Snarveier:

7.1. Utdanning og forskning for framtida
7.1.1. Kvalitet i utdanninga
7.1.2. Finansiering av institusjonane
7.1.3. Studenten
7.2. Forskning
7.2.1. Grunnforskning
7.2.2. Forskarutdanning og -rekruttering
7.2.3. Forskning, samfunn og næringsliv
7.2.4. Internasjonalisering for betre forsking
7.3. Livslang læring

Mål

Kunnskap og utvikling av ny innsikt er middelet for at vi heile tida kan utvikle samfunnet. Forsking og utvikling legg grunnlaget for verdiskaping. Vi vil ha topp motiverte og dyktige studentar og forskarar som vil medverke til å utvikle Noreg. Senterpartiet vil at alle skal ha likeverdige høve til å ta høgare utdanning og at det blir sikra ei fri og uavhengig forsking som aukar kunnskapsnivået vårt, utan at dette blir styrt av kortsiktige økonomiske omsyn.  Å gje høve til utdanning og sikre fri og uavhengig forsking er ansvaret til fellesskapet. Utdannings- og forskingsinstitusjonane har eit ansvar for å formidle kunnskap og utvikle ny innsikt til bruk i tråd med politiske prioriteringar og til beste for fellesskapet.   For å sikre tilgang til utdanning og utvikle kompetansebaserte arbeidsplassar over heile landet, er det viktig at utdannings- og forskingsinstitusjonar finst i alle delar av Noreg slik at alle skal kunne ta del i utviklinga av kunnskapssamfunnet.   

7.1.  Utdanning og forsking for framtida

7.1.1.  Kvalitet i utdanninga

Noreg vil i framtida bli stadig meir avhengig av kunnskap og kompetanse for å hevde seg i ein internasjonal konkurranse. Vi må konkurrere på teknologi og kunnskap og treng derfor satsing på forsking og utvikling. Miljø- og klimautfordringane tilseier også at vi må satse stort på utvikling av ny teknologi og alternative energikjelder.   Senterpartiet vil ha ein utdannings- og forskingspolitikk som set klare mål og krav til studentar, og som oppmuntrar til fordjuping og forsking. Universiteta og høgskulane skal medverke til ny kunnskap og teknologi for samfunn og næringsliv. Det er viktig å sikre likeverdige sjansar til utdanning, uavhengig av økonomi, bustad og funksjonsnivå.  

Senterpartiet vil: 

• At generell studiekompetanse framleis skal vere hovudgrunnlaget for å bli teke opp til høgare utdanning, men at det blir lagt til rette for å bli teke opp på høgare utdanning med realkompetanse.
• Gje fyrsteårsstudentar betre oppfølging, slik at overgangen frå vidaregåande skule blir lettare.
• Sikre bruk av eksterne sensorar ved utdanningsinstitusjonen.
• At det i samarbeid med vidaregåande skular blir sett i verk tiltak for å rekruttere til realfagsstudia.
• At undervisninga ved universitet og høgskular i all hovudsak skal vere på norsk.
• Auke utvekslinga av studentar og forelesarar. 
• Auke kvoten for studentar frå fattige land. 
• Leggje til rette for at studentar med funksjonsnedsetjingar kan delta i fagtilbodet på lik line med andre.
• Styrkje bruken av digitale læremiddel innanfor høgare utdanning, inkludert fjernundervisning og etterutdanning.

7.1.2. Finansiering av institusjonane

Universitet og høgskular er viktige institusjonar for utviklinga i alle delar av landet. Tal studieplassar ved dei høgare utdanningsinstitusjonane har blitt sentralisert over tid. Staten må styre denne utviklinga. Studieplassane må fordelast jamnare mellom fylka slik at det blir mogeleg å utvikle universitets og/eller høgskoletilbod i alle fylke. 

