Verdens befolkning vokser raskt. I følge FAO er det i dag nesten en milliard mennesker som sulter og tallet stiger stadig. Innen 2050 kan det være ni milliarder mennesker på jorden, da må den globale matproduksjonen fordobles. Allerede i 2030 kan vi være en million flere nordmenn. Produksjons- og fordelingsutfordringene i et slikt scenario er enorme, og de blir forsterket av klimaendringene. Vår matforsyning må ikke gå på bekostning av den mindre kjøpekraftige delen av verdens befolkning. Det er vår plikt å være en del av løsningen, ikke en del av problemet. Derfor må vi satse på tre områder:

1.     Opprettholde og styrke matproduksjonen

Den eneste forsvarlige og solidariske løsningen på mat- og klimakrisen er å sikre at alle land har en hensiktsmessig grad av selvforsyning. I Norge må vi produsere mer av maten vår selv.

Norsk matproduksjon er til syvende og sist avhengig av bunnlinja hos den enkelte næringsutøver. Utviklingen i jordbruksavtalen i perioden 2007-2009 legger til rette for en gjennomsnittlig inntektsvekst på 60 000 kr. pr. årsverk. I tillegg til at disse avtalene sikrer en god inntektsutvikling, har den også en god distrikts- og strukturprofil. Etter tre rød-grønne jordbruksoppgjør er inntektsutviklingen tilfredsstillende, men nivået må fortsatt øke.

Senterpartiet i Nord-Trøndelag (Sp-NT) vil i årets landbruksoppgjør derfor :

-          Sikre lik kronemessig utvikling for landbruket på nivå med andre yrkesgrupper.

-          At finansiering av jordbruksavtalen i større grad må baseres på budsjettmidler.

-          Prioritere det grovforbaserte husdyrholdet.

-          Særlig prioritere økonomien for melkeproduksjonsbrukene.

2.     Sikre produksjonsressursene

Usikkerheten knyttet til klimaendringer og matvarekriser skal ikke besvares med nedlegging av jordbruksarealer og forvitring av kunnskapen om hvordan vi dyrker jorda. Nedbygging av dyrka mark er et irreversibelt inngrep og omdisponeringstakten er for høy. Regjeringens tiltak for å stramme inn jordvernpolitikken må følges opp av langsiktig planlegging og restriktiv jordvernpolitikk i alle landets kommuner.

Mat- og klimautfordringene henger sammen og forsterker hverandre. Vi klarer ikke å løse det ene problemet uten at vi samtidig finner en løsning på det andre. Klimagassutslipp er en kjempeutfordring for jordbruket, men jordbruket er samtidig en viktig del av løsningen. Lagring og opptak av karbon i jord og skog er et avgjørende bidrag for å bremse virkningene av fossile utslipp. Lageret av karbon i norsk jordbruksjord er estimert til 200 millioner tonn CO₂, noe som tilsvarer 13 års norsk utslipp av klimagasser. Behandling av husdyrgjødsel og organisk avfall i lukka system vil bidra til å redusere utslipp av klimagasser og øke produksjonen av ny fornybar energi. Landbruket har lenge vært et glemt kapittel i klimadiskusjonen, vi har ikke råd til at det fortsetter.

Sp-NT vil derfor:

-          Etablere en egen jordvernparagraf i jordloven som kan verne den beste matjorda vi har.

-          Forsterke satsingen på bioenergi.

3.     Landbruk må bli en viktigere del av utviklingspolitikken

Utvikling av landbruket er en nøkkel til fattigdomsbekjempelse i mange land. Verdensbanken har estimert at økonomisk vekst i landbrukssektoren eliminerer dobbelt så mye fattigdom som vekst i andre sektorer. Bistand som kan bidra til utvikling av landbruket i fattige land er viktig. Samtidig med å stille matbehovet, vil det kunne gi inntekter til bonden og også til nasjonen hvis overskuddet av produksjonen kan selges internasjonalt. Kun fire prosent av den norske bistanden til utviklingsland går til landbruksaktivitet, samtidig som halvparten av befolkningen i disse landene bor på landsbygda og livnærer seg av jordbruket. Landbrukets plass i bistandsarbeidet må styrkes.

Sp-NT forutsetter at det innenfor rammen av bistands – og utviklingspolitikken blir utarbeidet en egen strategi for økt multi – og bilateral landbruksbistand.