Senterpartiets stortingssekretariat

Februar 2004

Senterpartiet og Pensjonskommisjonens innstilling

 

Dette notatet er utarbeidet som et grunnlag for fylkeslag og lokallag som ønsker å arbeide med pensjonskommisjonens innstilling.

Notatet gir en presentasjon av pensjonskommisjonens innstilling. En del av forslagene er kommentert i forhold til hva forslaget innebærer. Reaksjoner som er kommet fra fagbevegelsen, andre partier eller forskere er gjengitt. Notatet gir også oversikt over en del viktig ord og utrykk som det er nyttig å vite betydningen av. En kronikk skrevet av Senterpartiets medlem i pensjonskommisjonen, Endre Skjørestad, følger vedlagt.

I siste del er det formulert noen prinsipielle spørsmål til drøfting.

Senterpartiets Hovedorganisasjon og Senterpartiets stortingsgruppe er svært interessert i synspunkter fra partiorganisasjonen på innstillingen fra Pensjonskommisjonen. Kommentarer bes sendt:

Senterpartiet Hovedorganisasjon innen 26. april 2004.

Følgende e-post adresse kan benyttes: dagfinn@senterpartiet.no

 

 

Hvilke føringer ligger i Senterpartiets program og politikk?

Senterpartiets program

Senterpartiets program tar til orde for at det bør settes i gang arbeid med en pensjonsreform. Bakgrunnen er at dagens folketrygdordning ikke er økonomisk bærekraftig på lang sikt. Programmet slår fast at det bør være bred politisk enighet om å innføre en ny ordning. Systemet må forene verdiene solidaritet og individuelt ansvar. Målet med en omlegging av pensjonssystemet må være større utjamning mellom ulike inntektsgrupper i samfunnet.

Viktige prinsipp for Senterpartiet

• Trygghet
• Likestilling
• Fordeling
• Stimulere til at folk står lenger i arbeid
• Ta hensyn til selvstendig næringsdrivende og små/mellomstore bedrifter
• Deling av pensjonspoeng

 

Uttalelse fra Senterpartiets landsmøte 2003 på Røros

"Likeverdig og rettferdig pensjon

Ein allmenn offentlig alderspensjon er ein berebjelke i velferdspolitikken. Senterpartiet meiner at ei framtidig reform av folketrygda må medverke til pensjonsvilkår som er stabile og moglege å forutsjå. Likeverdige vilkår for kvinne og mann må vere det berande prinsippet. Samtidig er det viktig at pensjonssystemet oppmodar folk til å stå i arbeid lengst mogleg.

Pensjonskommisjonen skal leggje fram forslag til nytt pensjonssystem til hausten som grunnlag for politisk handsaming i Stortinget. Eit nytt pensjonssystem må likestille kvinner og menn. For å ivareta dette meiner Senterpartiet at det må stillast krav om:

at det blir gitt fullstendig kompensasjon for bortfall av "besteårsregelen" ved mellom anna å auka pensjonspoenga til omsorgsarbeid. I tillegg må det vere fleksible overgangsordningar som ivaretek at kvinner mellom anna har ei anna yrkeslaup enn menn.

at ektefeller i felles bedrift kan få høve til å dele pensjonspoenga mellom 1967 og 1986.

Senterpartiet meiner og at alle forsikringssselskap skal gje tilbod om kjønnsnøytrale pensjonspremiar".

Pensjonssystemene må ses i sammenheng med måten vi innretter samfunnet på

Hvordan vi legger opp et framtidig pensjonssystem kan ikke ses løsrevet fra hvordan vi organiserer samfunnet på ulike områder og ikke minst hvordan det tilrettelegges for at folk kan få arbeid og kan fungere i arbeidsmarkedet også om helsa skulle svikte. Derfor er det viktig at det legges opp til en bred debatt på bakgrunn av Pensjonskommisjonens innstilling hvor den generelle arbeidslivspolitikken og ulike sosiale ordninger ses i sammenheng med utformingen av pensjonssystemet.

 

 

NOU 2004:1

Pensjonskommisjonens innstilling presenteres i NOU 2004:1 som ble overlevert finansministeren og sosialministeren på en pressekonferanse 13. januar 2004.

Mye stoff finnes på nettsidene på adresse: www.pensjonsreform.no.

Alle de største partiene har hatt en representant i utvalget. Senterpartiets representant har vært Endre Skjørestad.

Innstillingen er nå sendt på høring og høringsfristen er 15. mai 2004. Deretter skal det utarbeides en stortingsmelding. Stortinget skal så vedta hovedprinsippene for en pensjonsreform. Reformen forventes ikke å tre i kraft før i 2010 på grunn av det lovarbeid og den øvrige forberedelse og tilrettelegging som er nødvendig.

 

Er det nødvendig med en reform nå?

Et bredt flertall i pensjonskommisjonen mener at det vil bli svært vanskelig, og i praksis antakelig umulig, å opprettholde det pensjonssystemet en har i dag. Bakgrunn for dette er at det vil bli langt flere pensjonister i årene som kommer enn hva en så for seg da folketrygden bli innført i 1967.

Antallet pensjonister vil øke fra om lag 900.000 i 2002 til om 1,6 millioner i 2040. Hver pensjonist vil i framtida ha tjent opp flere pensjonspoeng enn dagens pensjonister, slik at pensjonsytelsene blir høyere. I tillegg viser nye prognoser at levealderen gradvis vil øke. Samlet vil de årlige utbetalingene til alderspensjon øke fra vel 100 milliarder i dag til om lag 220 milliarder i 2040. Pensjonene alene vil kunne legge beslag på anslagsvis 35-40 % av hele statsbudsjettet. Da blir det lite igjen til andre viktige formål.

