Snarveier:

10.1. Trygg oppvekst
10.2. Barnehage
10.3. Barnevern
10.4. Likestilling og diskriminering
10.5. Forbrukspolitikk

Mål

Senterpartiet vil gi barn- og unge gode og likeverdige oppvekstvilkår gjennom en bevisst familiepolitikk. Gode lokalsamfunn i by og bygd er ei viktig ramme for oppveksten, og fellesskapet skal ved å sikre og oppfylle individuelle rettigheter bidra til at alle barn får en trygg oppvekst.    Senterpartiet vil at alle skal kunne delta i yrkes- og samfunnsliv uavhengig av sosial bakgrunn, ressurser, kjønn og seksuell orientering.   

10.1. Trygg oppvekst

Senterpartiet ser på familien som den grunnleggende sosiale enheten i samfunnet. Barns behov for omsorg, trygghet, ro og nærhet må tilfredsstilles der. Men også barnehage, skole, SFO, og lokale kultur- og idrettstilbud er viktige arenaer for å skape trygge og gode oppvekstmiljø.   Den moderne hverdagen legger et sterkt tidspress på dagens barn og unge. Mange barnefamilier føler at de får for lite tid sammen, ikke minst i småbarnsfasen. Det er viktig å utvikle ordninger som hjelper foreldre til å kunne kombinere yrkesaktivitet og barneomsorg. Spesielt viktig er det å legge bedre til rette for at fedre tar aktivt del i det nyfødte barnets hverdag.

Senterpartiet vil: 

• Videreføre barnetrygden som en generell trygdeytelse som verken beskattes eller behovsprøves. 
• Videreutvikle kontantstøtteordningen, ved å målrette den mot familier der en av foreldrene er hjemme med barn under to år. 
• Innføre en tredeling av fødselspermisjonen der far må ta minst 1/3.
• Tildele fedre selvstendige rettigheter til foreldrepermisjon basert på egen yrkesaktivitet og egen lønn.
• Gi rett til forlenget og ulønnet ferie/permisjon for småbarnsforeldre.
• Styrke helsestasjonenes arbeid overfor foreldre, barn og unge, gjennom for eksempel å lage samtalegrupper for foreldre – også for foreldre med barn i grunnskole- og ungdomsskolealder.
• Øke adopsjonsstøtten til 1G.
• Bedre de økonomiske støtteordningene for studenter som får barn til minimum 1 G.
• Øke engangsstønaden til kvinner uten opparbeidede rettigheter.
• Forenkle adopsjonsprosessen gjennom blant annet enklere regelverk og kortere behandlingstid.

10.2. Barnehage

Barnehager skal bidra til å gi barn en god og trygg barndom, fylt med lek, læring og omsorg.  Senterpartiet vil ha barnehager som i størst mulig grad ligger nært barnas bosted. Både for å styrke

lokalmiljøet, og å unngå unødig transport og tidsbruk.  Barnehager skal kunne dra nytte av ressursene i for eksempel kulturinstitusjoner og eldresenter i nærmiljøet.   Senterpartiet vil ha større fokus på kvaliteten og innholdet i barnehagetilbudet. Det må fokuseres på små barnegrupper, på kompetanseheving og økt pedagogtetthet i barnehagene. Barnehager bør sikres tilgang til naturområder i barnehagens nærområde for ”utebarnehage” og turmuligheter.

Senterpartiet vil:  

• Sikre rekruttering av førskolelærere, og arbeide for at andel faglærte i barnehagene økes.
• Målet om 100 prosent barnehagedekning må i større byer rettest inn mot bydeler, og ikke kommunegrenser.
• Innføre stimuleringstiltak for å få flere menn i barnehagene. 
• Ha obligatorisk språktest av alle fireåringer.
• Øke andel av førskolelærere med innvandrerbakgrunn.
• Likestille tilskuddsordninger for offentlige og ikke-kommersielle barnehager for å sikre et likeverdig og forutsigbart tilbud i samme kommune.

10.3. Barnevern

Alle barn har rett til god og trygg omsorg. I tilfeller der hjemmet ikke makter å ivareta omsorgsoppgavene, er det samfunnets plikt å sikre at barn og unge får fullverdige omsorgstilbud og gode oppvekstforhold. Et fungerende barnevern bygger på gode forebyggende tiltak i barn og unges nærmiljø. Barnehager og skoler må kunne hjelpe til med å kartlegge barn i risikogruppen. Den kommunale barneverntjenesten må derfor styrkes og utvikle et godt samarbeid med skole, barnehage og helsesøster og andre virksomheter for å gi hvert barn den nødvendige hjelpen til rett tid. At barnevernet kommer inn på et tidlig stadium er helt vesentlig. Ved kjøp av private barnevernstjenester må det være langsiktige avtaler og god kontroll for å sikre god kvalitet i tjenestetilbudet.

Senterpartiet vil: 

• Styrke det tverrfaglige samarbeidet i kommunene slik at barn og unge i risikosonen oppdages tidlig og følges opp
• At en større del av de som trenger hjelp får denne i hjem og nærmiljø
• Redusere plassering i institusjoner ved å tilby flere barn omsorg i fosterhjem. 
• Styrke fosterhjemsomsorgen med bedre rammebetingelser, veiledning og oppfølging.

