Det kan stilles spørsmål om Per Sandberg er den rette til å ha meninger om en rettpsykiatrisk erklæring fra rettsoppnevnte sakkyndige når det gjelder Anders B. Breivik? Erklæringen skal godkjennes eller forkastes av den rettspsykiatriske kommisjonen på et fritt og faglig grunnlag. Er det mangler ved den avgitte erklæringen skal dette komme til uttrykk gjennom vurderingen. Dette er en normal prosess, selv om saken denne gangen har et helt annet omfang enn Norge har sett eller opplevd tidligere. Vi har kanskje mangler ved lovverket for slike alvorlige hendelser, men det vedkommer ikke denne saken. Den nå uansett behandles etter gjeldene rettsregler. Det var vanskelig å se for seg en slik hendelse i Norge i fredstid.

Det er grunn til å minne Per Sandberg om at han tilhører den lovgivende makt - og ikke den utøvende eller dømmende. Det er ikke nødvendig å løpe ærend for medias overskrifter og kommentarer i ett og alt. Det er også tillatt å tenke seg noe og telle noen sauer.

Per Sandberg er ikke snauere enn at han også nærmest ”avsetter” PST-sjefen uten faglig grunnlag, men forsøker å spille en annen rolle enn han har i et forsøk på å avhjelpe sviktende meningsmålinger.  Jenny Klinge (Sp) har helt rett i sin advarsel til Sandberg.

Så er det også grunn til å minne andre politikere om at det ikke er nødvendig å mente et eller annet om det som blir påstått som en sannhet i første hand. En viss ambulansesjåfør er et eksempel på at politikere også opptrer som en dømmende makt. Det var også en viss politiker i min tid i fylkestinget som i det daglige pådrog seg fra 3- til 7 replikker hver gang han stod på talerstolen. Fylkesordfører Ole Øverland sa det slik: Dere går på limpinnen hver eneste gang.