http://www.nationen.no/64/35/86/3.html

Kommuner som har vært «flinke» til å spare penger ved å nedlegge skoler, har bare én sparemulighet igjen: Å privatisere resten. Da øker nemlig statsstøtten, viser regnestykker i Stryn.

Dersom Stryn kommune privatiserte alle sine skoler, ville statsstøtten til skolene bli 9,4 millioner kroner høyere enn til de samme skolene så lenge de er kommunale.

Det er et byks på hele 34 prosent fra de 27 millionene kommunen i dag mottar fra staten til skoledrift.

De siste dagene har Stryn kommunes skolesjef Arne B. Berge lekt seg i media med tanken om å privatisere hele skoleverket i kommunen.

Da kunne kommunen gi tilskudd til privatskolene så de kunne være gratis, og tilby innbyggerne samme skoletilbud som i dag for 9,4 millioner kroner mindre.

Ingen gevinst
Skolesjef Berge ikke bare funnet at det lønner seg å privatisere alle skolene i kommunen.

Det viser seg nemlig at Stryn kommune, i disse kommunale smalhans-tider, ikke har muligheten til å spare ved for eksempel å legge ned en skole til.

Det gjelder vel og merke dersom foreldrene i skolekretsen finner ut at de vil opprette en privat skole til erstatning for den nedlagte.

Slikt skjer jo, blant annet med nedleggingstruede grendeskoler i Distrikts-Norge.

Statsstøtteordningen er nemlig slik at kommunen blir trukket en sum i statlige overføringer for hver private elev i kommunen. Dermed går vinninga opp i spinninga.

– Jeg ønsker å sette søkelys på finansieringen og skolesektoren. I Stryn hadde vi en veldig desentralisert skolestruktur. Men fram til 1996 la vi ned seks skoler, reduserte spesialundervisning og la ned hele tilbudet for voksne som har behov for spesialpedagogisk hjelp, sier Berge.

Pussig regnestykke
Men fortsatt har Stryn kommune økonomisk åndenød og behov for å spare mer penger.

Berge satte seg ned og regnet på hva som hadde skjedd hvis kommunen hadde privatisert alle skolene skoleåret 2001/2002.

Til beregningene brukte han departementets rundskriv for beregning av tilskudd, datert 21. mars i år.

Når en elev går i privat skole, blir kommunen trukket 28.630 kroner i overføringer fra staten. Hadde alle elevene i Stryn gått i private skoler, ville kommunen mistet hele dagens statsstøtte på 27 millioner kroner.

Da gjenstår kommunens egen kostnad på 20,8 millioner.

– Så regnet jeg ut at statstilskuddet til privatskolene i Stryn ville blitt 36,4 millioner kroner, dersom dagens kommunale skoler fortsatte som private. Hvis privatskolene hadde like store utgifter som de kommunale, ville de trengt 11,4 millioner kroner for å drive i balanse. Hvis kommunen ga dette tilskuddet, ville våre utgifter til skoleverket bli 9,4 millioner lavere. Vi kunne subsidiert de private skolene, hatt det samme skoletilbudet og likevel spare store penger, forteller skolesjefen.

– Helt teoretisk
I Utdannings- og forskningsdepartementet bestrider man ikke regnestykket.

– Men regnestykket er høyst teoretisk. Hvis hele skoleverket ble privatisert, ville man måtte bruke helt andre tall for å justere den økonomiske virkningen av en overgang fra offentlige til private skoler, sier informasjonssjef Egil Knudsen i departementet