 

Hovedtrekk i forslagene fra Pensjonskommisjonen

Nedenunder gjengis i kortform hovedtrekkene i forslaget fra Pensjonskommisjonen. En mer omfattende presentasjon gis lenger ut i notatet.

• Pensjonen skal stå i forhold til inntekten over hele livsløpet.

• Pensjonen skal også stå i forhold til den premien man betaler inn til
  pensjonssystemet. Opptjent pensjon vokser i takt med lønnsutviklingen.

• Alle garanteres en pensjon minst på nivå med dagens minstepensjon.

• Ulønnet omsorg for barn, syke, funksjonshemmede og eldre gir høyere
  pensjonsopptjening enn i dag. Det gis en godskriving av rettigheter til inntektspensjon tilsvarende inntekten før omsorgsfraværet, begrenset oppad til en inntekt på ca. 341.000 kroner (6G) med en minstegaranti tilsvarende en inntekt på ca. 256.000 kroner (4,5G). I dag gis pensjonspoeng tilsvarende en arbeidsinntekt på 227.400 kroner.

• Jo lenger man står i arbeid, jo høyere pensjon får man. Det åpnes for
  at man kan ta ut pensjon fra folketrygden fra fylte 62 år, men da blir
  pensjonen lavere enn om man arbeider lenger. Staten konsentrerer
  sine økonomiske bidrag til tidlig pensjon til den allmenne ordningen i
  folketrygden.

• Supplerende pensjonsordninger organiseres slik at de kommer som et
  klart tillegg til folketrygden.

• For å gjøre pensjonssystemet økonomisk bærekraftig beregnes størrelsen
  på pensjonen i forhold til forventet gjenstående levealder for den aldersgruppen man tilhører. Øker forventet levealder, må man stå i arbeid lenger for å få den samme pensjonen.

• Pensjonsutbetalingene skal reguleres årlig i takt med gjennomsnittet av
  lønns- og prisutviklingen. Dette vil gjelde alle som får utbetalt pensjon
  etter at reformen trer i kraft.

• Et nytt Statens Pensjonsfond opprettes basert på Petroleumsfondet og
  Folketrygdfondet. Hensikten er å knytte fondskapitalen tettere sammen
  med de offentlige pensjonsforpliktelsene. Det forutsettes at disse fondene fortsatt skal ha separat forvaltning som i dag.

• De nye reglene innføres gradvis, og de berører i første rekke morgendagens pensjonister. Personer født i 1950 og tidligere omfattes ikke av de nye opptjeningsreglene i reformen. Personer født i 1965 og senere omfattes fullt ut av reformen. Personer født i årene 1951 til og med 1964 får pensjon både fra gammelt og nytt system.

• Nytt pensjonssystem skal innføres fra 2010.

 

Hovedinntrykket

Hovedinntrykket er at Pensjonskommisjonen har gjort et grundig og svært nyttig arbeid og at det er lagt et godt grunnlag for å komme fram til en modell som kan samle bred støtte.

Fordi dagens pensjonsordning ikke er bærekraftig er det urealistisk å sammenligne det nye systemet med dagens. Nettopp fordi det trengs betydelige innstramminger, reageres det sterkt på at høyinntektsgruppene kommer bedre ut enn etter dagens system.

Den største svakheten er således at fordelingsprofilen ikke er god nok. Mange med høye inntekter vil tjene på omleggingen mens grupper med lavtlønnede vil komme dårligere ut enn i dag. Så mange som 900.000 personer vil ikke ha opparbeidet rett til minstepensjon når de blir 62 år. 64% av disse er kvinner. AFP-ordningen foreslås avviklet i den formen den har i dag, uten at 62-åringer som er utslitt etter et langt yrkesliv tilbys noe godt alternativ. Forholdet mellom alderspensjon og uføretrygd er ikke utredet.

 

Viktige ord og utrykk

For å lette gjennomgangen presenteres nedenunder en forklaring på noen ord og utrykk som er hyppig brukt i forbindelse med pensjon

Folketrygden

Det statlige pensjonssystemet. Alle som bor eller arbeider i Norge er omfattet. Alderspensjonen er den største pensjonen i folketrygden og denne utgjør 44% av folketrygden. Alderspensjonen skal gi både en minstesikring gjennom minstepensjonen, og en standardsikring gjennom tilleggspensjon som avhenger av inntekten i yrkeskarrièren.

Tjenestepensjon

Pensjon som følger med jobben. Tilbys av arbeidsgiveren. Kommer på toppen av folketrygdens pensjon. Alle offentlig ansatte har dette og hver tredje av de privat ansatte. En typisk tjenestepensjon gir en samlet pensjon som er to tredjedeler av sluttlønnen.

Bruttopensjon

Pensjon som automatisk kompenserer for kutt i folketrygden, slik at samlet pensjon er upåvirket av endringer i folketrygden. Ansatte i staten og kommunene har tjenestepensjoner som er bruttopensjoner.

Nettopensjon

En pensjon som er uavhengig av folketrygden, og som dermed ikke kompenserer for kutt i folketrygden. Tjenestepensjoner i privat sektor er nettopensjoner. Kutt i folketrygden betyr dermed kutt i samlet pensjon.

 

 

 

Avtalefestet pensjon (AFP)

Ordning med førtidspensjon fra 62 år. Omfatter rundt 60 % av arbeidstagerne, inklusive alle offentlig ansatte. Gir samme ytelser som ved avgang 67 år pluss et AFP-tillegg på rundt 11.000 kroner pr. år etter skatt.

