I år som tidligere har det vært partier som har funnet sammen i roller som var utenklige før valget. I kantina i dag gikk praten om valg egentlig betyr. Det er først i de lukkende rom en får vite hva stemmen har vært verd og brukt til.

I Ålesund har vi ingen grunn til å feire, Vi mistet plassen i bystyret. Vi følte selv at vi var aktive i valgkampen. Vi delte ut om lag 9000 programmer. Vi ser i dag at dette ikke var godt nok. Jeg må ta ansvar for at jeg ikke har vært en kontroversiell politiker som media har flokket seg om for å få negative viklinger om det meste. Jeg har brukt tiden til å påvirke sakene jeg har hatt tro på. Det har ikke berett grunnen til mine arvtakere på en god måte. I Ålesund er publikum totalt fraværende på valgmøter. I de møtene jeg deltok på enten aktivt eller som tilhører var det utelukkende aktive politikere til stede i salen for å klappe for sine egne. Fordummende! 

Det faktum at Senterpartiet på landsgjennomsnittet gikk tilbake med 1,1 % befester at partiet ikke kan slå seg til ro med at resultatet ble som det ble. Det er ikke nok å vise til at noen bykommuner med et betydelig omland av gardsbruk gjorde det bra. Om to år er det valg til Stortinget. Da må vi få ære og berømmelse for det vi får til sammen med Jens! 

Sp får ikke tilstrekkelig oppmerksomhet i Regjeringen for de sakene partiet har fått igjennom; enten det gjelder revisorplikten, størrelsen på aksjekapital eller samferdsel. Partiet må sette seg i førersetet for å nå fremtiden først, og ikke i for stor grad kjempe for tapte saker. Disse kommer ikke igjen, men fremtidens løsninger venter enten det er i samferdsel, helse, skole eller rettsvesen. Det hjelper ikke å mase om at distriktspolitiet skal få økte resurser når det motsatte er tilfelle p.g.a. at de må ta større ansvar for egne tekniske utviklinger. Avstanden til politi og responstiden blir ikke kortere av den grunn. Da er det menneskelige resurser som må ut.    

I mine øyne er det et faktum at Jens ikke tar Sp og Sv med i lagspillet på en måte som synliggjør at det er tre partier. Jeg snakker om Sp, og partiet har ikke fått økt oppslutning av å være støttespiller for Jens. Det er neppe tvil om at Jens kan klare seg uten både Sp og SV. Som det største partiet kan de kjøre slalåm i Stortinget både om budsjettet og enkeltsaker. Da har Stortinget den aktive rollen de skal ha.    

Det er til ettertanke for noen av oss at vi har beveget oss fra Per Borten til Kristin Halvorsen?