Verden, sett under ett, har gått fra en situasjon med nok mat som var urettferdig fordelt, til en enda mer alvorlig situasjon; det er ikke lengre nok mat å fordele. Forventet befolkningsvekst og velstandsutvikling vil forverre situasjonen og gjør at vi må doble verdens matproduksjon innen 2050. Norge er det landet i Europa som venter den største befolkningsveksten de neste tiårene. I overskuelig framtid vil det fortsatt være slik at i en tenkt auksjon om verdens knappe matressurser vil vi nordmenn kunne by høyest. Men det ville rett og slett være umoralsk å redusere egen matproduksjon og i enda større grad basere oss på import i en situasjon hvor verden skriker etter mat.

Norge har bare omkring 3 % dyrkbar jord, bare en tredjedel av denne egner seg for matkornproduksjon. Det er et nasjonalt ansvar å ta vare på den. Presset mot dyrka mark er stort i mange deler av landet, utbygging av bolig- og næringsområder og samferdselsprosjekter legger hele tiden beslag på mer jord.  

Det er behov for nye verktøy og forsterket innsats for å styrke jordvernet.

-          Det må opprettes en hjemmel for vern av jordressurser. Vernet skal gi en varig sikring av arealene og sikre at det forblir et produksjonsareal for landbruket.

-          Kommunene må gjennom sine arealplaner prioritere jordressursene høyere og i størst mulig grad begrense omdisponering av matjord. Samtidig er det avgjørende at kommunene får bedre oversikt over, og rapporterer inn, de omdisponeringene som gjennomføres.

-          Samferdselssektoren må ta en større del av ansvaret for jordvernet. Nasjonale Transportplan (NTP), som presenteres i 2009, legger rammene for de neste ti årenes transportutvikling. I NTP må jordvernhensyn vektlegges tungt i planleggingen og gjennomføringen av prosjekter.

-          Dagens rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging er ikke presise nok når det gjelder ivaretakelse av jordverninteresser. Retningslinjene må derfor oppdateres og jordvernets stilling må styrkes.