Notat om Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004) "Kultur for læring"

Stortingmelding 30 tar for seg hele det 13.årige skoleløpet fra barneskolen og ut videregående skole. Begrepet livslang læring brukes for å beskrive hvordan læring ikke bare finner sted på skolen, men også på andre arenaer og i andre livsfaser enn barne- og ungdomsårene. Meldingen legger opp til et mer helhetlig løp der fokus er lagt på fleksibilitet, lokal frihet og på resultatene i stedet for innsatsfaktorene. Styringssystemet skal være basert på grunnprinsipper om klare nasjonale mål, kunnskap om resultater i vid forstand, tydelig ansvarsfordeling, stor lokal handlefrihet og et godt støtte- og veiledningsapparat. Den nye styringsideologien bærer klare preg av frihetstankengangen.

Det er lagt opp til et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem med nasjonale prøver. Resultatet av prøvene skal offentliggjøres, noe elevorganisasjonene er svært skeptiske til. De mener at offentliggjøring av elevresultater kan medføre en "brutalisering" av skolen og at ikke målbare verdier blir borte. Det er viktig å være oppmerksom på at nasjonale prøver kan gi en mer ensrettet skole, altså ikke den frihet og det mangfoldet som meldingen bærer preg av å skulle ha. Kvalitetsvurderingssystemet er ment å være et sammenlikningsgrunnlag for skolene så de bedre kan se hvor de bør styrke seg.

Basisferdighetene (skrive, lese, muntlig framføring, regne og håndtering av digitale verktøy) blir tydelig profilert. Disse grunnleggende kunnskapene skal gjennomsyre lærerplaner i alle fag. De nye læreplanene skal være mindre detaljerte enn dagens og fokusere mer på rammene og målene for læringen enn på hvordan læringen skal skje. Basisfagene åpner for en større diskusjon om hva slags skole vi ønsker. Ønsker vi en fagorientert kunnskapsskole slik meldingen i stor grad legger opp til, eller ønsker vi en skole som er mer basert på estetiske fag, samfunnsforståelse, miljøfag osv? Meldingen sier lite om estetiske fag utover at de skal ha en sentral plass.

Prinsippene som ligger til grunn for læringen er definert i "Skoleplakaten" . Den skal erstatte "Broen" som beskriver prinsipper og retningslinjer for opplæringen i grunnskolen. I skoleplakaten ligger det at skolen og lærevirksomheten skal:

* gi alle elever og lærlinger like muligheter til å utvikle sine evner og talent.

* stimulere elevene og lærlingene sin lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet.

* stimulere elevene og lærlingene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenking.

* stimulere elevene og lærlingene i deres personlige utvikling, i å utvikle sosial kompetanse og evne tildemokratiforståelse og demokratisk deltakelse

* legge til rette for at elevene og lærlingene kan foreta bevisste valg av utdanning og framtidig arbeid.

* bidra til at lærere og instruktører framstår som tydelige ledere og forbilder for barn og unge.

* stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærer sin kompetanse.

* fremme differensiert opplæring og varierte læringsmetoder.

* sikre at det framtidige psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring.

* legge til rette for at ansatte og lokalsamfunnet blir involvert i opplæringa på en meningsfull måte.

Spørsmålet vi bør stille oss er om det er en slik skole vi vil ha. I Skoleplakatens "10 bud" står det ikke noe om fellesskapsmål eller hva skolens rolle i samfunnet skal være. Det er både i skoleplakaten og i meldingen lagt opp til en kompetanseheving blant lærerene. Hva med skolebyggene? Hvordan er de tilpasset tankene om den "nye" skolen?

Spesialundervisningen skal reduseres og på sikt fjernes. I stedet skal alle få tilpasset opplæring. Statsrådens kritikk av dagens skole går mye på individuelle forskjeller blant elevene. Blir disse forskjellene mindre med læringsmål på individnivå?

Skoleutvalgene skal bli renere brukerutvalg for elever og foreldre.

I meldingen legges det også opp til større ansvar til kommunene/fylkeskommunene som skoleeier. Det ansvaret kan ikke dagens kommune-Norge klare uten at det følger med tilstrekkelige midler. Meldingen sier at reformen skal fullfinansieres, men den sier lite om hvordan. Høyere krav til lærerne vil sannsynligvis innebære økte lønnskostnader. Kravet om individuelt tilpasset opplæring krever økte ressurser og bla økt bruk av nivådifferensiert undervisning/undervisning i mindre grupper. Skal de økte utgiftene til dette dekkes av kommunene? Blir de generelle overføringene til kommunene økt? Eller skal økte ressurser gis i form av øremerkede tilskudd?

