1 Innledning

Sitatet er hentet fra maktutredningens sluttrapport (NOU 2003:19). Det ligger et solid stykke arbeid bak den endelige rapporten – som grunnlag for å kunne trekke en slik konklusjon.

Rapporten underbygger en beskrivelse som Senterpartiet har pekt på lenge, men som andre partier ikke synes å være opptatt av eller bekymret for. Snarere tvert imot. Utviklingen er jo tross alt resultat av politiske vedtak i våre folkevalgte forsamlinger.

Utredningen er en av de siste i rekken av flere som er kommet gjennom de senere år, knyttet til utviklingen av vårt politiske og demokratiske system og forholdet mellom forvaltningsnivåene (stat/fylke/kommune).

Utredningene synes å bygge opp under følgende utviklingstrekk:

• Folkevalgte organer, med Stortinget i spissen, har fraskrevet seg politisk makt på område etter område, til fordel for markedet og rettsorganer.
• Norge er blitt et av de mest sentralstyrte demokratier i Europa.
• Kommuner og fylkeskommuner har utviklet seg mer og mer i retning av å bli iverksettere av statlig politikk.
• Fristilling, deregulering, konkurranseutsetting og omorganiseringen av statlige virksomheter har skapt en mer fragmentert stat med uklare ansvarslinjer.
• Valgdeltakelsen har falt mer eller mindre sammenhengende de siste 30 år.

Delvis som en følge av dette har vi hatt en sterk sentralisering av makt, kapital, næringsliv og bosetting. Med andre ord en utvikling som har gått i stikk motsatt retning av det Senterpartiet arbeider for.

Programkomiteen mener en revitalisering av folkestyret må bygge på følgende hovedpilarer:

• Nasjonalstaten som ramme for demokratiet
• En sterkere, men mindre stat
• Omfattende desentralisering til kommuner og fylker/regioner
• Mer styring i stort, mindre i smått

Senterpartiets prinsipprogram 1995

Programkomiteen mener at dette prinsipielle synet står seg bedre enn noen gang før, selv om det utfordrer sterke krefter som vil en annen utvikling og som har vært på offensiven de siste tiårene. Globaliseringen gir økt behov for nasjonale rammer, ikke mindre.

Av dette følger at Senterpartiet fastholder sitt klare nei til norsk medlemskap i Den Europeiske Union og arbeider aktivt for all-europeiske samarbeidsløsninger mellom sjølstendige stater. Disse vil igjen være et supplement til globale løsninger i FN-regi.

3 En sterkere, men mindre stat

Programkomiteen mener at Senterpartiet må ta til orde for en styrking av nasjonalstaten, men samtidig redusere statens utøvende rolle. Vi viser til følgende sitater fra maktutredningen:

En styrking av nasjonalstaten forutsetter blant annet at vi gjenvinner folkevalgt styring på viktige samfunnsområder, på bekostning av embetsmenn, domstoler, direktorater, tilsyn, foretak og et såkalt fritt marked. Samtidig må det foretas en omfattende desentralisering av de oppgaver som skal løses av fellesskapet.

4 Omfattende desentralisering til kommuner og fylker/regioner

4 A Prinsipper for styrket demokrati, oppgavedeling, og økt lokalt selvstyre

Programkomiteen mener at Senterpartiet må ta til orde for en revitalisering av folkestyret i Norge. Dette er nødvendig fordi vi nå har en samfunnsutvikling hvor det skapes stadig større avstand mellom folkevalgte og velgere. Utøvelse av viktige politiske funksjoner sentraliseres til statlige myndigheter. Statlig myndighet byråkratiseres gjennom å bli delegert til foretak og såkalt profesjonelle styrer. Sykehusreformen, forvaltningsreformen innen vei og transport, post- og teletjenester, kraftproduksjon og omsetning m.m. har redusert innbyggernes påvirkningsmulighet gjennom stemmeseddelen eller direkte engasjement i hvordan tjenesten utøves. Samtidig har vi fått en økt sektorisering, økt profesjonsmakt og mindre mulighet for samordning og handling på tvers av sektorer.

Programkomiteen vil foreslå at følgende prinsipper legges til grunn for et styrket demokrati, økt lokalt selvstyre og økt effektivitet gjennom bedre samordning og handling på tvers av sektorer:

• Demokratiet må bygge på åpenhet og på prinsippet om at oppgaver som skal løses av fellesskapet blir løst på lavest mulig effektive nivå.

Hva betyr dette?

Et aktivt deltakende folkestyre må innebære at det å delta i valg må ha en mening. Gjennom stemmeseddelen skal den enkelte velger kunne påvirke hvilke oppgaver som skal være et offentlig ansvar og hva som ikke skal være det. På samme måte skal den enkelte kunne påvirke hvordan oppgaver løses, til hvilken pris og til hvilken kvalitet.

Slik påvirkning utøves best dersom oppgavene som skal løses, blir lagt til avgjørelse nærmest mulig den/de det angår. Men også på en slik måte at de gir en best mulig effektiv bruk av ressurser og at det samtidig sikres god kvalitet.

