Den nasjonale matproduksjonen for å brødfø egen befolkning er grunnstammen i en bedret matsikkerhet. Norge må ta sin del av ansvaret for å fylle verdens økte matvarebehov. Da må forholdene legges til rette for en økt matvareproduksjon, også i Norge. Arealressursene må utnyttes i alle deler av landet. Dette må være utgangspunktet for den nye stortingsmeldingen om landbruk og mat.

Opptrappingen av inntektene i jordbruket som regjeringen har gjennomført i fire år må fortsette. Selv om jordbruksoppgjørene de siste åra har kommet mer på linje med inntektsveksten for andre - for første gang siden 1970-talet - er det fortsatt alt for stor avstand. Det er lite attraktivt å arbeide lange dager til halve inntekta av mange andre yrke. Senterpartiet godtar ikke sosial dumping på norske arbeidsplasser, og vil heller ikke godta dette innenfor norsk matproduksjon. Jordbruksoppgjøret er egentlig et matoppgjør. Senterpartiet har derfor en klar ambisjon om å styrke landbruket ytterligere både i årets jordbruksoppgjør, og gjennom arbeidet med ny stortingsmelding om landbruk og mat.

·         Økt nasjonal matproduksjon forutsetter at vi tar alle arealer i bruk og sikrer kvaliteten på jordressursene.

·         Inntektsmulighetene til landbruket og rammene for jordbruksoppgjørene må økes betydelig, for å sikre rekruttering og hindre avgang fra næringa. Inntektsutviklingen i norsk matproduksjon må prioriteres i regjeringens budsjettarbeid, under jordbruksforhandlingene og i arbeidet med ny stortingsmelding om landbruk og mat.

·         Et sterkt importvern må videreføres, blant annet med en vurdering av overgang til prosenttoll på melk, slik at potensialet for prisuttak i markedet kan utnyttes.

·         En variert landbruks- og matproduksjon over hele landet forutsetter den norske modellen med et sterkt samvirke, jordbruksavtalesystemet og en balansert fordeling av produksjonen.

·         Grasbaserte produksjoner må fremdeles prioriteres, samtidig som det sikres stabile og forutsigbare rammevilkår for alle deler av næringa.

·         Melkeproduksjonen en av bærebjelkene i norsk landbruk. En styrking av inntektsmulighetene for melk er helt avgjørende for produksjon, sysselsetting og bosetting i distrikta.

·         Noen distrikter har spesielt store utfordringer med avgang fra næringa, dårlig lønnsomhet og manglende rekruttering. Innenfor rammene av en nasjonal felles landbrukspolitikk må det vurderes ekstra virkemidler for å nå disse områdene.

·         Nedbygging av matjord må begrenses. Andelen matjord pr innbygger må opprettholdes.

·         Hindre gjengroing og stimulere til at landbruksarealene holdes i hevd.

·         Gjennomføre forenkling, samordning og målretting av rapporterings- og kontrollsystemer.

·         For å øke interessen for og heve kompetansenivået i landbruket, er det avgjørende med større bevilgninger og fokus på det landbruksrettede utdanningstilbudet, både på videregående- og universitet/høyskolenivå.