Større pedagogisk frihet for lærerne harmonerer dårlig med forslag om frihet til å organisere hjem/skole-samarbeidet. Foreldre har i dag reell lovfestet innflytelse de kan benytte seg av hvis de ønsker. Det er viktig at det fortsatt er en lovfestet rett fordi det forplikter både skolen og foreldrene på en måte som skal være til det beste for barna.

Grunnskolen skal i følge meldingen defineres som barnetrinnet og ungdomstrinnet. Et annet aspekt er om vi ikke bør begynne å se barnehage og førskole som en del av skoletilbudet og ikke som en oppbevaringsinstans for foreldrene eller som en adskilt enhet fra resten av læringssystemet. Dette innebærer å vurdere obligatorisk barnehage/førskole fra 3-4 års alder som man har i en rekke andre land. Et argument for ordningen er at forskning tyder på at barnehagen er med på å redusere forskjeller i læringsutbytte og gir bedre skoleresultater. Det gjelder spesielt barn med minoritetsspråklig bakgrunn.

Meldingens tanke om større fleksibilitet følges opp av forslag om at inntil 25 % av timeantallet i det enkelte fag skal kunne disponeres ut fra lokale forutsetninger og individuelle behov. Det blir lettere å gjøre lokale tilpasninger og benytte seg av nærmiljøet i undervisningen, noe som er positivt. På den andre siden risikerer man å få problemer med å måle elevenes kunnskaper ved nasjonale prøver som ikke kan ta høyde for den lokale varianten. Elever som flytter i løpet av skoleåret risikerer også å gå glipp av enkelte deler av pensum eller få dobbeldose lokal tilpasset undervisning, og dermed ikke få dekket det som anses for å være nasjonale mål for faget.

Økt fokus på basisferdighetene kan føre til innføringen av flere faglærere i grunnskolen. Elevene vil sannsynligvis få større faglig utbytte av undervisningen hvis de undervises av en lærer med bedre fagkompetanse. På den andre siden mister klasseforstanderen i stor grad rollen som omsorgsperson, noe som først og fremst rammer de minste elevene. Flere faglærere kan også føre til en sentralisering. Ikke alle små skoler vil ha mulighet til å ha mange spesiallærere, og vil derfor føle seg tvunget til å slå seg sammen for å få den faglige kompetansen på skolen elevene trenger og for å gi lærerne et godt fagmiljø å jobbe i.

Timetallet i grunnskolen skal økes. Økningen er størst på 1.-4. trinn. Utvidelse av skoletiden på småskoletrinnet med mer basisfag, voksenstyrt fysisk aktivitet og SFO gir mer organisert/voksenstyrt barndom enn hva tilfellet er i dag. Alvoret i livet kommer tidligere. Meldingen legger tydelig opp til omkamp på hva 6-åringene egentlig skal gjøre i skolen. Lek erstattes med krav til lese- og skriveopplæring. Diskusjonen bør dreie seg om obligatoriske lese- og skriveferdigheter i 1. klasse vil stimulere til en bedre tilpasset opplæring eller om det vil svekke barns rett til en opplæring som er tilpasset barnets evner og forutsetning. Dette må sees i sammenheng med hva slags skole vi ønsker oss i framtiden.

I sammenheng med innføringen av nasjonale prøver, vil det bli vurdert om skriftlig eksamen i grunnskolen skal videreføres. Meldingen legger opp til at skriftlig eksamen i sidemål forsvinner, men obligatorisk skriftlig sidemålsundervisning består både i grunnskolen og på videregående skole. Teknologi og design skal styrkes i lærerplanene for de relevante fagene. Det skal gjøres forsøk med filosofi som et eget fag i grunnskolen, noe som er ment å styrke elevenes erfaringer med problemstillinger og metodisk tilnærming. Målet er å gi elevene perspektiver på grunnlaget for de andre fagene. Filosofi dreier seg i grunn om å ha evnen til å undre seg, og vil derfor kunne stimulere elevenes nysgjerrighet og utforskningstrang. Faget bør gi åpninger for friere diskusjoner og "høyttenkning" og ikke bare dreie seg om filosofiske ideer og metodikk. Filosofifaget bør inneholde politisk idéhistorie og være med på å skape refleksjon hos elevene.

