Næringsutvikling i distrikts-Norge

Senterpartiet vil satse mer på å styrke industri og vare – og tjenesteproduksjon i distrikts-Norge. Gjennom forskning og utvikling skal kunnskapsinnholdet i norskproduserte varer og tjenester økes, for å sikre konkurransekraft også i det internasjonale markedet. Det er nødvendig med økt innovasjonsevne og knoppskyting fra eksisterende bedrifter, samt stadig flere nyetableringer med utspring fra universitet, høgskole og forskningsmiljø. Her vil også elevbedrifter og ungt entrepenørskap spille en viktig rolle.

En desentralisert bedriftsstruktur med mange mindre bedrifter, gir god fleksibilitet og tilpassingsevne, og er den beste sikkerhet for miljø, arbeidsplasser og lokalsamfunn. Det er imidlertid også viktig å ta vare på og videreutvikle større bedrifter som drivkrefter for økonomisk utvikling samt forskning og utvikling i næringslivet.

Innovasjon og nyskaping er avhengig av at det finnes mennesker som både kan og vil skape noe som er nytt og nyttig. Senterpartiet vil mobilisere flere til å drive med nyskaping gjennom relevant opplæring og ved å skape positive rollemodeller og nettverk av gründere som lykkes. Derfor arbeider Senterpartiet for forenklinger i lover og regelverk, og vil sikre næringslivets konkurranseevne gjennom langsiktige rammevilkår, blant annet når det gjelder skatter og avgifter.

Senterpartiet mener samferdsel og infrastruktur er et av de viktigste tiltaksområdene i næringspolitikken, og konstaterer at denne oppfatningen deles av næringslivet. Infrastrukturen bestemmer transporttid, regularitet og kostnader, og er dermed en av de viktigste innsatsfaktorene for næringslivet. På grunn av lange avstander er transportkostnadene i Norge høye sammenliknet med mange andre land, og særlig for næringslivet i distriktene. Utbygging og drift av et enda bedre samferdselsnett vil redusere avstands­kostnader for næringsliv og folk flest. I Nord-Trøndelag er det særlig viktig med raskere opprusting av fylkesvegene.

Senterpartiet i Nord-Trøndelag mener at:

• Det er positivt at selvstendig næringsdrivende nå får samme rettigheter som arbeidstakere når det gjelder fødsels- og adopsjonspenger og sykepenger under svangerskap. Like viktig vil det være å sikre selvstendig næringsdrivende omsorgspenger ved barns sykdom. . Dette er god gründerpolitikk og er veldig viktig for å få fram flere kvinnelige nyetablerere.
•  Aksjeselskapslovgivningen for bedrifter med omsetning under 2 millioner kroner må forenkles, for å få mindre byråkrati og papirarbeid. Regnskaps-, revisjons- og rapporterings­kravene for små – og mellomstore bedrifter (SMB) må forenkles, slik at arbeidskraft kan frigjøres til bedriftens primæroppgaver, og kostnadene reduseres.
• Næringslivets gebyrer i Brønnøysundregistrene må fortsatt reduseres, til selvkostpris. 
• Det må gjøres skattemessig gunstig å investere i bedrift slik at kapitalen arbeider i selskapene, ikke låses inne i eiendom eller tas ut i form av stort utbytte. Det må videre  stimuleres til langsiktig privat eierskap gjennom fritak for formuesskatt for arbeidende kapital.  Generasjonsskifter i SMB må lettes gjennom fritak for arveavgift for arbeidende kapital.
• Oppstartstøtten til nye bedrifter i distriktene gjennom Innovasjon Norge, som innebærer driftsstøtte i inntil fem år til bedrifter med inntil 50 ansatte er en målrettet og god ordning.
• Reiselivsnæringa må stimuleres til å samarbeide med andre næringer, som landbruk og næringsmiddelindustri, for å sikre økt satsing på lokal mat og kultur.
• Namdalen har i stor grad mange av de samme distriktspolitiske utfordringene som kommuner i deler av Nordland fylke. Kommunene i Namdalen må derfor gis vilkår på linje med kommunene i Nordland fylke i distriktstilskuddet.
• Opprusting av fylkesvegene til fastdekke må gjennomføres innen 2020. Til tross for at fylkesrådet reelt sett har redusert fylkesveginvesteringene for 2008, vil Senterpartiet holde rådet ansvarlig for å nå målsettingen om fastdekke på alle fylkesveger innen 2020.
• Satsingen på kvinnelige entreprenørskap må videreutvikles.