Det er flere grunner til dette. Mindre og oversiktelige organisasjoner gir oftest en bedre og mer effektiv bruk av tilgjengelige ressurser. Landet vårt er variert både geografisk og befolkningsmessig. Ansvar og myndighet må sees i sammenheng. Desentralisering av ansvar må også innebære desentralisering av myndighet. Samtidig er det slik, at det å bli vist ansvar også utløser kreativitet og initiativ. Viljen og evnen til å skape vekstkraftige lokalsamfunn og regioner styrkes gjennom å gi ansvar og myndighet til innbyggerne selv.

Sentralisering skaper tungrodde og byråkratiske organisasjoner og lokal og regional passivitet.

Samtidig er det slik i et moderne samfunn at ingen ting fungerer isolert, men må sees i sammenheng. Et konkurransekraftig næringsliv er avhengig av at vi til enhver tid har den beste skolen. Lokalisering av bedrifter forutsetter at lokalsamfunnet har tilfredsstillende sosiale ordninger og et godt helse- og kulturtilbud. Gode og tidsmessige kommunikasjoner er en forutsetning for at et moderne velferdssamfunn skal kunne fungere.

I et moderne velferdssamfunn vil det alltid være slik at summen av ressurser til dekning av de forventninger og krav til oppgaver og tjenester som finnes i befolkningen, vil overstige summen av tilgjengelige ressurser. Da er det også et viktig demokratisk prinsipp, at fordelingen av tilgjengelige ressurser og annen utøvelse av politisk skjønn legges til folkevalgte organer, ikke til foretaksstyrer, direktorater, tilsyn, osv.

4 B To eller tre forvaltningsnivå?

Senterpartiet bygger sin politikk på at en gjennom desentralisering av makt og kapital kan fremme samfunnsbyggingen der folk ønsker å bo. Senterpartiets slagord Ta hele Norge i bruk, er et uttrykk for vår grunnleggende tenking om at nasjonal enhet i vårt mangfoldige land, krever et lokalt folkestyre og verdiskaping basert på lokal kompetanse og ressursforvaltning.

Med utgangspunkt i dette grunnleggende politiske syn, har Senterpartiet hele tiden vært en forkjemper for at en effektiv styring av vårt samfunn må baseres på 3 direkte folkevalgte nivå. Derfor har Senterpartiet tilhørt mindretallet når Stortinget gjennom de siste 8-10 åra har sentralisert stadig mer ansvar og myndighet fra det folkevalgte regionale nivå til statlig nivå.

Samtidig har partiet stilt seg positiv til innstillinger som er kommet fra bl.a. Oppgavefordelingsutvalget som la til grunn en styrking både av det kommunale og det fylkeskommunale nivå på bekostning av statlig nivå. Som en forutsetning for å tilføre flere oppgaver til det regionale nivå, la oppgavefordelingsutvalgets flertall (inkl. Sp’s representant) til grunn at antall fylker burde reduseres.

Også andre utredninger og innstillinger som omhandler det regionale direkte folkevalgte nivå er blitt lagt fram i løpet av de senere år. Felles for disse er at de har vært relativt entydige og samstemte.

I en rapport ECON Analyse har laget for Kommunenes Sentralforbund (2004-016) trekkes en del mulige forklaringer fram som årsaker til at de samstemte utredningene ikke har blitt fulgt opp politisk.

Følgende forhold trekkes fram:

Mye tyder på at mange av (kanskje alle) de forhold som det her pekes på, har vært utslagsgivende for den mangel på samordnet og helhetlig politisk handling vi har sett utvikle seg gjennom flere år.

Programkomiteen vil også peke på at det, parallelt med diskusjonen om rollen til, og betydningen av det regionale folkevalgte nivå, har vært en tiltakende debatt i retning av å etablere færre og større kommuner. Det er brei enighet om at et styringssystem uten et regionalt direkte folkevalgt forvaltningsnivå, vil kreve en dramatisk endring i kommunestrukturen. Programkomiteen vil derfor påpeke at det synes å være en klar sammenheng mellom det forhold at de politiske krefter som ønsker å fjerne det regionale nivå, også er de samme som ønsker en helt annen kommunestruktur.

Om vi skal bygge vårt folkestyre på desentralisering etter de prinsipper som er nevnt under 4A, er programkomiteen av den oppfatning at flere oppgaver som i dag er lagt til statlig nivå, må legges til kommunalt og regionalt nivå. Behovet for en slik utvikling blir også klart dokumentert i Effektutvalgets innstilling NOU 2004:2 (se nedenfor).

Slik programkomiteen ser det, står vi overfor valget mellom

1. Et styringssystem basert på desentralisering, økt effektivitet og et aktivt deltakende

folkestyre med 3 direkte folkevalgte nivå og en relativt finmasket kommunestruktur.

2. Et 2-nivå system med en ytterligere styrket statsmakt og med en vesentlig annen kommunestruktur enn den vi kjenner i dag.

Spørsmålet blir: Ønsker vi å bryte med dagens sentraliseringspolitikk? Våger vi å gå inn i, og ta et oppgjør med denne politiske utviklingen?

