Til forsiden
Du er her: Politikk  / Uttalelser  / Fra 2011 
Vedtatt av Senterpartiets sentralstyre 17. august 2011 :

Senterpartiets punktprogram om INTEGRERING

[01.09.11 11:30] Senterpartiet ønsker et samfunn med små forskjeller mellom folk, med like muligheter, rettigheter og plikter for alle, uavhengig av religion, kjønn og etnisk bakgrunn. Målet for vår integreringspolitikk er aktiv deltagelse gjennom arbeidsliv, skole, organisasjonsliv, kulturaktiviteter, idrett og det sosiale fellesskapet for øvrig. Integreringsarbeidet i et moderne velferdssamfunn med omfattende og utjevnende fellesskapsløsninger er som en nasjonal dugnadsinnsats. Senterpartiet vil ha en integreringspolitikk som motvirker diskriminering og stigmatisering, skaper valgfrihet for enkeltmennesket, som ser rettigheter og plikter i sammenheng, som belønner egeninitiativ og som motvirker passivisering og stønadsavhengighet.


 

1. Lokalsamfunn og integrering

Norske kommuner og bydeler skal være lokalmiljøer som tar vare på potensialet, drivkraften og initiativet til alle innbyggere. Det er gjennom arbeid, en stadig bedre kunnskapskole, tryggere nærmiljø og en kompromissløs holdning mot diskriminering og rasisme at vi bygger lokalsamfunnet og landet.

 

Det viktigste integreringsarbeidet skjer lokalt. Mange utfordringer går igjen både i Båtsfjord og i Groruddalen, men det er også store lokale forskjeller knyttet til omfanget av innvandring, hvilke grupper som bosettes hvor, svært forskjellige arbeidsmaked med mer . Det innebærer at det må være stor lokal handlefrihet til å utforme integreringspolitikken.

 

Mange mindre lokalsamfunn – som Vinje i Telemark – viser at små lokalsamfunn kan være gode på integrering. Sjansen for å lykkes med integreringen øker dersom flere ulike innvandrergrupper bosetter seg i ulike nærmiljø i hele landet. Senterpartiet vil gi alle større valgfrihet når det gjelder å velge hvor de vil bo. Det handler både om at små kommuner må få ressurser til å bli mer attraktive lokalsamfunn for nyankomne innvandrere og om at det må finnes rimelige boliger også i vestlige bydeler i Oslo. Kommuner og bydeler må få politisk og økonomisk rom til å velge ulike løsninger for ulike nærmiljø og til å motvirke gettodannelser og utvikling av homogene parallellsamfunn. I mindre lokalsamfunn og i mangfoldige nærmiljø i byene vil innvandrere lettere bli en del av et mangfoldig, norsk fellesskap gjennom blant annet skole og fritidsaktiviteter. Spesielt gjelder dette barna og gjennom dem foreldrene.  Senterpartiet ønsker mangfoldige fellessamfunn, ikke homogene parallellsamfunn.

 

Senterpartiet vil:

  • Stimulere til at det blir etablert integreringsråd i kommuner og bydeler.
  • At kommunene aktivt rekrutterer personer med minoritetsbakgrunn til alle typer stillinger, tilbyr praksisplasser og stimulerer lokalt næringsliv til å gjøre det samme.
  • Stimulere til at innvandrere i større grad bosetter seg utenfor områder der det i dag er sterk konsentrasjon av personer med minoritetsbakgrunn.
  •  Bruke fellesarenaer i nærmiljøene aktivt: idrettslag, skoler, fritidsklubber, parker, bydelssentra i innvandrertette områder.
  • Stimulere til at flest mulig eier egen bolig.
  • At det legges til rette for en mer variert boligmasse og sosialt mangfold i det som i dag er innvandrertette områder.

 

2. Språkkompetanse

Gode kunnskaper i norsk er en forutsetning for å bli integrert i det norske samfunnet på en god måte og ofte en forutsetning for å få jobb. Særlig viktig er det å sørge for at alle barn født i Norge møter norsk språk og kultur, enten i hjemmet eller i barnehagen. Samtidig ønsker Sp at innvandrernes ulike morsmål blir utviklet som en ressurs. Norge trenger språkkompetanse i en stadig mer internasjonal verden.

 

Senterpartiet vil:

  • Styrke kvaliteten i norskopplæringen.
  • Sammen med partene i arbeidslivet sette fokus på kunnskaper i språk og det norske samfunnet  blant arbeidsinnvandrere fra EØS-området. Enkelte steder, som i Gildeskål kommune, har kommunen, næringslivet og arbeidsinnvandrerne selv gått sammen i en spleiselagsmodell. Dette er en modell som med fordel kan prøves ut også andre steder.