Ordningen trådte i kraft 1. januar 1989 med en pensjonsalder på 66 år. Fra 1. januar 1990 ble pensjonsalderen senket til 65 år og 1. januar 1993 ble den senket til 64 år. Fra 1. oktober 1997 ble pensjonsalderen satt videre ned til 63 år og fra 1. mars 1998 til 62 år. AFP-ordningen i privat sektor finansieres delvis av staten, bl.a. ved at staten dekker 40 prosent av utbetalingene fra 64 til 67 år.

Innskuddsbaserte ordninger

Pensjonsordninger der innbetalingen er fast og kjent, mens pensjonen er usikker. Pensjonen vil avhenge av avkastningen av de innbetalte pensjonspremiene. Private tjenestepensjoner kan være slik.

Ytelsesbaserte ordninger

Pensjonsordninger der innbetalingen kan være variabel og ukjent, mens pensjonen er sikker. Oftest er den en andel av sluttlønnen. Nødvendig innbetaling vil avhenge av avkastningen av de innbetalte pensjonsordningene. Private tjenestepensjoner kan være slik, og tjenestepensjonene for offentlig ansatte er slik.

Løpende finansierte ordninger

De årlige utbetalingene av pensjoner finansieres av innbetalinger samme året. Det bygges ikke opp fond og det danner seg ikke underskudd. Folketrygden og statsansattes tjenestepensjoner er slike ordninger.

Fondsbaserte ordninger

De årlige utbetalingene av pensjoner finansieres av et fond som er bygd opp med innbetalinger over tid. Private tjenestepensjoner og tjenestepensjonene for kommunalt ansatte er slike ordninger.

Aldersgrenser

Pensjonsalderen i folketrygden er 67 år. I AFP er laveste pensjonsalder 62 år. I offentlig sektor er det særaldersgrenser på 65, 63 eller 60 år. De som har særaldersgrenser kan gå av tre år før grensen hvis summen av alder og antall år i jobben er 85 år. Derfor kan f. eks. politifolk gå av ved 57 år. Mellom 30 og 40 prosent av de ansatte i offentlig sektor har særaldersgrenser.

G – utgjør 56.861 kroner.

 

De konkrete forslagene

• En modernisert folketrygd med en nærmere sammenheng mellom den enkeltes inntekt og pensjon

Det foreslås en pensjonsopptjening som svarer til 1,25 pst. av arbeidsinntekten hvert år. Det gir en kompensasjonsgrad i folketrygden på 54 pst. av den gjennomsnittlige lønnsinntekten før skatt ved 43 års opptjening. Opptjening i 43 år kan for eksempel innebære at man går ut i arbeid som 24-åring og går av med pensjon når man er 67 år. Det foreslås en øvre grense for årlig inntekt som gir grunnlag for pensjonsopptjening på 8 ganger grunnbeløpet i folketrygden (for tiden ca 455 000 kroner)

Kommentar:

Prinsippet om at det skal lønne seg å jobbe er et riktig prinsipp. Likeledes at en skal ha noe igjen for det en betaler inn. Altså: En nærmere sammenheng mellom den enkeltes inntekt og pensjoner. Allikevel må et nytt pensjonssystem ha en god sosial profil og ikke føre til økende forskjeller. Reaksjonene som er kommet og regnestykkene som er lagt fram tyder på at pensjonskommisjonen ikke har truffet godt nok i så måte. De som tjener bra kommer bedre ut enn i dag, mens de som har lav lønn og/eller deltidsstilling kommer dårligere ut enn i dag.

Økonomiredaktør Ola Storeng skriver i en kommentar i Aftenposten 24. januar under overskriften Tidligpensjon blir dynamitt: "Tåken begynner å lette. Forslaget er bygd på to grunnprinsipper: 1) Staten garanterer en minstepensjon på vel 100 000 kroner når vi fyller 67 år. Verken mer eller mindre. 2) Hvis vi vil ha høyere pensjon eller gå av før, må vi betale for det selv".

.

• Grunnsikring ved garantipensjon

Alle garanteres en pensjon fra folketrygden tilsvarende dagens nivå på minstepensjonen, uansett tidligere arbeidsinntekt og innbetaling. Det foreslås en gradvis avtrapping av garantipensjonen mot opptjent pensjon i folketrygden. Det innebærer også at lave inntekter gir opptjening ut over garantinivået.

Kommentar:

Minstepensjonen skal være på vel 100.000 kroner. Lavere pensjonsbeløp enn dette kan ikke utbetales og pensjonen skal ikke kunne tas ut før fylte 62 år. Dette innebærer at de som tjener lite og har få opptjeningsår ikke kan gå av før fylte 67 år. Alternativet for dem som ikke orker å arbeide til fylte 67 år er i hovedsak uføretrygd.

 

• Livsløpsopptjening

Alle år i arbeid skal gi pensjonsopptjening. Dette innebærer at dagens besteårsregel (20 beste år) og 40-årsregel fjernes. I dagens folketrygd gir ikke yrkesaktivitet ut over 40 år noen ytterligere pensjonsopptjening i folketrygden. Besteårsregelen innebærer at de 20 beste årene gir grunnlag for beregning av pensjonen, og det fører til store forskjeller i pensjon for tilnærmet lik inntekt og innbetaling over livsløpet. Samtidig med forslaget om livsløpsopptjening foreslår kommisjonen gunstigere regler for opptjening av pensjon ved ulønnet omsorgsfravær.

Kommentar:

Det har framkommet sterke motforestillinger i forhold til at de med lav lønn og deltidsstillinger vil komme dårlig ut. "Ny pensjon gjør kvinner til tapere" er en av overskriftene i Dagsavisen 17. januar. Det er barnehageassistentene, hjelpepleierne, hjemmehjelperne og renholderne i Norge som går av tidligst med pensjon.

"Kvinner får mer i pensjon av å være hjemme med barn enn ved å jobbe i typiske kvinneyrker. Det er resultatet av det nye pensjonssystemet, skriver VG 14. januar. "I det nye pensjonssystemet må kvinner ha en inntekt over 256 000 kroner for at det skal lønne seg å jobbe i stedet for å være hjemme med barn, sier kommisjonsmedlem Henriette Westhrin.

Men det har også kommet andre reaksjoner: Bl.a. i Dagens kommentar i Dagsavisen 26. januar der Hallvard Bakke skriver under overskriften "Ingen diskriminering av kvinner". Hans to viktige poeng er at kvinner får utbetalt mye mer i pensjon enn menn fordi de lever lenger og dermed får utbetalt pensjon i langt flere år. Det andre poenget til Bakke er at fortidens yrkesmønster benyttes til å vurdere framtidens pensjoner. Samfunnet er i dag innrette slik at kvinner og menn skal kunne delta i yrkeslivet på samme vilkår. Det er like mange kvinner som menn som tar utdannelse. Kommisjonen foreslår også at ordningen med pensjonsopptjening i omsorgsperioder skal bli bedre.

NHO-direktør Olav Magnussen sier i Dagens Næringsliv 26. januar at mange kvinner som jobber deltid fortjener mindre i pensjon. Han sikter da til de kvinnene som ikke har omsorgsoppgaver, men som likevel velger å arbeide deltid. "Det er greit at de velger deltid, men de kan ikke vente at skattebetalerne skal gjøre opp for problemene som følger av det", sier Magnussen

Det har også kommet motforestillinger som går på at det ikke lenger vil lønne seg å ta høyere utdanning. Aftenposten presenterer 15. januar et regnestykke som viser at en person med liten utdanning og en lektor med lang utdanning vil få omtrent samme pensjon. For å motvirke dette har tillitsvalgte i studentorganisasjonene krevd at det bør opparbeides pensjonspoeng i studietiden.

Opptjening av inntektspensjon ved omsorgsfravær

Ordningen som foreslås for omsorgsopptjening ved ulønnet omsorgsfravær for egne barn, eldre, syke og funksjonshemmede er en forbedring i forhold til dagens ordning. Det gis en godskriving av rettigheter til inntektspensjon tilsvarende inntekten før omsorgsfraværet, begrenset oppad til en inntekt på ca. 341.000 kroner (6G) med en minstegaranti tilsvarende en inntekt på ca. 256.000 kroner (4,5G). I dag gis pensjonspoeng tilsvarende en arbeidsinntekt på 227.400 kroner. På denne måten gis alle en bedre ordning enn i dag, samtidig som ordningen i større grad enn dagens system vil kompensere for tidligere arbeidsinntekt. Omsorgsopptjening for egne barn skal gis i inntil 6 år (mot 7 år i dag).

Pensjonskommisjonen foreslår at det utredes nærmere en ordning med omsorgpoeng med tilbakevirkning før 1992 for personer som omfattes av reformen (personer født etter 1950).

 

• Delingstall

Det foreslås et delingstall som jevner ut konsekvenser av at levealderen i befolkningen øker over tid. En slik ordning er innført bl.a. i Sverige og Finland. Delingstallet innebærer at hvis nye kull av pensjonister forventes å leve lengre enn tidligere pensjonister, blir den årlige pensjonen fra folketrygden lavere, slik at de samlede utbetalingene i løpet av tiden som pensjonist blir de samme. Forslaget kombineres med mulighet for fleksibel pensjonering slik at den enkelte ved å jobbe lengre kan motvirke denne reduksjonen i ytelsene, jf. neste punkt. Delingstallet skal være likt for kvinner og menn. Det skal ligge fast for den enkelte som pensjonist, og den enkelte må få god informasjon om forventet delingstall og årlig pensjon i god tid før pensjonering.

• Alderspensjon reguleres med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten

Kommisjonen foreslår at løpende utbetalte alderspensjoner reguleres årlig med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten, i stedet for lønnregulering som i dag. I opptjeningsfasen legges det opp til at tidligere opptjente pensjonsrettigheter indekseres med lønnsutviklingen. Det er nå svært få land som regulerer løpende, utbetalte alderspensjoner i takt med lønnsutviklingen. En regulering med gjennomsnittet av pris- og lønnsendring vil sikre pensjonistenes kjøpekraft og del i den generelle velstandsutviklingen. Høyere regulering av løpende pensjoner ville krevd høyere pensjonspremie eller lavere pensjonsprosent målt i forhold til tidligere lønnsinntekt. Uførepensjon foreslås lønnsindeksert, mens etterlattepensjon før fylte 67 år foreslås indeksert med gjennomsnittet av lønns- og prisutviklingen.

 

 

Kommentar:

LO’s sjefsøkonom Stein Regård sier i Dagens Næringsliv 15. januar at LO har sagt seg enig i denne typen mekanismer (som foreslås i de to siste punktene) for å regulere de framtidige utgiftene i folketrygden. Forslagene i disse punktene står for 80% av innsparingen som trengs for å finansiere det nye pensjonssystemet.

 

• Fleksibel pensjoneringsalder

Kommisjonen går inn for at det innføres fleksibel pensjoneringsalder i folketrygden fra fylte 62 år. Den øvre aldersgrensen på 70 år for fortsatt å kunne tjene opp nye pensjonsrettigheter i folketrygden bør kunne økes over tid etter hvert som levealderen øker. Den årlige pensjonen beregnes etter tilnærmet forsikringstekniske prinsipper, slik at samlet pensjonsutbetaling som pensjonist blir omtrent like stor uavhengig av når en tar ut pensjonen, alt annet likt. Jo lengre man fortsetter i arbeid, desto høyere blir den årlige pensjonen og omvendt. Hovedprinsippet er at den enkelte selv vil måtte dekke hoveddelen av kostnadene dersom han eller hun velger å gå av tidlig, samtidig som man får tilsvarende høyere pensjon ved å arbeide lengre.

Kommisjonen foreslår imidlertid at et beløp på 30 000 kroner av den opptjente pensjonen ikke justeres i forhold til pensjoneringstidspunkt. Kommisjonen foreslår at det blir fri adgang til å kombinere arbeid og pensjon fra fylte 62 år i folketrygden, uten avkorting av pensjonen mot arbeidsinntekten. Kommisjonen foreslår at statens økonomiske bidrag til fleksibel og tidlig pensjonering konsentreres om folketrygden. I den grad partene i arbeidslivet velger å videreføre AFP-ordningen, bør dette bli uten økonomisk bidrag fra staten.

Kommentar:

"Dobbelt så mange kvinner som menn tjener for lite til å kunne gå av med pensjon ved 62 år, etter den nye pensjonsreformen. Tidligpensjon blir fortrinnsvis for høytlønnede menn. Dette gjør reformen totalt uspiselig for fagbevegelsen", skriver Aftenposten 23. januar.

900 000 arbeidstakere, eller 43 % av arbeidsstyrken her i landet vil ha for lav inntekt gjennom livet til å opparbeide seg et krav om å gå av med pensjon fra fylte 62 år etter det forslaget pensjonskommisjonen har lagt fram. 64% av disse arbeidstakerne er kvinner som betyr at dobbelt så mange kvinner som menn er i denne situasjonen. Det viser beregninger fra SSB. "Dette kan LO ikke godta", sier sjeføkonom Bjørn Tore Stølen i YS og LO-sekretær Per Gunnar Olsen. Begge har sittet i pensjonskommisjonens råd, men har ikke vært gjort oppmerksom på dette regnestykket.

En inntekt på 260.000-270.000 kroner i snitt i 40 år fører til at en arbeidstaker akkurat har opptjent minstepensjonen ved fylte 62 år. Under dette inntektsnivået vil en med andre ord ikke kunne gå av i det hele tatt. Antall år i arbeidslivet spiller i prinsippet ingen rolle, kommisjonen summerer kort og godt inntekten. I dette regnestykket er ikke omsorgspoeng ved å være hjemme med små barn regnet med. Omsorgspoengene vil føre til at færre vil falle under inntektsgrensen for å kunne gå av tidlig (Aftenposten 23. januar).

Et viktig prinsipp som framholdes av konsernsjef i KLP, Bjørn Kristoffersen, i kronikk i Nationen 23. januar: "Det er viktig at alle parter erkjenner de reelle økonomiske utfordringer som ligger til grunn for at slike forslag reises. Samtidig mener jeg det er viktig å erkjenne at det finnes store yrkesgrupper med betydelige belastninger med påfølgende lidelser. Så belastende at det framstår som urimelig å måtte velge mellom lavere pensjon eller ta ut siste rest av fysisk eller psykisk helse".

Fakta: I kommune- og helsesektoren har det de siste årene skjedd en dramatisk reduksjon i den gjennomsnittlige pensjoneringsalder. I 1996 var denne 57,8 år. I 1999 55,9 år. Nå er vi helt nede i 54,7 år. Kilde: Bjørn Kristoffersen i Nationen 23. januar.

Antallet AFP-pensjonisterer ikke er større enn ca. 33 500 (2002) altså drøyt en tidel av antallet uførepensjonister. Tilgangen på AFP-pensjonister var på sitt høyeste i 2000 (ca. 12.000) og er i dag langt lavere (i underkant av 9.000 i 2003). Også sett i forhold til antallet totalt i aldersgruppen har tilgangen gått ned fra 2000 til 2002. Det er derfor lite som så langt tyder på at AFP-ordningen vil bli den kanalen ut av arbeidslivet som mange spådde. Kilde: Sosiolog Øystein Nilsen, Samfunnspolitisk avdeling i LO.

På den andre side framkommer det av NOU 2004:1 at antallet AFP pensjonister fram mot 2010 er anslått å øke kraftig. Dette skyldes endringer i befolkningssammensetningen med en økende andel personer i den aktuelle aldersgruppe.

For å motvirke at uføretrygd skal bli alternativ til AFP har NHO foreslått en aldersgrense for hvor sent i livet en kan bli uføretrygdet. NHO advarer mot å gjøre det mer lønnsomt å bli uføretrygdet enn alderspensjonist. NHO frykter at mange vil forsøke å få seg uførepensjon framfor å gå av med redusert pensjon som 62 åring. Pensjonskommisjonen foreslår at folketrygden reduseres med om lag 20% hvis man går av som 62 åring framfor å fortsette til ordinær pensjonsalder 67 år. Derimot har pensjonskommisjonen ikke foreslått noen begrensninger på uføretrygden. Det gir en uførepensjonist på 62 år en firedel mer i pensjon enn en som går av som 62 åring.

 

• Egen premie for inntektsavhengig alderspensjon

Kommisjonen foreslår en egen premie for den inntektsavhengige alderspensjonen fra folketrygden. Med flertallets forslag anslås denne til 17 prosent av årlig arbeidsinntekt. Premien fordeles mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. I dag betaler yrkesaktive 7,8% av arbeidsinntekten over 23.000 i trygdepremie. Arbeidsgiver betaler arbeidsgiveravgift med 14.1% i høyeste sone. Det betales 3% i trygdepremie av pensjonsinntekt.

Garantipensjonen foreslås finansiert ved generelle skattemidler. Pensjonspremien vil føre til at dagens trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden må endres. Hensikten med forslaget er å tydeliggjøre sammenhengen mellom hva som betales inn, hva man tjener opp og hva man får tilbake fra folketrygdens alderspensjon. Forslaget skal i seg selv ikke føre til endringer i det samlede skatte- og avgiftsnivået, og andre skatter og avgifter kan tilpasses slik at en oppnår dette.

• Generell statlig fondsoppbygging

Pensjonskommisjonen er kommet til at pensjonene i folketrygden i hovedsak bør finansieres ved løpende innbetaling etter hvert som de kommer til utbetaling. I tillegg bør det være en generell, statlig fondsoppbygging som både reflekterer utviklingen i statens petroleumsinntekter og pensjonsforpliktelsene i folketrygden. Pensjonskommisjonen foreslår at det etableres en klarere sammenheng mellom utviklingen i statens fondskapital, de samlede alderspensjonsforpliktelsene i folketrygden og den økonomiske politikken.

Kommisjonen foreslår at det etableres et Statens Pensjonsfond basert på Statens Petroleumsfond og Folketrygdfondet. I de årlige budsjettdokumentene til Stortinget foreslår kommisjonen at det presenteres balanseoppstillinger for Pensjonsfondet, der alderspensjonsforpliktelsene framgår som en gjeldspost, mens aktivasiden består av fondets kapital og en fordring på staten svarende til de ufonderte pensjonsforpliktelsene. På denne måten vil det framgå at selv om alle oljeinntektene settes inn i Pensjonsfondet, vil Pensjonsfondet fortsatt ha en betydelig fordring på staten som tilsvarer de ufonderte pensjonsforpliktelsene.

• Sammenheng mellom pensjonsforpliktelsene og verdiskapingen

Kommisjonen foreslår at det etableres en langsiktig retningslinje om at de ufonderte forpliktelsene knyttet til alderspensjonen i folketrygden ikke skal øke over tid som andel av den samlede verdiskapingen i landet . På den måten vil en unngå å skyve stigende pensjonsforpliktelser over på kommende generasjoner. Dersom denne retningslinjen brytes, pålegges Regjeringen å legge fram en særskilt redegjørelse for Stortinget som en del av de årlige budsjettdokumentene, og med forslag til tiltak for å gjenopprette balansen.

• Fra bruttopensjon til nettopensjon

Pensjonskommisjonen går inn for at offentlig tjenestepensjon legges om slik at den blir et direkte (netto) tillegg til folketrygden . Dette foreslås å erstatte dagens brutto samordning av offentlig tjenestepensjon mot utbetalt folketrygdpensjon. Dette vil gi en tjenestepensjon som supplerer folketrygden på en enklere og klarere måte, og det gir bedre sammenheng mellom arbeidsinntekt, pensjonspremie og pensjon i tjenestepensjonsordningen. Det vil også bli enklere å ta med seg og legge sammen opptjente pensjonsrettigheter ved skifte av arbeid mellom offentlig og privat virksomhet.

En overgang fra et bruttosystem til et nettosystem trenger ikke i seg å selv endre det samlede pensjonsnivået. Ved en omlegging til netto tjenestepensjon foreslår kommisjonen at Statens Pensjonskasse blir fondsfinansiert. En omlegging av offentlig tjenestepensjon må være gjenstand for forhandlinger med organisasjonene i offentlig sektor. Kommisjonen går inn for at forslagene om delingstall og endret indeksering av utbetalte pensjoner får virkning også for offentlig tjenestepensjon.

Kommentar:

Bruttopensjon gir automatisk kompensasjon for kutt i folketrygden, slik at samlet pensjon er upåvirket av endringer i folketrygden. Ansatte i staten og kommunene har tjenestepensjoner som er brutto-pensjoner som utgjør 66% av lønnen.

Ikke overraskende reagerer de ulike fagforbund negativt på en overgang fra et bruttosystem til et nettosystem. Lederne i Fagforbundet og NTL har signalisert forhandlingsvilje ved å lansere muligheten for at de stat- og kommuneansatte selv betaler en større del av premien til de offentlige ansattes pensjonsordninger.

 

• Særaldersgrenser tas opp i forhandlinger mellom partene i arbeidslivet

Det foreslås at ordninger med særaldersgrenser knyttet til bestemte yrkesgrupper blir gjennomgått og tatt opp i forhandlinger mellom partene i arbeidslivet. Prinsippet bør være at det er arbeidets art og risiko som avgjør behovet for tidlig og særskilt pensjonering, og ikke en bestemt alder. Der hvor det fortsatt beholdes særaldersgrenser p.g.a. arbeidets art bør det så langt råd er legges til rette for andre arbeidsoppgaver slik at det kan være mulig med en yrkeskarriere fram til ordinær pensjonsalder.

