrepet etter kort tid.  Ofte må alt av bremser byttes ut, i tillegg til rustskader. 
Grunnvann blir forurenset og asfalt tæres opp.  Betongkonstruksjoner forvitrer, og stålkonstuksjoner langs veien blir ødelagt.  Men Statens Veivesen er urokkelige:  ”Sikkerhet går foran alt”.  Slik skal det være, men er salt med de samlede kostnadene det gir, det eneste og beste middel?  Statens Vegvesen skal nå avslutte prosjektet Salt Smart, som har pågått i noen år.  Hva kommer ut av dette prosjektet, tro??

Konklusjon:
Bruken av salt har eskalert de senere år, fra 100 000 tonn i 2006 til 330 000 tonn i 2010 på landsbasis.  Det kan reduseres kraftig.   Salting er billigste måte å drive vintervedlikehold på, derfor gjøres dette på bekostning av saltes skadelige effekt.  La folk kjøre på vinterveier og bli vant til det, og de kjører mer forsiktig.  Oppretthold en viss andel av bilførere som kjører på piggdekk.  Brøyt veiene med fornuft og kjør bort snøen når det er behov for det istedenfor å frese den inn i hagene til folk.

Det kan virke som avtalene kommunen har inngått gjør det lønnsomt for entreprenørene å velge salting i stedet for brøyting og skraping,  avtalene må utformes slik at salting er siste utvei for å unngå glatte veier.

 
Flere kommuner i Norge er nå mer og mer varsomme med saltbruken og har vedtatt kutt i den.  Det burde også Drammen gjøre.
Drammen Senterparti vil følge opp saken og holde fokus på den framover.

Erik Sandvik
Drammen Senterparti

Bilder som viser saltskader følger her: