Snarveier:

6.1. Grunnskolen
6.1.1. Kunnskapsbegrepet
6.1.2. Innhold
6.1.3. Læreren
6.1.4. Tilpasset opplæring
6.1.5. Struktur
6.1.6. Entreprenørskap og IKT
6.1.7. SFO
6.1.8. Styrket skolehelsetjeneste
6.1.9. Rådgivningstjenesten
6.2. Videregående utdanning
6.2.1. Variert videregående opplæring i hele landet
6.2.2. Yrkesfag og lærlinger
6.2.3. Frafall i videregående skole
6.2.4. Fagskoler, høyskoler og private skoler 

Mål

Senterpartiet vil at skolen skal gi muligheter for den enkelte til å realisere sine evner gjennom kunnskap og ferdigheter. Skolen skal også være et sosialt og kulturelt lim i lokalsamfunnet og nasjonen. Utdanningen skal i tillegg til å gi faglig kunnskap, ha en moralsk, sosial og etisk opplæring. Skolen skal ha et klart og tydelig verdigrunnlag, med utgangspunkt i våre kristne og humanistiske tradisjoner.   Det skal fastsettes nasjonale læringsmål, men kommunene og fylkeskommunene har hovedansvaret for organisering og må prioritere slik at nasjonale mål og elevenes rettigheter blir oppfylt. Skolen må utnytte de lokale og regionale fortrinnene for å ha skoler som er tilpasset elevenes behov og muligheter.  Senterpartiet vil at alle, uavhengig av sosial bakgrunn, personlige forutsetninger og økonomisk evne skal ha likeverdig mulighet til utdanning. Senterpartiet ser det som en grunnleggende demokratisk rettighet at alle skal sikres god basiskunnskap. Senterpartiet vil derfor ha en sterk offentlig skole som er gratis for å sikre alle like muligheter for å skaffe seg kunnskap og ta del i det nasjonale fellesskapet.  

6.1. Grunnskolen

6.1.1. Kunnskapsbegrepet

Skolen skal være en arena for læring og mestring. Målet med undervisningen som gis elevene er at de skal oppleve at de selv kan være bidragsytere og anvende sin kunnskap i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Fokus på grunnleggende ferdigheter, samfunnsforståelse og sosiale ferdigheter må ligge i bunnen. Senterpartiet vil at skolens nasjonale rammeverk skal gjenspeile et kunnskapsbegrep som omfatter både teori og praksis. Senterpartiet har et helhetlig syn på hva læringsarbeidet skal omfatte.

Senterpartiet vil:

• At læreplanen skal være rammebasert, ikke detaljbaserte med ensidig vektlegging av teoretiske fag. 
• At rammene i læreplanene skal legge til rette for at lokale fagplaner kan utvikles på den enkelte skole og at lokale/regionale særpreg speiles i skolens læringsarbeid.
• At læreplanene skal utformes slik at elever/elevgrupper kan bygge opp kompetanse gjennom et mangfold av læringsmetoder.

6.1.2. Innhold

Senterpartiet mener at kunnskap og fellesskap skal være de to sentrale bærebjelkene i den norske grunnskolen. Vi vil ha en grunnskole som fremmer kunnskap om både fag og samfunn og som legger et godt grunnlag for å utvikle kompetanse, kunnskap og sosiale ferdigheter i framtida. Det er viktig at dette skjer i en fellesskapsskole i eget nærmiljø. Disse bærebjelkene må ses i sammenheng og styrkes for at skolen skal få et nødvendig kvalitetsløft. Alle barn skal sikres en god skolegang uavhengig av sosial bakgrunn, personlige forutsetninger, bosted og foresattes økonomi. 

Senterpartiet ønsker ikke en utvikling i retning av flere private skoler. Senterpartiet vil opprettholde dagens privatskolelov. Det skal være krav til formål i form av alternativ pedagogikk eller livssyn for å få offentlig godkjenning eller tilskudd. Lokal forankring og oversiktlighet gir trygghet og gode muligheter for utvikling og læring.   Den norske skolen skal ha felles lærings- og kompetansemål fastsatt nasjonalt. Skolene og kommunen må få stor frihet når det gjelder hvordan de når disse målene, og må ta en aktiv rolle i utformingen av lokale læremål. Vi ønsker å gi grunnskolen tid til å videreutvikle reformer som allerede er satt i gang, men vil sette inn nødvendige tiltak og innsats for å sikre at reformene får ønsket effekt. Skolen skal stille tydelige krav til elevene gjennom nasjonale og lokale læringsmål og sikre elevene gode betingelser for læring. Senterpartiet mener at nasjonale prøver skal brukes som hjelp for den enkelte skole, skoleeier og de sentrale skolemyndigheter til kvalitetsutvikling og tilpasset opplæring. Forutsetningen er at prøvene er godt tilpasset læreplanen. Resultatene for den enkelte skole skal ikke offentliggjøres. Fysisk aktivitet og et næringsrikt måltid på skolen hver dag er viktig både for å bedre læringsevnen og få bedre helse.  Ungdomstrinnet trenger et spesielt fokus. Dette gjelder både tilgang på ressurser, pedagogisk utvikling og gode lokaler som tilfredsstiller kravene til et godt arbeidsmiljø og som gir nødvendig fleksibilitet ved valg av undervisningsmetoder og -organisering. Tiltak som er satt i gang for å bedre rekruttering av lærere i realfag og språkfag må følges opp. En må ha et spesielt fokus på motivasjon hos elevene og legge til rette for mer praktisk læring for de som har behov for det. En god overgang fra barneskole til ungdomsskole er viktig for at man ikke skal falle utenfor.  

Senterpartiet vil: 

• Prioritere ressurser til økt lærertetthet framfor utvidet skoledag og la SFO være et frivillig tilbud. 
• Ha oppmerksomhet rettet mot tidlig mestring i lese- og skriveopplæringen, samt matematikk og engelsk. 
• Styrke kvaliteten i estetiske fag ved å øke lærerens kompetanse, ruste opp lokalene til dette formålet og gi barna gode materialer å jobbe med. 
• At kristendom fortsatt skal utgjøre den kvantitativt største andelen av lærestoffet i det nye faget religion, livssyn og etikk. Faget skal reflektere den stillingen kristendommen har og har hatt i Norge.
• Bedre skolebibliotektilbudene og bedre samarbeidet mellom skole og de kommunale bibliotekene.
• At lærebøker i grunn- og videregående skole ikke skal inneholde og finansieres av reklame.
• At leirskoleopphold skal være gratis. 
• Sikre tilbudet om morsmålsundervisning til elever med minoritetsbakgrunn. 
• Sikre sidemålsundervisningen med sidestilt eksamensordning både for hovedmål og sidemål i to skilte eksamener.
• Beholde karakterer på ungdomstrinnet.
• Legge til rette for en mer praktisk orientert opplæring i ungdomsskolen for de som har gode praktiske ferdigheter. 
• Tilby leksehjelp på mellomtrinnet.
• At alle kommuner og fylkeskommuner oppfordres til å utarbeide årlige kvalitetsmeldinger for grunn- og videregående skole. Dette skal være et redskap for lokalpolitikere når de skal utvikle og forbedre kvaliteten. 
• Arbeide for sunne måltider i skole og SFO. 
• Ha rent, kaldt drikkevann og frukt og grønt i skolen.
• Gradvis innføre skolemåltidet.
• At alle elever skal gis mulighet til minimum én time fysisk aktivitet daglig i skoletida. 

6.1.3. Læreren

Læreren er en nøkkelperson i elevenes læring, derfor må lærerutdanningen styrkes. Flere lærere i skolen vil i større grad bidra til en tilpasset opplæring gjennom tettere oppfølging av hver enkelt elev. Utover å øke lærertettheten er det også positivt å få andre yrkesgrupper inn som medarbeidere på skolene.  Senterpartiet vil bedre lærernes arbeidsvilkår og gi dem mulighet og plikt til kontinuerlig faglig utvikling. En kvalitetsmessig god lærerutdanning er avgjørende for å få den gode skolen vi ønsker.  Lærere må få tid til å konsentrere seg om læringsarbeidet. Rapportering, dokumentasjoner og tester må holdes på et fornuftig nivå. Lærerne må trygges i sin rolle som leder i klasserommet. De skal være en voksenperson med autoritet. Senterpartiet vil ha mer fokus på viktigheten av god skoleledelse, og rektors rolle for at vi skal få en enda bedre skole.   Senterpartiet mener at foreldrene har det grunnleggende ansvaret for oppdragelsen av sine barn, og at skole og hjem sammen har ansvar for barns opplæring. Derfor er det viktig å styrke samarbeidet mellom hjem og skole. Alle foreldre kan bidra til sine barns læring. Foreldre må sees på som en ressurs i skolen. Et godt skole-hjem-samarbeid kjennetegnes av at foreldre har reell medvirkning og medbestemmelse.  

Senterpartiet vil: 

• Prioritere flere lærere framfor utvidet skoledag og gjennomføre et kompetanseløft innen grunnskolen og videregående skole i kommunene og fylkeskommunene gjennom å styrke kommuneøkonomien. 
• Styrke læreren som pedagog og sikre rett og plikt til gjennomføring av videreutdanning og kompetansehevende tiltak som for eksempel hospitering. Desentraliserte tilbud er viktig for å nå dette målet.
• At allmennlærerutdanningen beholdes fireårig, men styrkes ved å legge større vekt på pedagogikk og praksis.
• Styrke pedagogikkfaget i allmennlærerutdanningen.
• Ta i bruk intervju ved opptak til lærerutdanningen.
• Ha krav om minst 4 i norsk, matematikk og engelsk for å komme inn på lærerutdanningen.
• Utvikle allmennlærerutdanningen i retning spesialisering for undervisning for 1. til 7. trinn og 4. til 10. trinn. 
• At undervisningspersonell ved lærerutdanningene skal ut i praksis i skolene hvert femte år for å ha en praktisk oppdatering på skolehverdagen.
• Gi nyutdannede lærere tilbud om personlig veiledning i rollen som klasseleder.
• Stille større krav til kompetanse innenfor ledelse og organisering for dem som er rektorer.
• At det skal tilbys kurs for foreldre som vil lære om elevenes skolehverdag, sin egen rolle i barnas opplæring, og ansvarsfordeling mellom foreldre og lærere.

6.1.4. Tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring er et grunnleggende prinsipp i den norske skolen. Opplæringen skal være tilpasset evner og forutsetninger hos elevene og krever et godt samarbeid mellom skole og hjem, samarbeid med en rekke instanser i grunnopplæringen og at en spiller på ressurser utenfor skolen. Alle skoler må foreta kartlegginger som fanger opp elevenes faglige utvikling slik at opplæringen kan tilpasses elevens behov. Enhver elev skal få en opplæring som sikrer at han eller hun får utnyttet sine evner fullt ut. Elevene må få utfordringer som stimulerer til utvikling av mer kunnskap gjennom hele skoleløpet. 

Det er viktig at en mer kunnskapsorientert skole ikke utelukkende fokuserer på teoretisk kunnskap, men også praktiske ferdigheter. Mange elever har behov for en opplæring som er mer praktisk innrettet. Både i forhold til den enkelte elev og læringsmiljøet generelt er det viktig at retten til spesielt tilrettelagt undervisning blir sikret. Denne undervisningen skal være et tilbud for elever med særskilte behov, som ikke kan dekkes innenfor rammen av det ordinære undervisningstilbudet. Der dette behovet er til stede må tiltak settes inn så tidlig som mulig. Senterpartiet ønsker ikke en utvikling med flere spesialskoler enn det nivå vi har i dag. 

Senterpartiet vil: 

• At ekstra tiltak mot elever settes inn tidlig i utdanningsløpet. 
• Gi mulighet for en mer praktisk rettet opplæring fra 9. skoleår.
• At elever har mulighet til å gå raskere gjennom pensum og til å lese pensum på høyere trinn i skolen.
• Ha tettere samarbeid mellom barnehage, grunnskole og videregående for å lette overgangen for den enkelte elev.
• Styrke PP-tjenesten og stille kompetansekrav til personell som arbeider i tjenesten.
• Ha raskere saksbehandling og raskere hjelp for elever som kommer under PPT.
• Fjerne hindringer for rask og effektiv oppfølging av elever med særskilte behov ved overgangene i utdanningsløpet. 

6.1.5. Struktur 

Mange skoler er fortsatt preget av manglende vedlikehold, læremidler som ikke er oppdaterte og mangel på utstyr. Dette gir dårligere forutsetninger for god læring. Skolebygg må bygges med fleksible løsninger for variert undervisning, men muligheten for vanlig klasseromsundervisning må alltid sikres.  

Å gå på skole i nærmiljøet bidrar til å skape trygge rammer for den enkelte elev og til å bli sosialisert inn i sitt nærmiljø. Senterpartiet ønsker en desentralisert skolestruktur for å oppfylle dette målet.  Det er viktig at den politiske og administrative organiseringen i kommunene ivaretar sitt ansvar som skoleeier. Med nye reformer gjennom de siste årene og et betydelig delegert ansvar for skolen, er det viktig at skoleeierne (kommunene og fylkeskommunene) satser på å skaffe seg kunnskap både om skoleledelse og om hvordan de nasjonale målene skal settes i verk både pedagogisk og organisatorisk.

Senterpartiet vil:

• Opprettholde en desentralisert skolestruktur. 
• At alle elever skal tilhøre en fast klasse/gruppe med kontaktlærer. Dette skal ikke gå ut over mulighetene til tilpasset opplæring og fleksibel organisering på tvers av elevgruppene
• At alle skoler sikres godkjent inneklima. Senterpartiet vil opprettholde rentekompensasjonsordningen for skolebygg.
• Styrke den lokalpolitiske involveringen og ansvar i skolepolitikken.
• Oppfordre mindre kommuner til å styrke sin skolefaglige kompetanse gjennom å samarbeide med nabokommuner om felles skolefaglige utfordringer.

6.1.6. Entreprenørskap og IKT

Det må legges til rette for at alle skoler får tilstrekkelig tilgang til nye læremidler og oppdatert informasjonsteknologi. Elevene må trenes i å innhente og bearbeide informasjon kritisk. Det er viktig at det settes fokus på sikker og fornuftig bruk av elektronisk kommunikasjon i skolehverdagen og

som ikke skader en selv eller andre.  Entreprenørskap må tidlig bli en del av skolehverdagen, og elevene skal møte de utfordringer og muligheter entreprenørskap gir gjennom hele skoleløpet. Gjennom arbeid med elevbedrift skal evne til samarbeid, nytenkning og ansvar trenes og utvikles. 

Senterpartiet vil: 

• At entreprenørskap skal være en viktig del av skolen, og at alle elever skal få være med på å etablere og drive en elevbedrift.
• Styrke organisasjonen Ungt  entreprenørskap økonomisk.
• At det skal være fokus på fornuftig bruk av ny elektronisk teknologi, og at elevene skal lære om etikk og konsekvenser av ufornuftig bruk. 

6.1.7. SFO

Senterpartiet ønsker ikke en utvikling mot obligatorisk heldagsskole. Skolefritidsordningen (SFO) må videreføres som et frivillig tilbud og videreutvikles som en fritidsarena med rom for allsidig leik, all-idrett og tilbud i samarbeid med blant annet idrettslag og kultur- og musikkskoler. Organiseringen av SFO må være et lokalt ansvar, men det må utarbeides veiledende retningslinjer for SFO som omhandler fysisk tilrettelegging og bemanningstetthet.   

Senterpartiet vil:

• At SFO-ledere må ha formell pedagogisk eller barnefaglig kompetanse.
• Arbeide for å øke antall faglærte i SFO.
• At SFO skal tilby leksehjelp i samarbeid med skole og frivillige organisasjoner. 
• At SFO hver dag tilrettelegger for fysisk og kulturell aktivitet, gjerne i samarbeid med kulturskole eller frivillige organisasjoner. 

6.1.8. Styrket skolehelsetjeneste

Skolehelsetjenesten er viktig både for å legge grunnlaget for god helse hos barn og unge, men også for å forhindre frafall i videregående skole. Senterpartiet vil ha en helhetlig gjennomgang av skolehelsetjenesten som tilbys på ungdomsskole og videregående skole. Målet er å styrke tilbudet gjennom mer tilstedeværelse, tettere kontakt med ungdommene og tydeligere anbefalinger av hva innholdet i skolehelsetjenesten skal være. Skolehelse- og PP-tjenesten må styrkes både gjennom å få ressurser til å ha åpne dører til barn og unge som søker hjelp, og gjennom allment forebyggingsarbeid i skolene. 

Senterpartiet vil:

• Sørge for at lett tilgjengelige helsestasjoner for ungdom finnes med åpningstider som er tilpasset ungdom.
• Sørge for at helsesøster er mer tilgjengelig ute på den enkelte skole.
• Prioritere ungdomspsykiatrien sterkere. Det må bli et klarere ansvarsforhold mellom helsestasjon, fastlege og spesialisthelsetjenesten.
• Bedre seksualundervisningen og prevensjonsveiledningen. Skolehelsetjenesten har erfaring og tillit blant unge og må være sentrale i dette. 
• Styrke veiledningstjenesten og informasjonsarbeidet rettet mot ungdom som blir ufrivillig gravide. Det er viktig at samfunnet stiller opp både medisinsk, sosialt og økonomisk.

6.1.9. Rådgivningstjenesten

Overgangen mellom ungdomsskole og videregående og mellom videregående og høyere utdanning oppleves ofte som vanskelig. Mange ender opp med å velge feil og falle ut av systemet. Det er svært viktig at elevene i disse overgangsfasene gis mest mulig kunnskap om valgmulighetene som finnes, får svar på spørsmål og har profesjonelle å snakke med. Norske elever fortjener en rådgivningstjeneste som motiverer og som gir gode utdanningsvalg. 

Senterpartiet vil: 

• Opprette en egen utdanning for rådgivere.
• At tjenesten må være todelt, i en sosialpedagogisk del og en yrkes- og karriererådgivningsdel.
• At fylkeskommunene skal ha et helhetlig ansvar for rådgivningstjenesten i grunn- og videregående skole.
• Etablere "din egen rådgiver" fra 8. klasse og ut videregående, der det er hensiktsmessig.
• Innføre rådgivningstjeneste på nett.

6.2. Videregående utdanning

6.2.1. Variert videregående opplæring i hele landet

Videregående opplæring er grunnlaget for videre studier, forberedelse til yrkeslivet, samt en fullverdig yrkesutdannelse for elever som tar et utdanningsløp som leder fram til fagbrev. Det er derfor viktig at den videregående skolen gir elevene trening i å innhente og ta stilling til informasjon på egen hånd, ta ansvar for egen læring, og arbeide selvstendig og sammen med andre. Senterpartiet vil ha tydelig fokus på kunnskap på de studieforberedende linjene og større vekt på praktiske ferdigheter i de yrkesrettede studieretningene. Undervisningen må være målrettet og elevene må oppmuntres og få motivasjon gjennom kunnskap om egen læring og gjennom egne læringsmål. Alle videregående skoler må sikres tilstrekkelig vedlikehold og godkjent inneklima.   Et bredt tilbud over hele landet er viktig for å gi alle et godt utdanningstilbud og muligheten til å bo hjemme mens de går på videregående skole. Videregående utdanning med studiespesialisering innenfor enkelte spesialområder må ha mulighet til å rekruttere elever fra hele landet. Begrunnelsen er å opprettholde god faglighet og kvalitet. For å oppnå kvalitet og levedyktighet, må en sikre opptaksmuligheter i større geografiske områder enn dagens mulighet innenfor fylkesopptak. Dette er i stor grad desentraliserte linjer som ikke konkurrerer om elever mellom fylkene. Disse må gis status som landslinjer og finansieres av staten over statsbudsjettet. I fylkesgrenseområder der det er mer praktisk for eleven å gå på skole i nabofylket må elevene stilles likt uansett fylkestilknytning med hensyn til inntak også for ordinære linjer.  Entreprenørskap i utdanningsløpet er viktig både som læringsarena, og for å gi viktig kunnskap om – og lyst til – å skape nye arbeidsplasser. Et sterkt og levedyktig arbeidsliv i hele landet krever arbeidskraft som er tilpasset lokale forhold. Et nært samarbeid mellom skole og arbeidsliv er nødvendig både for å bedre kvaliteten på kunnskapen og utnytte ressursene best mulig. Forholdene må legges til rette for oppdragsopplæring og samarbeid med kultur- og foreningsliv. God rådgivning er avgjørende for at ungdom skal kunne ta de beste valgene for å få en utdanning.   Ingen skal være nødt til å betale for reise til og fra skolen. Egenandel på skoleskyss rammer særlig ungdom fra utkantene, og er i strid med prinsippet om lik rett til utdanning. Ordninger med såkalte «miljøkort» eller «ungdomskort» er gode tiltak for mange unge, men må være basert på frivillighet.   

Senterpartiet vil:

• Videregående opplæring skal være gratis og ha et bredt til bud over hele landet. Ungdom skal ha rett på plass.
• Jobbe for en fullstipendiering for elever i den videregående skolen, ved blant annet å heve borteboerstipendet og ha et lærmiddelstipend som dekker utgifter i forbindelse med skoleutstyr. 
• Styrke språkopplæringen. Gode kunnskaper i norsk og fremmedspråk er viktig både i videre studier og i arbeidslivet. 
• At den videregående skolen skal ha tett kontakt med næringslivet for å fremme entreprenørskap i skolen.
• Styrke den yrkesrettede undervisningen og anerkjenne behovet og betydningen av mer praktisk rettet undervisning.
• Ha større deler av kjøreopplæringa inn i videregående skole.
• At opplæringen i norsk skal ta sikte på å utvikle elevenes praktiske ferdigheter i begge målformer. Vi vil derfor fortsatt ha opplæring, karakterer og eksamen i sidemål. Opplæringen kan bedres ved å ta sidemålet i bruk også i andre fag enn norsk. Sidemålet skal også komme tidligere inn i undervisningen enn i dag. 
• Verne elevenes rett til å bruke sitt eget språk i skolen. Nynorsk må sikres som fullverdig bruksspråk i den videregående skolen. Dette forutsetter blant annet at lærebøker og arbeidsbøker foreligger på begge målformer til samme tid og samme pris, og at det utvikles programvare på nynorsk. 
• Arbeide for større variasjon i opplæringsformer i videregående skole. Dette forutsetter blant annet god tilgang til bibliotektjenester, internett-tilknytning, tilstrekkelig IKT-utstyr på alle skoler, samt etter- og videreutdanning av lærere. 
• At fravær fortsatt skal føres på vitnemålet. Antall permisjonsdager utvides til 20 dager. Det skal gjelde tillitsvalgte både på riks-, regionalt og lokalt plan, deltakelse ved idretts- og kulturarrangement på krets- og/eller landslagsnivå.
• Sikre VG-linjer innenfor små fag rett til inntak av elever fra hele landet.

6.2.2. Yrkesfag og lærlinger

Staten og partene i arbeidslivet må ta ansvar for å skape gode vilkår for yrkesfagene, og sørge for at ungdom gis god informasjon om hvilke muligheter som ligger i en slik utdanning, og at det også finnes nok lærlingeplasser.  

Senterpartiet vil:

• Øke lærlingetilskuddet.
• Fjerne arbeidsgiveravgiften for lønnsutbetalinger til lærlinger.
• Ha krav om at bedrifter som vinner større anbud i kommuner og fylkeskommuner skal ha lærlinger.
•  Skape flere lærlingeplasser gjennom økt informasjon til bedrifter, samordning mellom fylker, og ha flere lærlingeplasser i offentlig sektor.
•  Etablere et samarbeid med næringslivet for å sikre verktøytilgang på de yrkesfaglige studieretningene.
•  Videreføre økonomisk støtte til lærlingeplasser innenfor tradisjonelle håndverksfag. 
•  Gi flere elever med yrkesfag mulighet til å ta et praksissemester i et annet land i Europa i læretida. 

6.2.3. Frafall i videregående skole

I dag er det stort frafall i den videregående skolen. Å få flere til å fullføre vil gi samfunnet stor gevinst og gjøre ungdommene bedre i stand til å mestre eget liv. Senterpartiet mener et bredt sett av virkemidler er nødvendig for å øke fullføringsgraden. Tiltak må være rettet inn mot økt samhandling med familiene, grunnskolen og barnevernet i forebyggingsfasen, og et tettere samarbeid med Nav, arbeidsliv, andre statlige og høyere utdanningsinstitusjoner underveis i skoleløpet. Ikke minst kreves tett og god oppfølging av skolehelsetjeneste og PPT. 

Senterpartiet vil: 

• At fylkeskommunene utarbeider strategier for å hindre frafall i videregående skole. Dette kan være bedre registreringssystem for fravær, tettere oppfølging fra lærere, oppfølging fra helsestasjoner og bedre oppfølging av elever som bor på hybel.
• Redusere frafallet i videregående skole ved å øke antall lærlingeplasser betydelig og la elevene beholde retten til skoleplassen sin. 
• Legge til rette for alternative ordninger for elever som ikke klarer å fullføre skoleløpet innenfor normen. Det kan for eksempel være mer praksis og mindre teori, eller opplæring som fører til praksisbrev.
• Ha et samarbeid med arbeidsmarkedstiltaksbedrifter for å få elevene som har droppet ut i aktivitet.
• Tilby intensivkurs for elever som har strøket i ett eller flere fag.

6.2.4. Fagskoler, folkehøgskoler og private skoler 

Fagskolene skal være et utdanningstilbud som gir fordypning i spesielle yrkesfag ut over videregående skole. Fagskolene ligger i feltet mellom videregående skole, høgskoler og universitet. De skal utdanne ledere med høy kompetanse innenfor sin bransje. Mennesker med lang yrkeserfaring sikres også en mulighet til en høgere lederutdanning. Fagskolene bør ha et tett samarbeid med næringsliv, høgskoler/universitet og regionale myndigheter.   Fagskolene må sikres finansiering som gir forutsigbare rammer og mulighet til å møte endringer. Gjennom dette må fagskolene søke å imøtekomme arbeidslivets behov for kompetanse gjennom opprettelse av nye tilbud og utvikling av læreplaner.   Folkehøgskolene er en viktig del av skolesystemet og gir en god verdi- og kulturforankring. Skolene må få mulighet til å beholde sin egenart, med vekt på kulturformidling og personlig utvikling for elevene. Fordypning i spesielle emner og interesseområder er en viktig del av folkehøgskoleundervisningen.   Folkehøgskolene utgjør et godt supplement til videregående skoler og arbeidsliv. Elevenes innsats må fortsatt verdsettes gjennom poeng for opptak til andre skoler. Senterpartiet vil arbeide for å sikre driftstilskuddet til folkehøgskolene og videreføre stipendordningen for elevene.   Senterpartiet mener kommunene og fylkeskommunene må ha et helhetlig ansvar for all utbetaling av tilskudd til både kommunale og frittstående skoler. Det innebærer at tilskuddet som i dag betales fra staten direkte til de frittstående skolene, i stedet utbetales til kommunene/fylkeskommunene. De frittstående skolene bør få tilskudd fra kommunene etter de samme prinsipper som den enkelte kommune/fylkeskommune har for tilskudd til egne skoler. 

Til toppen