Folketrygdens uførepensjonsordning bør utredes nærmere

Pensjonskommisjonen foreslår at folketrygdens uførepensjonsordning blir utredet nærmere . Pensjonskommisjonens forslag dreier alderspensjonen noe mer i retning av en spareordning, mens uførepensjonen fortsatt må være en risikoordning. Kommisjonens forslag til fleksibel alderspensjon reiser også spørsmål om forholdet mellom alders- og uførepensjon som må utredes nærmere.

• Forenkling og informasjon

Det foreslås et enkelt system for opptjening av pensjon i folketrygden, slik at den enkelte kan vite hva man har tjent opp og hva man omtrent kan forvente å få utbetalt i pensjon. Det foreslås at alle yrkesaktive over en viss alder får årlig informasjon om opptjente rettigheter i folketrygden. Kommisjonens forslag innebærer at det blir enklere å bygge supplerende pensjonsordninger i tillegg til folketrygden. Overgang fra brutto- til nettoordning for offentlig sektor gjør at en unngår mange av de vanskelige samordningsreglene. Kommisjonens forslag gjør det enklere å skifte arbeidsgiver mellom offentlig og privat sektor.

• Nytt system skal tre i kraft 2010

Et nytt pensjonssystem i folketrygden foreslås å tre i kraft fra 2010, og at det fases gradvis inn over en femtenårs periode. Personer som er født i 1950 eller tidligere får pensjon fullt ut etter dagens system. De vil være 60 år og eldre i 2010. Personer som er født i 1965, får sin pensjon fullt ut beregnet etter det nye systemet. De vil fylle 45 år i 2010. Personer som er født i årene 1951-1964, vil få pensjon forholdsmessig basert på henholdsvis dagens system og nytt system. Med dette opplegget vil de første som får sin pensjon delvis basert på det nye systemet, være personer født i 1951 på 62 år som tar ut 1/15 pensjon fra nytt system og 14/15 fra dagens system i 2013. Nytt system vil være fullt innfaset (15/15) for 62-åringer som tar ut alderspensjon i 2028. I perioden fram mot 2050 vil det utbetales alderspensjon både fra gammelt og nytt system. Forslag om delingstall, fleksibel pensjonering og endret indeksering foreslås å tre i kraft fra 2010. Disse forslagene vil gjelde både dagens system og nytt system.

• Mindretallsforslag

Pensjonskommisjonens medlem Westhrin (Sosialistisk Venstreparti) slutter seg til de ovenstående punktene, bortsett fra de to første. Westhrin går inn for en pensjonsløsning med en lik grunnpensjon til alle som ikke avkortes mot opptjent pensjon i folketrygden, men der den opptjente pensjonen har en lavere proporsjonalitet i forhold til den tidligere arbeidsinntekten.

Pensjonskommisjonens medlem Ytterhorn (Fremskrittspartiet) går inn for et pensjonssystem med lik folketrygdpensjon til alle på nivå med dagens minstepensjon i folketrygden, og at standardsikringen overlates fullt ut til pensjoner i arbeidsforhold og individuelle pensjons- og spareordninger.

• Arbeidslivsbaserte pensjonsordninger

Pensjonskommisjonen regner med at arbeidslivsbaserte pensjonsordninger vil spille en stor rolle også i framtiden. Gjennom forslaget til modernisert folketrygd kan en oppnå en pensjon på 54 prosent av arbeidsinntekten etter 43 år i arbeidslivet, og 50 prosent ved 40 år i arbeidslivet. Flertallet av arbeidstakere har i dag tjenestepensjoner hvor en kan oppnå en pensjonsprosent samlet på mellom 60 og 70 prosent av inntektsgrunnlaget før skatt, medregnet folketrygden, men som oftest ved kortere opptjeningstid enn i folketrygden.

Tjenestepensjoner er minst utbredt innen lavlønnsyrker og i bransjer med lav lønnsevne. Pensjonskommisjonen mener det er ønskelig at flest mulig yrkesaktive får mulighet til å bygge opp supplerende pensjon gjennom kollektive ordninger på arbeidsplassen eller ved individuelle ordninger. Dette kan skje gjennom ordninger basert på lovene om foretaks- og innskuddspensjon, gjennom tariffavtaler, ved individuelle pensjonsavtaler, eller ved at det lovfestes obligatoriske ordninger for alle yrkesaktive eller alle arbeidstakere.

• Obligatorisk tjenestepensjon

Flertallet i kommisjonen (inkl. Skjørestad) mener at det ikke bør innføres obligatoriske minstekrav om tjenestepensjonsordninger. Flertallet ser fordeler ved at en i arbeidslivet kan utvikle forskjellige supplerende pensjonsordninger tilpasset ulike behov og ulik økonomisk evne både hos arbeidstakerne og bedriftene. Flertallet mener at pensjoner i arbeidsforhold bør avtales lokalt eller for den enkelte bransje og ses i sammenheng med andre arbeidsvilkår og uten at det offentlige på forhånd har stilt minstekrav til nivået på ordningene.

Mindretallet går inn for en løsning som sikrer alle arbeidstakere en minste tjenestepensjonsordning, men som ikke skal komme til erstatning for de arbeidstakere som allerede har gode ordninger. Mindretallet mener at det vil være uheldig å innføre et obligatorisk innskuddselement gjennom hele vårt pensjonssystem. Derimot bør supplerende tjenestepensjonsordninger, som også kan inneholde innskuddselementer, finne sin plass sammen med forslaget til modernisert folketrygd.

