[21.10.11 16:53] Arbeid fyller svært mye av folks liv, både for de som er i jobb, men også for de som står utenfor og som leter etter arenaer til å utnytte sine ressurser. Senterpartiet mener arbeidsliv og velferdstjenester skal utfylle hverandre som virkemiddel for å oppnå sosial og økonomisk utjevning.
Uttale vedtatt av Senterpartiets landsstyremøte 21. oktober 2011:
Et arbeidsliv for velferd og verdiskaping
Arbeid fyller svært mye av folks liv, både for de som er i jobb, men også for de som står utenfor og som leter etter arenaer til å utnytte sine ressurser. Senterpartiet mener arbeidsliv og velferdstjenester skal utfylle hverandre som virkemiddel for å oppnå sosial og økonomisk utjevning.
Økonomiske og politiske utviklingstrekk internasjonalt setter universelle velferdstjenester og gode lønns- og arbeidsvilkår under press. Senterpartiet mener det er avgjørende at vi klarer å holde fast på langsiktige mål om full sysselsetting og et inkluderende arbeidsliv, også i en situasjon der enkelte krever mer markedsretting og privatisering, et deregulert arbeidsliv og økt sentralisering.
Senterpartiets sentralstyre vil i dagens situasjon særlig vektlegge:
• Trepartssamarbeidet mellom arbeidstakerorganisasjonene, arbeidsgiverorganisasjonene og offentlige myndigheter skal fortsatt være bærebjelken for utvikling av arbeidslivet og ivaretagelse av lønns- og arbeidsvilkår. Senterpartiet ønsker ikke en utvikling der tyngdepunktet flyttes fra et tillitsbasert og robust trepartssamarbeid til advokatkontorer og rettssaler. Arbeidstagere skal fortsatt beskyttes av lover og rettigheter, men overdreven rettsliggjøring vil være en trussel for arbeidstagerne på sikt.
• Regjeringen må vise økt villighet til å sette foten ned for EU-direktiver som svekker lønns- og arbeidsvilkår og som svekker mulighetene for å nå nasjonale mål om velferd, arbeid og å ta hele landet i bruk. Postdirektivet og vikarbyrådirektivet er eksempler på EU-direktiver som griper direkte inn i organiseringen av norsk arbeidsliv.
• Det offentlige må gå foran i utviklingen av en arbeidsgiverpolitikk som ivaretar menneskelige ressurser på en bedre måte. Dette handler om tydeligere krav og arbeid for holdningsendringer, slik at flere med minoritetsbakgrunn og nedsatt funksjonsevne blir ansatt, også i lederstillinger, og det handler om å sende tydeligere styringssignaler gjennom selskaper der det offentlige er hel- eller deleier.
• Regjeringen må følge opp arbeidet for å sikre arbeidstakere som ønsker det, retten til heltidsarbeid. Dette må skje i samarbeid med partene i arbeidslivet, og Senterpartiet registrerer med tilfredshet de innspill som er kommet fra deler av fagbevegelsen som åpner for turnusordninger med noe mer helgearbeid for å oppnå heltidsstillinger.
• Den enkelte arbeidstager må bli sett og få muligheten til å utnytte sin kompetanse på en best mulig måte. Sentralisering og ensidig tro på store enheter må bekjempes.
• Manglende nettverk og liten tro på egne ferdigheter er en barriere mot å komme tilbake i arbeid for folk som har stått utenfor i kortere eller lengre tid. De må få en enklere vei inn i arbeidslivet, blant annet ved å utnytte restarbeidsevnen gjennom at trygd som lønnstilskudd må bli en vanlig brukt ordning.
• Livet i bedriftene må i større grad knyttes til livet utenfor, både familie, lokalsamfunn, skole og fritid. Dette handler om å gjøre hverdagslivet lettere, men det handler også om å se potensialet for verdiskaping og velferd gjennom et bedre samspill mellom næringsliv og lokalsamfunn.
Konkurranse kan bidra til å få mer igjen for offentlige ressurser, men dette krever at konkurransen er reell og rettferdig, at den er basert på tydelige kvalitetskrav og at ikke dårligere lønn og pensjon blir et konkurransefortrinn.