I tillegg innføres obligatorisk 2.fremmedspråk (i utgangspunktet tenkt som fransk, tysk, spansk eller russisk). Faget skal fremdeles begynne i 8. trinn og gjør ordningen med B – og C – språk i videregående skole mindre omfattende. Elvene kan forsatt begynne på nye språk i videregående skole, enten som et studieretningsfag eller som et omvalg av språkfaget.

Meldingen legger ikke opp til en endring av karakterskalaen fra tall til bokstavkarakterer, men ønsker å harmonisere vurderingsordningene for grunnskole og videregående opplæring. Det skal derfor utarbeides en konverteringstabell som oversetter tallkarakterer til bokstavkarakterer. Fordelen med dette systemet er at det er lettere å finne en gjennomsnittskarakter som blir brukt ved inntaket til videregående skole. Ulempen er at det blir vanskeligere å vurdere karakterer når ikke bare grunnlaget for karaktersettingen er forskjellig, men også selve karakterene. Et bokstavbasert karaktersystem for hele opplæringsløpet vil være lettere å forholde seg til selv om kriteriene i Norge ikke er samordnet med tilsvarende utenlandske systemer.

Dagens ordning med "Elevens valg" eller valgfag forsvinner og blir erstattet med "programfag" der elevene kan få prøve seg i et av utdanningsprogrammene på videregående skole. Tiltaket er ment å gi elevene en mulighet til å se hva utdanningsprogrammene innebærer før de velger og dermed gjøre omvalgsgruppen mindre, og å gi elevene en mykere overgang mellom skolene. Meningen er at kommunene skal ha ansvaret for fagene med assistanse fra fylkeskommunene. Hvor hensiktsmessig er det at kommunen er ansvarlig når det er fylkeskommunen som har kompetansen på området? Ordningen kan medføre mindre "pusterom" for de ungdommene som trenger det. Det kan føre til at det går prestisje i hvem som får ta fagene og dermed føre til økt press på de svakeste elevene. I tillegg kan elevenes mulighet for å fagene fra videregående bidra til sentralisering av både ressurser og kostnader på ungdomsskolene.

Meldingen legger opp til at tilbudsstrukturen i størst mulig grad skal bidra til at elevene gjennomfører opplæringen uavhengig av bosted, økonomi og alder. Strukturen skal bli enklere og mer fleksibel. Utdanningsprogrammene skal være på tre år, vg1, vg2 og vg3. 2 + 2 modellen i yrkesfag skal videreføres, men gjøres mer fleksibel ved at hele eller deler av utdannelsen kan tas i lærebedrift.

Det skal være 11 utdanningsprogram. 8 yrkesfaglige utdanningsprogram som ikke gir studiekompetanse og 3 utdanningsprogram som gir studiekompetanse. De yrkesfaglige utdanningsprogrammene er:

• teknikk og industriell produksjon
• elektrofag
• bygg- og anleggsteknikk
• restaurant- og næringsmiddelfag
• helse- og sosialfag
• design, media og håndverksfag
• service og samferdsel
• naturbruk

De studieforbredendeutdanningsprogrammene er:

• studiespesialisering
• idrettsfag
• musikk, dans og drama

Utdanningsprogrammet studiespesialisering foreslås delt inn i følgende fire programområder – realfag, språkfag, samfunnsfag og naturforvaltning, media, kommunikasjon og formgivningsfag.

Debatten rundt utdanningsprogrammene går i hovedsak på hva som skal ligge under hvilket utdanningsprogram og hva programmet skal hete, og ikke så mye på hvor mange utdanningsprogram det skal være. Det diskuteres også hvor mange av utdanningsprogrammene som skal gi studiekompetanse, dvs et eller tre. Meldingen legger opp til at det fortsatt skal være såkalt "lettere" veier til studiekompetanse enn å velge rene allmennfag. Mange allmennelever er frustrerte over at de blir utkonkurrert på studieplasser i høyere utdanning av elever som har valgt "lettere" fagkombinasjoner enn dem selv. For elever med annen studiekompetanse enn allmennfag, er det ofte et sjokk å begynne på høyere utdanning fordi kompetansekravene er høyere enn de trodde på forhånd, og fordi undervisningen i liten grad tar hensyn til de som ikke har basiskunnskapene på plass. Noe av disse skjevhetene blir rettet opp ved at matte blir gjort til obligatorisk fag på vg2 på alle studieforbredende utdanningsprogram. Likevel er det viktig å stille seg spørsmålet om det er rettferdig at elever med så forskjellig kompetanse likestilles ved inntak til høyere utdanning.

Meldingen åpner ikke for rett til førstevalg av utdanningsprogram eller for å åpne for muligheten til å bytte utdanningsprogram underveis uten å bruker mer enn ordinær tid.