10.4. Likestilling og antidiskriminering

Senterpartiet mener at alle skal ha likeverdige muligheter, uavhengig av kjønn, seksuell orientering, funksjonsnivå, sivilstand, bosted og etnisk tilhørighet. Målet er et likestilt samfunn, der kvinner og menn har felles ansvar for familien og like muligheter til å delta i utviklingen av demokrati, samfunns- og næringsliv. Lik lønn for likt arbeid er grunnleggende likestillingsprinsipper.   Norge har høy kvinnelig sysselsetting og skårer svært høyt på FNs likestillingsindeks, samtidig som vi skiller oss ut ved å ha et svært kjønnsdelt arbeidsmarked og et vedvarende lønnsgap. Kvinner dominerer innenfor offentlig sektor, mens menn i større grad arbeider innenfor privat sektor og tekniske yrker. Til tross for at kvinner i økende grad tar høyere utdanning, så tjener kvinner fortsatt mindre enn menn og lønnsforskjellene vokser, særlig i småbarnsfasen da mor oftest er hjemme.

Homofiles rettigheter har blitt styrket de siste åra og mye positivt har skjedd. Likevel er det viktig fortsatt å arbeide for økt aksept og bedre holdninger knyttet til homofili. Vold mot unge homofile på bakgrunn av legning er et stort problem og kan ikke aksepteres.

Senterpartiet vil:  

• Følge opp forslaget fra likelønnskommisjonen om øremerkede  lønnsmidler i stat - og kommuneoppgjøret, for å utjevne lønnsgapet mellom utøvere innen helse-, omsorgs-  og utdanningsyrke og profesjonsgrupper med tilsvarende utdanningsløp.
• Styrke håndhevingen av likestillingslovens plikt til å arbeide for likestilling mellom kjønnene, herunder likelønn. 
• Likestille turnus i helse- og omsorgssektoren med tilsvarende skiftarbeid i industrien.
• At en i skolen oppmuntrer begge kjønn til å velge utradisjonelle yrker.
• At kjønnsperspektiv og antidiskriminering skal være en viktig del av undervisningen i skolen.
• Støtte tiltak og planer rettet mot å øke aksepten for homofile i lokalsamfunn.
• Sikre økonomisk støtte til lokale og nasjonale organisasjoner som arbeider mot diskriminering.

10.5 Forbrukerpolitikk

Hovedmålene for forbrukerpolitikken er å ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet. Brukerrettigheter skal ivaretas gjennom gode klageordninger, innsyn og offentlighet. Det viktigste for forbrukeren er at det offentlige regulerer konkurransen der markedets lover basert på tilbud og etterspørsel ikke fungerer. Forbrukerpolitikken er tverrgående og berører en rekke ulike områder. Forbrukerinstitusjonens virksomhet er et viktig element i den samlede forbrukerpolitikken. Det er viktig å sikre den enkelte forbruker god tilgang til informasjon om ulike miljøfaktorer med tanke på vern mot miljørelaterte helseskader, slik at man kan foreta gode miljøvalg.  Forbrukerne, og særlig barn og unge, blir gjennom reklame og markedsføring utsatt for et sterkt kommersielt press. Den omfattende markedsføringen av produkter og tjenester medfører et stort og til dels uoversiktlig tilbud til forbrukerne.   Matvaresikkerhet og matmerking er viktige stikkord i forbrukerpolitikken. Maten skal være trygg å spise, og forbrukerne skal ha krav på å få vite hva maten inneholder og hvor den er produsert. Forbrukerne bør ha muligheten til å velge lokalt produserte matvarer. I tillegg til å skåne miljøet for unødig forurensing knyttet til transport, bidrar slik kortreist mat til økt matmangfold og økt lokal verdiskaping.   Senterpartiet registrerer med uro at vannrettigheter er blitt en internasjonal handelsvare. Når kommuner skiller ut offentlige vannverk som egne rettssubjekter, kan det åpne for oppkjøp av selskaper med rene kommersielle interesser. Senterpartiet mener at drikkevann er et samfunnsmessig fellesgode, som ikke skal styres av markedskreftene, men være underlagt en offentlig kontroll som sikrer alle tilgang til selvkost.  Konkurranse i finansnæringen er et viktig forbrukerspørsmål, og det bør derfor iverksettes tiltak som gjør det enklere for husholdningskunder å bytte lånegiver. 

Senterpartiet vil: 

• Ha forbud mot kino- og fjernsynsreklame rettet mot barn.
• Ha strenge krav til markedsføring rettet mot barn på Internett.
• Ha et reklamefritt skolemiljø.
• Ha forbud mot aggressiv markedsføring for forbrukslån.
• At tinglysningsgebyret for pantelån skal fastsettes til selvkost for å styrke konkurransen mellom bankene. 
• Ha et strengere regelverk for merking av mat og matvarer, blant annet når det gjelder innhold og opprinnelsesland. 
• Forby import og omsetning av genmanipulerte matvarer (GMO).
• Ha et strengere regelverk for merking av mat med genmodifiserte ingredienser eller tilsettingsstoffer, dersom slike varer likevel skulle bli solgt i Norge.
• Ha en tydelig merking og markedsføring av økologiske produkter.
• Ha bedre kontrollordninger for frukt og grønnsaker for å hindre at produkter som innholder helsefarlige mengder plantevernmiddel når forbrukeren.
• Arbeide for å få mer lokalprodusert mat inn i butikkene.
• At offentlig sektor skal gå foran med et godt eksempel og gjøre etiske og miljøbeviste forbrukervalg i innkjøpspolitikken sin.
• Styrke den offentlige forbrukerinformasjon.
• At alle varer skal ha opprinnelsesmerking.
• Sikre at drikkevannskilder med tilhørende ledningsnett forblir i offentlig eie. 
• Prioritere tiltak som medfører effektive, tilgjengelige og rimelige tvisteløsninger for forbrukerne.

Til toppen