Snarveier:

17.1. Forebygging av kriminalitet
17.2. Handlekraft
17.3. Nærhet til loven
17.4. Grunnlovsforslag, sivil trygghet og et åpent samfunn

Mål

Et hvert individ har rett til å kjenne seg trygg i samfunnet og til å oppleve at rettssikkerheten blir ivaretatt. For Senterpartiet er det viktig at vi verner om de grunnleggende samfunnsverdiene vi har bygd opp gjennom trygge og oversiktlige lokalsamfunn i by og bygd. Dette er verdier som rettferdighet, likeverd og respekt for andre. Vi skal ha et rettssystem og et politi som verner disse verdiene når de blir utfordret. 

Å sikre at alle skal kunne kjenne seg trygge uansett hvor en bor i landet – og uansett til hvem en er – står helt sentralt i Senterpartiets justispolitikk. Ulike steder i landet har ulike utfordringer. Å styrke spesialiserte innsatsgrupper mot for eksempel gjengkriminalitet i storbyene, og å sikre at politiet er klare til å rykke ut innen rimelig tid i alle deler av landet er to like viktige biter i helheten.  Senterpartiet mener det er avgjørende for sikkerheten i hele landet at vi har en struktur på politidekninga som gjør det mulig å rykke ut når folk trenger hjelp, og som sikrer at den lokale kunnskapen kommer til nytte.  

17.1. Forebygging av kriminalitet 

Å ha trygge, velfungerende og oversiktlige lokalsamfunn er i seg selv kriminalitetsforebyggende. Senterpartiet ser på forebygging som helt vesentlig for å skape trygge og gode lokalsamfunn. Vi må ta vare på og styrke både uformelle og formelle sosiale bindinger i lokalsamfunnene våre. Det skal være lov å bry seg. Mange steder i landet har man gode samarbeidsprosjekter mellom politi, barnevern, skole og andre etater. Dette er et viktig sikkerhetsnett som skal sikre at unge ikke kommer feil ut. Disse ordningene må styrkes, og det kan og være nødvendig å målrette tiltak rundt personer og miljø i risikosona, slik at en får brukt ressursene der det trengs.  

Mange typer kriminalitet er vanskelig å fange opp fordi de foregår i private omgivelser. Et eksempel på dette er vold i nære relasjoner. Det er i all hovedsak kvinner som blir rammet, selv om menn også kan være ofre. Holdningsendringer, både blant kvinner og menn, er det viktigste virkemidlet for å få bukt med dette alvorlige problemet. 

Forebygging handler blant annet om å lage rammer som gjør kriminell virksomhet vanskelig og lite lønnsomt. Dette betyr at politiet må få ressurser som gjør dem i stand til å ligge i forkant. I dag går dessverre mesteparten av ressursene med til reaktivt arbeid, politiets virksomhet er i for stor grad hendelsesstyrt. Dersom politiet får mulighet til å ligge i forkant, vil vi spare mange for lidelser og personlige tap. Også samfunnsøkonomisk sett vil ei slik dreining ha mye å si. Vi må også ta på alvor at mange alvorlige og fatale handlinger kunne vært unngått dersom vi hadde hatt et sterkere psykiatrisk tilbud som hadde fanget opp potensielt farlige personer. 

Senterpartiet vil:

• Sikre ressurser til politiet slik at de kan drive med proaktiv virksomhet. 
• Sikre rekruttering til politiet og opprette flere studieplasser gjennom ny politihøgskole og gjennom fjernundervisning basert på det svenske politiets modell.
• Sikre mer politikraft gjennom målretta seniortiltak og økt bruk av sivile for å frigjøre politiutdannet personell.
• For å unngå svekkelse av politiet må politidekningen følge befolkningsutviklingen. Vi har som mål å ha minst 2,0 politiårsverk per 1000 innbyggere i 2020.
• At politiet sikres en ressurstilgang som gjør det mulig å opprettholde nærpolitimodellen, en modell med små enheter som er integrert i lokalsamfunnet, som har et bredt tilfang av oppgaver og som skal ha forebygging som hovedmål.
• Sikre politiet og rettslokalene med teknologisk utstyr for tolking.
• Arbeide for at alle kommuner har et formalisert samarbeid mellom politi, barnevern, skole, og andre, for å fange opp unge som er på vei i gal retning. Dette kan for eksempel gjøres i form av innsatsteam rundt enkeltpersoner.
• Sikre et forsvarlig psykiatrisk tilbud i hele landet, for å fange opp personer som kan være farlige for seg selv og andre. Særlig er det viktig at personer med krigstraumer og liknende blir fanget opp av et forberedt mottaksapparat.
• Sette i gang opplæringstiltak i skolen med sikte på konfliktløsing og ikke-voldelig atferd 
• Videreføre og styrke bruken av konfliktråd for førstegangskriminelle og gjengangere under 18 år. 
• At lovbrytere skal betale erstatning for hærverk og andre straffbare handlinger ved å utføre et arbeid som kompensasjon eller ved å betale erstatning.
• Bruke rusmiddelpolitikken aktivt for å redusere volds- og vinningskriminaliteten.
• Endre alkoholloven for slik å redusere maksimal skjenketid fra kl. 03.00 til kl 02.00.
• Innføre strengere kontroll av skjenkesteder og hardere reaksjoner ved brudd på skjenkereglene og alkoholloven. 
• Styrke grensekontrollen for å hindre smugling av våpen, rusmidler og mennesker.
• Sørge for et bedre samarbeid mellom politi, tollvesen og lokale myndigheter i grenseområdene.

17.2. Handlekraft 

Senterpartiet mener at tydelig og rask reaksjon er helt sentralt når noen overtrer lovene vi har vedtatt. Det som står i loven skal håndheves raskest mulig. Dersom det blir en allmenn oppfatning blant folk at politi og påtalemakt ikke makter å håndtere store deler av den kriminelle virksomheten i landet, vil det på sikt undergrave tilliten og legitimiteten til samfunnets maktapparat. Om vi skal kunne behandle flere saker, sier det seg selv at vi trenger flere politifolk i operativ tjeneste. Vi trenger å øke kapasiteten i utdanninga av politifolk, både gjennom nye studieordninger (fjernundervisning) og ved å opprette en ny politihøgskole i tillegg til utdanningene i Oslo og i Bodø.   

Vi skal ha en kriminalomsorg som både verner samfunnet mot farlige personer, og som skal kunne slippe ferdigsonede ut i samfunnet bedre rustet til å leve lovlydig utenfor murene enn en var da en kom inn. Dette er den største utfordringa vi har i kriminalomsorgen i dag, for vi vet at for mange er fengselet opplæringssted for videre kriminell virksomhet. Vi må lage ordninger som gjør at innsatte ikke får påvirke hverandre i negativ retning, og vi må være kritiske til hvilke typer innsatte som soner sammen. Særlig er det viktig at unge og førstegangskriminelle i minst mulig grad kommer i kontakt med gjengangere og tyngre kriminelle. 

I for stor grad ser vi at dommere innenfor mange felt legger seg i det lavere sjiktet av rammene en har til rådighet. Ofte er det også et stort gap mellom den alminnelige rettsfølelsen i folket og straffenivået. Om dette misforholdet får vokse og holde seg over lang tid, vil det skape en mistillit til – og forakt for – rettssystemet. Det kan være nødvendig for Stortinget å gi tydeligere signal om når en skal bruke det øvre sjikt av strafferammene. Det kan i denne sammenheng være aktuelt å skjerpe nivået på minimumsstraffer for visse forbrytelser. 

Senterpartiet vil:

• At det skal reageres straks overfor voldsforbrytere. Samfunnet må vise at slik atferd ikke blir akseptert. Straffereaksjonen må utformes slik at faren for gjentagelse blir redusert 
• At fengsel i minst mulig grad skal brukes for psykiatriske pasienter. Lukkede psykiatriske avdelinger med høyt sikkerhetsnivå må derfor bygges ut.
• Styrke politiets arbeid med å nedkjempe handel med kvinner og barn (trafficking)
• Kjempe mot seksuell utnyttelse av barn og spredning av barnepornografisk materiale. Strafferammene bør økes, og det må legges vekt på utvikling av metoder, teknologi og kompetanse for å hindre spredning og stoppe dem som står bak.
• Sette i gang spesialiserte tiltak for rehabilitering av kriminelle gjengangere.
• Ha strengere strafferammer i saker som omhandler grov vold, overgrep mot barn, seksuelle overgrep, narkotikatrafikk og økonomisk kriminalitet.
• At den kriminelle lavalderen fremdeles skal være 15 år.
• At flere domfelte med avhengighetsproblemer får sone i behandlingsinstitusjon
• Øke bruken av samfunnstjeneste som alternativ soningsform.
• Innføre mer differensierte soningsformer i fengslene, slik at soninga blir avpasset etter de forbrytelsene som er utført og faren for gjentaking.
• Utvide tilbudet om kontraktsoning.
• Ha flere målretta og langsiktige tiltak for å oppløse kriminelle gjenger og nettverk.
• Øke den rettsmedisinske kompetansen på saker som gjelder overgrep mot barn.
• Støtte utvikling av nasjonale og lokale system for vern av barn mot vold, overgrep og utbytting.
• Etablere ”barnehus”, et tilbud til barn som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep, flere steder i landet, på sikt minst ett i hvert fylke, og sikre nok ressurser til barnehusa.
• Etablere langsiktige sysselsettingstiltak for personer som har sonet ferdig.
• Innføre lovregler som forbyr pågående og sjenerende atferd i det offentlige rom og gjeninnføre forbudet mot tigging.
• Sikre at politiet i Oslo sine særskilte nasjonale oppgaver ikke går på bekostning av oppgavene en har overfor sikkerheten til byens innbyggere.
• Gjøre kampen mot vold i nære relasjoner til et bredt formalisert samarbeid mellom politi, andre offentlige etater og frivillige organisasjoner.
• Gi pårørende og etterlatte et sterkere vern gjennom bedre erstatningsordninger og oppfølgingstilbud.

17.3.  Nærhet til loven

Senterpartiet har alltid vernet – og vil fortsette med å verne og styrke – en desentralisert politistruktur. Dette gjelder både i byer og på landsbygda. I de store byene vil det å ha bydelspolitistasjoner eller politiposter være avgjørende for tryggheten til de som bor der. Ikke minst er det avgjørende for politiets kjennskap til de lokale forholda. Vi vil sikre en politibemanning og en struktur som gjør at folk også i distrikter med store avstander kan regne med å få hjelp når de trenger det. Vi må også sikre at domstoler og andre instanser innen rettspleien har en desentralisert struktur. Trygghet er en av bærebjelkene for livskraftig bosetting i hele landet.

Senterpartiet vil: 

• Opprettholde en desentralisert politistruktur som sikrer nærvær av politi i hele landet
• Ha bydelspolitistasjoner og politiposter i de store byene.
• Ha et politi som kan yte effektiv hjelp i distriktene.
• Ikke legge ned lensmannskontor mot kommunenes vilje.
• Evaluere politireformen kritisk, særlig med tanke på forsvarlig responstid og lokalt nærvær. Evalueringen bør også vurdere om det er tilstrekkelig samsvar mellom bevilgningene til politiet og de oppgaver samfunnet forventer at politiet skal utføre.
• Bedre vaktsamarbeidet innen regionene slik at responstida for publikum ligger på et akseptabelt nivå, og slik at den enkelte kan kjenne seg trygg for å få hjelp.
• Sørge for at politidistriktene langs kysten har fartøy og mannskap til å gjøre det arbeidet en er pålagt.

17.4.  Grunnlovsforsvar, sivil trygghet og et åpent samfunn 

Senterpartiet ser fornyet aktualitet i partiet sitt tradisjonelle forsvar for Grunnloven og de grunnleggende prinsipper som rettsstaten hviler på. Både enkeltmennesket, ulike grupper og lokalsamfunn er alle avhengig av at demokrati og flertallsmakt blir iverksatt innen klare, rettslige rammer. Alle må gis reelle muligheter til å prøve rettighetene sine for domstolen. Den offentlige forvaltningen skal være så åpen som mulig og innsyn skal være hovedregelen, ikke unntaket. Dette gjelder ikke minst i vernet av personlig frihet og privat eiendomsrett, særlig når disse rettighetene blir utfordret av storsamfunnets behov og ekspansjon. Privat eiendomsrett skal være et gode for de mange og ikke en eksklusiv rett for de få. Samtidig vil det alltid være knyttet klare forpliktelser til det å eie areal. Vernet om grunneierne sine rettigheter er viktig for å ta vare på og utvikle næringsgrunnlaget i Norge.  

Personvern er viktig i et samfunn der mulighetene for overvåking og kontroll er sterkt økende. Det må settes klare grenser for hvor langt offentlige myndigheter og andre kan gå i retning av innsyn, eller kontroll med den enkeltes gjøremål. Hensynet til personvernet må samtidig veies opp mot politiets mulighet til å hindre alvorlige forbrytelser og etterforske forbrytelser som har skjedd. Reell ytringsfrihet er på samme måte en grunnleggende forutsetning for et åpent samfunn, og avgrensinger av denne friheten må bare skje der sterke personvernhensyn og hensyn til privatlivets fred gjør seg gjeldende. Reell ytringsfrihet og meningsutveksling krever ellers at arbeidet i folkevalgte organ og offentlig forvaltning skjer mest mulig åpent. Senterpartiet vil arbeide for å ivareta og utvikle prinsippene om en åpen offentlig forvaltning, særlig gjelder det for samfunnsinstitusjoner som har blitt omgjort til statlige aksjeselskap og foretak.  

Senterpartiet vil: 

• Forsvare den private eiendomsretten. Ved ekspropriasjon må utmålingsreglene sikre at det reelle tapet dekkes.
• Sikre at tomtefestelovens regler om festeavgift, innløsingstid og innløsningssum ikke påfører grunneier tap.
• At lekdommere fremdeles skal utgjøre et sterkt innslag i rettspleien.
• Videreføre bruk av jury i alvorlige straffesaker. Hvorvidt det skal innføres skriftlig begrunnelse av skyldspørsmål i jurysaker, må vurderes opp mot ønsket om å sikre juryens uavhengighet.
• At erstatningsnivået ved alle former for oppreisingserstatning blir økt vesentlig.
• Opprettholde forbudet mot grove voldsskildringer, krenkende ytringer, reklame for politiske budskap og livssyn i fjernsynet, kjønnsdiskriminerende reklame og reklame rettet mot barn.
• Opprettholde vernet mot rasistiske og hatefulle ytringer. 
• Gå imot en liberalisering av pornografilovgivningen.
• Ha klare rammer for retten til romavlytting og telefonavlytting.
• Utvide retten til å ta DNA-prøver ved mindre alvorlig kriminalitet for lettere å kunne avsløre annen mer alvorlig kriminalitet.
• At det blir innført unntak fra reglene i foreldelsesloven slik at staten, fylkeskommuner og kommuner ikke kan gjøre gjeldende at krav er foreldet på samme måte som private parter.
• Gå imot en statliggjøring av rettshjelpstilbudet som svekker dette tilbudet.
• At rettsgebyrene blir satt ned.
• At behovsprøving ved fri sakførsel skal skje uten hensyn til ektefelle/samboers økonomiske situasjon.
• At det offentliges ansvar for å sikre utvikling og vern av norsk kultur og språk blir grunnlovsfestet. Økt frihandel har i større grad gjort kultur til en vare. Hensynet til nasjonal kultur og språk står svakt i internasjonale regelverk, og en grunnlovsfesting vil bidra til at slike hensyn må ivaretas.

Til toppen