Det er et poeng at elever på dette utdanningsnivået sees som aktører som deltar aktivt i utformingen av egen skolehverdag og egen utdannelse og ikke som passive mottakende objekter. Elevmedvirking og elevrettigheter bør derfor komme enda tydeligere fram enn det gjør i meldingen. Det bør fokuseres mer på hva elever bidrar med i skolehverdagen. Elevmegling, evalueringsordninger for lærere, opplæring i demokrati via elevråd osv er viktige punkter. Ordningen med elevombud bør gjøres obligatorisk i alle fylker.

Det bør legges opp til tiltak som gjør at elever velger mer utradisjonelt i forhold til såkalte jentefag og guttefag, og det bør stimuleres til at flere velger realfag. Aktuelle virkemidler kan være flere ekstra poeng ved inntak til høyere utdanning, egen gruppeundervisning for jenter som velger guttefag og gutter som velger jentefag.

Også her blir det lagt opp til at elever kan ta fag fra nivået over, dvs høyere utdanning. Fagene blir godkjent som den av den høyere utdanningen. Høyskolene/Universitetene har ansvaret for det faglige innholdet i tilbudet. Tilbudet vil i første rekke gjelde elever på utdanningsprogram med studiekompetanse. Refleksjonene som gjelder elever på ungdomstrinnet gjelder i stor grad også her. Spørsmålet om hvordan dette skal gjennomføres i praksis er også relevant. Mange videregående skoler ligger geografisk langt fra høyskoler og universitet. Hvordan vil en eventuell fjernundervisning virke? Har elevene nok interesse og vilje til å drive den graden av selvstudium som kreves?

Meldingen legger også opp til at det i størst mulig grad bør innføres et friere skolevalg i videregående opplæring. Det vil bli vurdert om det skal settes nasjonale bestemmelser om friere skolevalg på fylkesplan, om det kun skal baseres på karakterer dersom skolene får flere søkere enn det er skoleplasser og om det skal innføres friere skolevalg på regionalt plan. Formuleringen om at hjemfylket kan få plikt til å finansiere opplæringen for elever som tas inn ved skoler i andre fylker, ligger svært nær ideen om en stykkprisfinansiering der pengene følger eleven.

Det skal fortsatt være to lærerutdanninger, allmennlærer og førskolelærer. Meldingen legger opp til en statusheving av lærerutdanningen ved å innføre opptakskrav i form av karakterkrav til lærerutdanningen. Målet er at opptakskravene skal sende signaler om at det er nødvendig med et solid grunnlag i sentrale fag og at læreryrket krever motivasjon og arbeidsinnsats. Alternativet er å lage opptaksprøver der man i tillegg til å vurdere den faglige kompetansen, kan se på den pedagogiske og sosiale kompetansen. Opptaksprøver krever mye ressurser, men bør kanskje likevel vurderes for å finne de lærerne som er best egnet til å undervise i tillegg til at de har faglig kompetanse.

En av de kanskje viktigste politiske beslutningene innenfor utdanningspolitikken var at kravene til matte og naturfag ble fjernet fra lærerutdanningen. Det er derfor naturlig å gjeninnføre fagene for å sikre kvaliteten og øke kompetansen på allmennlærerene.

Videreutdanning for lærere opprioriteres. Dette gjelder spesielt matte, kjemi, fysikk, norsk/samisk, engelsk og 2.fremmedspråk.

Henger trivsel og læringsnivå sammen?

Hva innebærer tilpasset opplæring for alle? Er det mulig å gjennomføre?

Er den lokale friheten en trussel mot enhetsskolen?

Skal vi ha nasjonale prøver, og hvis vi skal det, skal resultatene offentliggjøres?

Ønsker vi en fagorientert kunnskapsskole eller en skole som fokuserer mer på estetiske fag, samfunns fag osv?

Ønsker vi at skoleutvalgene skal bli rene brukerutvalg eller vil vi fortsette å ha dem med dagens funksjon?

Bør det være lese- og skriveopplæring i 1.trinn?

Bør skolene ha mulighet til å lokaltilpasse 25 % av timene i hvert enkelt fag?

Skal obligatorisk 2.fremmedspråk innføres på ungdomstrinnet?

Hva mener vi om obligatorisk sidemålsundervisning?

Er sammensetningen av utdanningsprogrammene heldig?

Skal et eller tre utdanningsprogram gi studiekompetanse?

Hva mener vi om retten til fritt skolevalg?

Opptakskrav eller opptaksprøver til lærerutdanningen?