Kommentar: Det finnes i dag 8-900.000 arbeidstakere i privat sektor som ikke har tjenestepensjon. Andel uten tjenestepensjon er størst innen varehandel, hotell og restaurant, samt bygg og anlegg.

For LO er kravet om obligatorisk tjenestepensjon viktig. Jens Stoltenberg har framhevet tjenestepensjon for de opp mot 900.000 i privat sektor som står uten en slik ordning i dag som ett av tre spesielt viktige tiltak som må på plass. De to andre er: Deltidsarbeidende må ikke ende opp som minstepensjonister slik som i dag. Her må flere få noe igjen for innbetalt pensjonstrekk. Det må bli bedre regler for opparbeiding av pensjonspoeng for omsorg av barn.

Senterpartiets medlem i kommisjonen, Endre Skjørestad, begrunner sitt standpunkt dels med økonomiske forhold. En slik forpliktelse vil pålegge mindre bedrifter i etableringsfasen etc. en urimelig byrde. Dernest vil ordningen medføre problemer av administrativ art. Dels vil det medføre betydelige kostnader for hver enkelt bedrift og for samfunnet å sørge for å holde oversikt i et slikt pensjonsregister. (Mange skifter jobb ofte).

Viktigst for Skjørestad er imidlertid at en slik obligatorisk foretakspensjon vil medfører at en del av samfunnets ressurser vris i retning av økte rettigheter for rene lønnsmottakere. Selvstendig næringsdrivende, håndverkere etc. som driver i egen regi, vil falle utenfor. Det er kun en bred, alminnelig folketrygd som ivaretar alle grupper.

 

• Gjøre en mindre del av den offentlige pensjonen innskuddsbasert

Et mindretall i kommisjonen, inklusive Senterpartiets representant, går inn for dette. Dette innebærer at en mindre del av det beløpet den enkelte betaler inn i folketrygdavgift, plasseres/investeres i fond. Det avsatte beløp, med tillegg av avkastning, inngår så i vedkommendes pensjonsgrunnlag. Den svenske pensjonsreformen inneholder et slikt element.

Kommisjonsmedlemmene som går inn for dette prinsippet, ser for seg at det opprettes en innskuddskonto for hvert enkelt individ. Innskuddskontoen består selv om arbeidsgiver går konkurs, eller det skjer hyppige jobbskifter.

Å gjøre en mindre del av pensjonen innskuddsbasert vil bidra til å heve sparenivået generelt i samfunnet og ikke minst vil det bidra til å kanalisere mer norsk kapital inn i det norske kapitalmarkedet. Med andre ord vil dette kunne bedre mulighetene for å sikre norsk eierskap til norsk næringsliv

 

 

Problemstillinger til drøfting

Det er en viktig erkjennelse å legge i bunnen at pengene vi kan bruke over offentlige budsjetter har noen grenser. Dersom vi velger å legge opp til svært gode offentlige pensjonsordninger for alle, vil dette spise av den kaken som også skal brukes til skoler, eldreomsorg, veger og forskning m.m. Pensjonskommisjonen har lagt fram et forslag som anslås å redusere utgiftene til alderspensjon i 2050 med om lag 20% sammenlignet med å videreføre dagens system, målt som andel av BNP Fastlands-Norge. Det er viktig å holde på denne innstrammingen. Derfor må det angis økonomisk dekning for de alternative forslag som vi ønsker å legge fram.

• Hvilke tiltak bør gjennomføres for at flere kan tilbys arbeid og for at folk kan stå i arbeid lenger? Som eksempel vises til Senterpartiets forslag om skattelette til folk med lavere inntekter, statlig støtte til bedrifter som tar inn personer som er lavtfungerende og redusert arbeidsgiveravgift for personer over 55 år). Ved at 80.000 flere kommer i arbeid, er det mulig å unngå de innstramminger i alderspensjonene som kommisjonen foreslås.

• Hvordan foreta tilpasninger i kommisjonens innstilling slik at lavtlønnede og personer med deltidsstillinger ikke kommer dårlig ut? Skal for eksempel opptjeningen være så mye som 43 år?

• Er det riktig å forlate "Beste-års-regelen" og la alle år i arbeid telle?

• Bør det fortsatt finnes en ordning som AFP? Hvordan skal i så fall denne finansieres? I dag dekker staten 40 prosent av utbetalingene fra 64 til 67 år i privat sektor.

• Hva med å bruke skattepolitikken i utjamningen mellom pensjonister ved å trekke inn mer skatt fra de som har 400-500.000 kroner i pensjon?

• Bør offentlige tjenestepensjon legges om slik at den blir et netto tillegg til folketrygden? I dag skjer det en samordning av offentlig tjenestepensjon mot utbetalt folketrygdpensjon slik at den offentlig ansatte garanteres 66% av lønnen.

• Bør det gis opptjening under utdanning for å stimulere ungdom til å skaffe seg høyere utdanning?

• Bør det etableres en obligatorisk tjenestepensjon? I så fall: Hvordan løse dette for selvstendig næringsdrivende?

• I dag er inntekt inntil 23.000 kroner fritatt for å betale trygdeavgift. Senterpartiets har foreslått at dette taket bør heves til 50.000 kroner. Bør Senterpartiet opprettholde dette standpunktet?

• Bør en del av tilleggspensjonen, for eksempel opptil 2% av opptjent alderspensjon, gjøres innskuddsbasert (fonderes)?

• Se plansjen "Pensjon etter inntekt" nedenunder.

Trengs så mye stimulans for å få flere til å stå lenger i arbeid?

 

 

Pensjon målt i G. Opptjening i 43 år

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Inntekt målt i G G= 56861 krone