 

 

3. Utdanning og arbeid til alle

Senterpartiet mener at den viktigste forutsetningen for vellykket integrering er at kvinner og menn kommer i utdanning og arbeid. Sysselsettingsgraden i minoritetsgruppene er et godt mål på hvor integrert de er. Med arbeid følger velferdsgoder, arbeidsfellesskap, selvrespekt, inntekt og rettigheter. Opprettholdelse av velferdssamfunnet vil i økende grad være avhengig av at alle som kan, bidrar i arbeidslivet. Utformingen av velferdsordningene må være slik at det alltid skal være lønnsomt å jobbe, ta utdanning eller være i opplæring.

 

Senterpartiet vil at innvandrere som trenger det, skal få en egen veileder når de blir bosatt/bosetter seg i en kommune. Veilederen skal være et bindeledd mellom den nyankomne, lokalmiljøet og storsamfunnet. Kommunene kan selv ha veiledere, eller samarbeide med bedrifter, bransjeforeninger og frivillige organisasjoner. I samarbeid med en rekke kommuner i hele landet har Norges Røde Kors i flere år organisert såkalte flyktningguider. Flyktningguiden skal hjelpe flyktningen med å finne seg til rette i det norske samfunnet gjennom ulike aktiviteter man gjør sammen i lokalmiljøet. Andre organisasjoner har også tilbud om ulike fadderordninger. Dette er ordninger det kan bygges videre på.

 Senterpartiet vil:

  • Gradvis dreie velferdsordninger fra rene inntektsoverføringer til mer systematisk satsing på aktivisering i form av kvalifisering og tilpasset arbeid. Vi ser blant annet for oss økt satsing på arbeidsrettede lønnstilskudd, målretting av kontantstøtten mot ettåringene og utfasing av støtten til toåringer, styrking av ordningen med gratis kjernetid i barnehager i innvandrertette bydeler og skjerping av aktivitetskravet for mottakere av overgangsstønad.
  • Ha et særlig fokus på å få flere innvandrerkvinner ut i arbeidslivet, gjennom blant annet mest mulig yrkesrettet og individuelt tilpasset kvalifisering.
  • Gjennomføre forsøk med innstegsjobb og nystartsjobb etter svensk modell, som innebærer at nyankomne innvandrere kan få ansettelser som kombineres med norskopplæring, eller at arbeidsgivere slipper arbeidsgiveravgift for nyankomne innvandrere.
  • Ha et program for kompetansekartlegging for personer med innvandrerbakgrunn.
  • Gi støtte til kurs og kompetansetiltak for veiledere.
  • Ha forsøk med anonymisering av jobbsøknader og CV.

 

4. Frivillighets-Norge  - en nøkkel til vellykket integrering

Frivillige organisasjoner er en nøkkel til vellykket integrering. Det uutnyttede potensialet er fortsatt stort. Senterpartiet vil særlig løfte fram arenaer og organisasjoner som er åpne for alle, uavhengig av etnisk eller nasjonal bakgrunn: korps, idrett, fritidsklubber, kor osv. Uten inkluderende fellesarenaer for barn, ungdom og voksne blir integreringstiltak lett hengende i løse luften. Det er viktig at offentlige tilskudd til frivillige organisasjoner gir incentiver til mangfold og ikke premierer segregering.

 

Senterpartiet vil:

  • Stimulere den lokale frivilligheten økonomisk til å gjøre en innsats for integrering i nærmiljøet, og til å etablere flere alkoholfrie møteplasser og møteplasser for kvinner.
  • Styrke Frifond som virkemiddel for flere gratisaktiviteter for barn og unge i hele landet

 

5. Balansert og konsekvent innvandringspolitikk

En vellykket integreringspolitikk forutsetter en kontrollert asyl- og innvandringspolitikk. Asylsøkere med beskyttelsesbehov skal tas imot; Norge skal være en sikker havn for mennesker som er forfulgt på politisk, religiøst, etnisk eller annet grunnlag. Saksbehandlingstiden i asylsaker må ytterligere ned. Mennesker med ulovlig opphold må uttransporteres så sant det er mulig og Sp mener at returavtaler med flest mulig land må prioriteres.

 

Senterpartiet vil:

  • Føre en konsekvent og rettferdig innvandringspolitikk.
  • Føre en stram familieinnvandringspolitikk, med krav til selvforsørgelse.
  • Prioritere returavtaler med flest mulig land, slik at asylsøkere med avslag raskest mulig kan returnere.
  • Redusere saksbehandlingstiden ytterligere i asylsaker.
  • Utvise returnerbare asylsøkere som begår kriminalitet i Norge så raskt som mulig.
  • Øke antall kvoteflyktninger når antallet asylsøkere går ned.

Tips en venn

Skriv ut Skriv ut