Våger vi å ta et oppgjør med profesjonene, sektorinteressene og fagdepartementene med sikte på en mer helhetlig samfunnsutvikling og ressursforvaltning basert på prinsippet om "….lavest mulig effektive nivå" og at politisk skjønn utøves av folkevalgte organ.

Effektutvalget (NOU 2004:2) la fram sin utredning i januar i år. Bakgrunnen for utvalget var ønsket om økt kunnskap om virkninger og betydningen av ulike typer statlig innsats for regional utvikling og distriktspolitiske mål. Effektutvalget tar til orde for en styrking av regionnivået og en ny inndeling.

Blant utvalgets konklusjoner heter det bl.a.:

………..

4C Forslag til demokratireform

Senterpartiets programkomité mener tiden er overmoden for å trekke noen politiske konklusjoner og handlinger ut fra den kunnskap vi har og de utviklingstrekk vi ser.

Vi kan ikke unnlate å gjøre forandringer av frykt for kortsiktige reaksjoner og konsekvenser. Om vi lar være å styre utviklingen, vil utviklingen styre oss.

Sentraliseringen av Norge, svekkelsen av folkestyret og lokal makt til fordel for fristilte institusjoner og foretak, sentral maktutøvelse gjennom departementene, statsbyråkrater både sentralt og regionalt krever reaksjon gjennom mobilisering av et klart politisk alternativ.

Komiteen mener at Senterpartiet må ta til orde for en demokratireform med omfattende desentralisering av ansvar og oppgaver til kommuner og fylker/regioner.

1. Grunnlovsfesting av det lokale sjølstyret
2. Videreføre systemet med tre direktevalgte forvaltningsnivå.
3. Oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene baseres på at oppgaver skal løses på lavest mulige effektive nivå.
4. Oppgaver som krever utøvelse av politisk skjønn og vurdering skal legges til folkevalgte organer.
5. Innføring av det økonomiske ansvarsprinsipp der den som har ansvar for kostnad også har ansvar for inntekt. Dette innebærer økt lokal/regional beskatningsrett.
6. Fylkesmannsembetet avskaffes og erstattes av et regionalt kontor for statlig legalitetskontroll.
7. Ingen tvangssammenslutning av kommuner.

5. Mer styring i stort, mindre i smått

Programkomiteen mener Senterpartiet må ta til orde for mer styring i stort og mindre styring i smått. Vi tenker i denne sammenheng både på de siste års utvikling i retning av økt fraskrivelse av politisk styring på en rekke samfunnsområder og den tiltagende lovreguleringen på stadig nye områder.

Vi viser i denne sammenheng til følgende sitat fra maktutredningen:

og følgende sitater hentet fra en kronikk av Morten Kinander, Aftenposten, 16. mars:

SPØRSMÅL TIL DISKUSJON:

1. Er dere enige i at en revitalisering av folkestyret må bygge på følgende hovedpilarer:

• Nasjonalstaten som ramme for demokratiet
• En sterkere, men mindre stat
• Omfattende desentralisering til kommuner og fylker/regioner
• Mer styring i stort, mindre i smått

1. Er dere enige i komiteens forslag til demokratireform (A-G)?
2. Komiteen mener at desentralisering og redusert statsmakt nødvendig for å styrke folkestyret og å gi reell desentralisering. Er dere enige i dette ?
3. Økt desentralisering vil innebære at oppgavene løses ulikt i ulike deler av landet. Er det en akseptabel utvikling, eller er statlige minstestandarder en forutsetning for å gi lokalforvaltningen et klart definert ansvar for oppgavene?
4. Bør kommuner og fylkeskommuner tillegges nye oppgaver, eller mener dere at det først og fremst dreier seg om en klargjøring av ansvar i forhold til dagens oppgavefordeling?

Vedlagt følger en oversikt ansvarsfordelingen for utvalgte oppgaver i de nordiske land. *)

5. Bør ansvaret for drift av sykehusene tilbakeføres fra staten til et regionalt nivå?
6. Hvilke oppgaver, utover dagens, kan med fordel desentraliseres fra et statlig nivå?
7. Mener dere at Senterpartiet skal holde fast ved sitt gjeldende standpunkt om at "sammenslåing eller oppdeling av fylker kun skal kunne skje dersom et flertall av befolkningen i hvert av de aktuelle fylkene ønsker det", eller kan det være aktuelt å gå inn for at Stortinget vedtar inndelingen i nye regioner dersom dette på forhånd har vært gjenstand for lokal debatt (uten at det nødvendigvis har ført til lokal enighet)?
8. Mener dere at flere oppgaver og mer ansvar og myndighet delegert fra staten til regionene forutsetter færre regioner/fylker, eller mener dere at nåværende struktur kan opprettholdes selv om nye oppgaver tilføres?
9. Det påstås at enkelte oppgaver er blitt så krevende for mange kommuner at de ikke lenger evner å ta ansvaret for disse (mangler kompetanse osv.) Er dere enige i denne påstanden? Hvis JA, bør disse oppgavene løftes opp til et fylkes/regionnivå, eller mener dere at ivaretakelsen av disse oppgavene best kan skje innenfor rammen av et interkommunalt samarbeid?

*)