Universiteta skal framleis ha eit hovudansvar for grunnforsking og forskarutdanning, og få ei finansiering som er stabil og føreseieleg. Senterpartiet vil derfor gå mot ei utvikling som blir stadig meir avhengig av ekstern finansiering, og der løyvingane i for stor grad svingar med studenttalet. Ei slik finansiering vil særleg ramme små fag som rettar seg mot særlege behov. Høg eller auka gjennomstrøyming av studentar og produksjon av studiepoeng er ikkje eit tilstrekkeleg kvalitetskriterium. For å auke kvaliteten på undervisninga vil Senterpartiet derfor arbeide for å styrkje grunnfinansieringa av universitet og høgskular.  Dei offentlege høgskulane bør få midlar til å styrkje forskingsinnsatsen innanfor dei fagområda dei har ansvaret for. Dei statlege høgskulane skal drive forskingsbaserte undervisning, og bør i større grad gjerast i stand til å tilby mastergradsutdanning på felta sine. Statlege høgskular har ei spesiell oppgåve i å utvikle relevante studium i regionar som har eit lågt utdanningsnivå, tilby eit utdanningstilbod på høgskulenivå i nærleiken av heimstaden og medverke til lokal næringsutvikling. Dette kan sikrast både gjennom eit desentralisert høgskulemønster, og ved at skulane gjev utdanningstilbod utanfor sjølve institusjonen gjennom desentraliserte og nettbaserte tilbod. Lokal variasjon og spesialisering bør prioriterast framfor å gje eit identisk tilbod over heile landet. Arbeidslivet og høgskulane må samarbeide for å gje studentane arbeidspraksis i løpet av studietida, slik at arbeidslivet får tilgang på arbeidskraft med relevant praksis. Senterpartiet meiner at tilsette i vitskaplege stillingar bør ha plikt til både forsking og undervisning.

Senterpartiet vil: 

• Oppretthalde og styrkje ein desentralisert høgskulestruktur.
• Auke delen av basisløyving til institusjonen.
• At finansieringa av institusjonane skal vere mindre avhengig av tal avlagte studiepoeng ved institusjonen.
• Gje økonomisk utteljing for nettverkssamarbeid.
• Stille krav til eit visst tal uteksaminerte kandidatar frå mastgrads- og doktorgradsprogram for å oppretthalde godkjenninga til institusjonane.
• Sikre at dei statlege høgskulane utviklar eit nært samarbeid med regionalt nærings- og samfunnsliv, og på den måten får utnytta den regionale fordelen sin.
• At det blir oppretta "karrieresenter" og "gründerskular" ved alle dei statlege høgskulane.
• At fylkeskommunane og berørde kommunar i regionen som institusjonen høyrer til, må ha direkte forslagsrett overfor departementet på eksterne styremedlemer til styret.

7.1.3. Studenten

For å få studentar med gode resultat og som skal medverke til å byggje kunnskapsnasjonen Noreg, må vi leggje til rette for ein god studiekvardag. Senterpartiet meiner at studentane må ha reelle sjansar til å studere på fulltid, slik at dei kan fullføre studia på normert tid med gode resultat.

Senterpartiet vil: 

• Auke stipend- og lånesatsane i tråd med pris- og kostnadsveksten.
• Auke stipend- og lånesatsane vesentleg slik at det er mogeleg å vere heiltidsstudent.
• At ordninga med ettergjeving av studielån blir utvida, slik at alle låntakarar som er busette og arbeider i kommunar med differensiert arbeidsgjevaravgift, kan få ettergjeve studielån med seks prosent av opphavleg, maksimalt 15 000 kronar per år. For dei som alt er omfatta av ordninga, blant anna låntakarar som er busett og arbeider i Finnmark og Troms, blir vilkåra for ettergiving betra til 12 prosent, maksimalt 30 000 kronar per år.
• Innføre 11 månaders studiestønad.
• Fjerne formue som grunnlag for behovsprøving for studiestønad.
• At det framleis må vere høve til inntektsavhengig tilbakebetaling av studielån.
• Fjerne ordninga om at det er inntekta og formuen til foreldra som avgjer stønaden eleven får, etter at eleven er blitt myndig.
• Gjenopprette kunstfagstipendet for norske studentar i Noreg og i utlandet.
• Auke reisestipendet.
• Oppretthalde stipendet til bortebuande studentar. 
• Betre dei økonomiske stønadsordningane for studentar som får barn i studietida.
• At studentrabatt på transport ikkje skal vere aldersavgrensa eller knytt til studiestad.
• At reisestønad i samanheng med studium i utlandet skal ta utgangspunkt i reisekostnader mellom studiestaden og heimstaden, det vil seie også innan Noreg.
• Auke tilgangen på studentbustader på stadene der dekningsgraden er minst. Staten bør betale 60 prosent av dei reelle kostnadene ved bygging av studentbustader
• Oppretthalde tilskot til studentbarnehagane.
• Oppretthalde studentsamskipnadsordninga.
• At alle studentar skal ha tilgang på ei heilskapleg helseteneste i regi av den lokale studentsamskipnaden.

7.2. Forsking

Kunnskap er det fremste fundamentet for utvikling av sivilisasjon, kultur, samfunn og næringsliv. Grunnleggjande, langsiktig kunnskapsoppbygging krev ei fri, uavhengig og kritisk forsking. Kontakt mellom forskingsmiljøa og samfunnet elles er avgjerande for å sikre praktisk bruk av forskingsresultat i næringsutvikling og forvalting. Formidling av forskingsresultat medverkar til ein meir opplyst samfunnsdebatt og kan reise viktige etiske problemstillingar. Etiske vurderingar må derfor integrerast, særleg i forsking som rører ved liv, helse og miljø.   Å kunne omsetje forskingsresultat og utviklingsarbeid vil i framtida bli stadig viktigare for ny næringsutvikling og arbeidsplassar i Noreg. Omfanget av – og kvaliteten på – vår eiga forsking og utvikling vil ha mykje å seie for konkurranseevna. Senterpartiet står fast på målet om at forskingsinnsatsen skal opp på tre prosent av BNP. I tillegg til større løyvingar til forsking, må også næringslivet i enda større grad medverke til at målet blir nådd.

7.2.1.  Grunnforsking

Det offentlege har eit særleg ansvar for å vareta kåra til grunnforskinga og sikre fridomen til forskaren. Grunnforsking gjev dei teoretiske gjennombrota, som seinare dannar grunnlag for bruksforsking, utviklingsarbeid og kommersialisering. Det er viktig å sikre kåra til den frie forskinga ved universitet og høgskular, uavhengig av meir tilfeldige svingningar i studenttalet.

Senterpartiet vil: 

• Auke løyvingane til vitskapleg utstyr, men samtidig krevje betre samarbeid om bruk av utstyr på tvers av forskingsinstitusjonane.
• Etablere utstyrsordning der fleire utdanningsinstitusjonar kan gå saman om felles utstyr.
• Vidareføre ordninga med Senter for framifrå forsking (SFF).
• Betre ordningar som støttar opp under samarbeid mellom utdanningsinstitusjonar.

7.2.2. Forskarutdanning og -rekruttering

Vi har behov for at det blir forska meir og at fleire forskar i Noreg. Det er eit stort behov for rekruttering til forskarstillingar, gode bygningar og utstyr. Senterpartiet vil arbeide for at forsking og forskarar får gode rammevilkår og at det blir sett inn tiltak som gjer at vi rekrutterer gode forskarar. Vi vil ha eit tettare samarbeid mellom næringslivet og offentlege institusjonar for å rekruttere kandidatar til doktorgradsstudium.

Senterpartiet vil: 

• Ha fleire stipendiatstillingar med nok av driftsmiddel og tilgang på god rettleiing
• Setje krav om at hovudrettleiar for doktorgradskandidatar sjølv er aktiv forskar og også publiserer vitskaplege arbeid.
• At ved fullførd doktorgrad kan doktoranden få nedskriven studielånet.
• Styrkje forskarutdanninga ved å gje sterkare insentiv til å etablere forskarskular.
• Leggje til rette for at forskarstillingar ved utdanningsinstitusjonane blir enklare å kombinere med familie, noko som også vil betre kjønnsbalansen.
• Likestille stipendiatar med andre arbeidstakarar med omsyn til sosiale rettar ved arbeidsløyse.
• At satsinga på teknologi og realfag skal gje utslag i fordelinga av stipendiatstillingar.
• Arbeide for å behalde fleire forskarar i Noreg etter gjennomførd  doktorgrad.
• Ha fleire postdoc-stillingar for å halde på kompetansen innanfor det aktuelle miljøet.
• At det blir tydeleggjort kva fagmiljø som skal ha særleg ansvar for forskarutdanning innanfor feltet sitt.
• Auke stønaden til likestillingstiltak som mentorordningar, oppfølgingsprogram og nettverksbygging. 

7.2.3. Forsking, samfunn og næringsliv

Ei utvikling av dei naturgjevne fordelane vi alt har her i landet bør danne grunnlag for kva forskingsfelt som bør prioriterast særskild. Eit kunnskapsbasert næringsliv fordrar tett samarbeid mellom universitet, høgskular og næringslivet sjølv. Vegen fram til kommersialiserte resultat må gjerast lett, og bedriftene må kunne nyttiggjere seg ny kunnskap og forsking.

Senterpartiet vil: 

• Satse spesielt på forsking innanfor miljø og fornybar energi, vatn, olje, gass og det marine feltet, der Noreg har spesielle føresetnader. 
• Styrkje forsking innanfor omsorgsfag for å heve kunnskapen og møte dei framtidige utfordringane på velferdsfeltet.
• Vidareføre ordninga med Senter for forskingsbasert innovasjon (SFI).
• Vidareutvikle Skattefunn-ordninga for å stimulere til meir forsking i – og i regi av – næringslivet.
• Styrkje forskings- og utviklingsaktiviteten på regionalt nivå i samarbeid med lokalt næringsliv.
• Styrkje forskingsformidlinga for å auke rekruttering, gjere  forskinga meir synleg og tilgjengeleg og skape debatt rundt forskinga.
• Arbeide for at dei forskingsetiske problemstillingane får auka merksemd framover.
• Etablere insentiv som gjev institusjonane utteljing for forskingsformidling.
• Auke delen av basisfinansieringa frå Noregs forskingsråd til dei regionale forskingsinstitutta til same nivå som dei nasjonale samfunnsvitskaplege forskingsinstitutta.

7.2.4. Internasjonalisering for betre forsking

Auka internasjonal utveksling av studentar og forskarar/forelesarar er viktig, både for å skape gjensidig internasjonal forståing og respekt, bli kjent med kunnskaps- og forskingsresultat frå andre land, og utvide utdanningstilbodet. Impulsar og kompetanse utanfrå er viktig for å auke vår eigen kunnskap og kunne nyttiggjere seg av dette i næringslivet. Internasjonalt samarbeid bør i større grad skje gjennom utvekslingsavtalar mellom norske lærestader og utanlandske institusjonar, og med særleg vekt på fagområde der vi treng arbeidskraft og kompetanse. Samtidig er det viktig å sikre god spreiing, geografisk, sosialt og fagleg.

Senterpartiet vil: 

• Betre utvekslinga av forskarar og utvikling av forskarnettverk både i Noreg og internasjonalt, og styrkje dei tverrfaglege forskingsmiljøa.
• Etablere finansieringsordningar som fremjar forskingssamarbeid med internasjonale miljø som er særleg viktig for norske prioriterte forskingsområde.
• Styrkje forsking og forskingssamarbeid som fokuserer på internasjonal fattigdomsnedkjemping, demokratisering, utvikling og menneskerettar.
• Utvikle tiltak som gjer norsk forsking og Noreg meir attraktivt for kunnskapsintensive bedrifter frå andre land.
• Forsterke den norske innsatsen i internasjonale forum der forskingspolitikken og -strategien blir utforma.

7.3. Livslang læring

Vi lever i ei tid med raske omstillingar og rask utvikling på mange område, samtidig som verda kjem oss stadig nærmare, med dei utfordringane om å tenkje både globalt og lokalt dette medfører. Utfordringane er knytte til både yrkesliv, privatsfæren og samfunnsutviklinga. Berekraft, aktivt medborgarskap og kritisk forbruk er stikkord innanfor desse områda som knyter seg til læring og kompetansebehov. Vi ser tydelegare enn før at utdanning ikkje er noko som berre høyrer til den fyrste fasen i livet. Vi må snakke om livslang læring. Samtidig ser vi store utfordringar i at såpass mange vaksne i dag manglar dei lese- og skrivedugleikar dei bør ha i eit komplekst samfunn. Vidare må vi vedkjenne at altfor mange ungdomar droppar ut, eller ikkje fullfører vidaregåande opplæring. Vi kan ikkje akseptere dette, men medverke til at dei kjem tilbake til organisert læring i vaksen alder.  Derfor bør læring og kompetanseutvikling hos vaksne samordnast betre med det eksisterande utdanningssystemet på alle nivå. Samtidig må ein ved utforminga av systema for vaksenlæring ta omsyn til at vaksne er i ein annan livssituasjon og har andre økonomiske plikter enn fyrstegangsstudentar.

Senterpartiet vil: 

• Medverke til å styrkje program for basiskompetanse for vaksne, bl.a. med økonomisk medverknad både frå dei offentlege og partane i arbeidslivet. Opplæring som arbeidsgjevar har direkte gevinst av, bør betalast av arbeidsgjevar. 
• Medverke til at det offentlege ansvaret for rett til grunnopplæring for vaksne til og med vidaregåande skule blir reelt og lik over heile landet ved at fylkeskommunane får eit samla ansvar.
• Trekkje vidaregåande skular og høgare utdanningsinstitusjonar aktivt med i utforminga av eit system for livslang læring 
• Styrkje vilkåra for vaksenlæring allment, bl.a. ved å fremje samarbeid mellom studieforbund, næringsliv og offentlege styresmakter.
• Auke tilskota til studieforbunda
• Stimulere til vidareutvikling av noverande studietilbod retta mot yrkesaktive og vidareutvikling av nye studium ved høgskular og universitet.
• Stimulere til auka bruk av IKT for å gjere det enklare å gjennomføre studium utan å måtte flytte til studiestadene.

Til toppen