Ingen genmodifiserte organismer (GMO) er godkjent til mat i Norge i dag. Dvs. fire fiskeforprodusenter har faktisk tillatelse til å bruke hele 19 ulike GMOer i fiskeoppdrettsindustrien. Det vil imidlertid være et brudd på den norske Genteknologiloven og konsekvensutredningsforskriften, som legger vekt på å fremme en bærekreftig utvikling og ha samfunnsmessig nytteverdi før de eventuelt blir godkjent. De førnevnte maistypene har ikke denne nytteverdien. Derfor er det også etisk uakseptabelt å tillate import av GMO dyrka i andre land, når det ikke er tillat her i landet.
Bygdekvinnelaget er med i et nettverk for GMO-fri mat, som driver en underskriftskampanje mot godkjenning av disse GMO maisene. Jeg støtter Bygdekvinnelaget i denne saken og har signert oppropet. Herved oppfordrer jeg andre til å gjøre det samme på www.opprop.no

I tillegg til GMO mais, søkes det for tida også om godkjenning av genmodifiserte poteter. Sorten Amflora er godkjent til bruk i EU, og settes nå ut i svenske potetåkre. Amflora er genmodifisert sånn at den har et svært høyt stivelsesinnhold. Uegna som matpotet, men tenkt brukt i industrien. I tillegg er den i EU godkjent til bruk i dyrefor, og derigjennom som menneskemat. Amflora inneholder imidlertid gener for antibiotikaresistens, og bør ikke godkjennes. Heldigvis er ikke Norge medlem i EU, og vi kan derfor prioritere mattrygghet og helsepolitikk ved å være restriktive til GMO.
GMO er organismer (planter, dyr, bakterier) som har fått endra arvestoffet sitt ved hjelp av genteknologi. Denne teknologien kan omgå naturens egne grenser for kryssing mellom arter.
Dyrking av GMO - planter fremelsker imidlertid monokulturer, og reduserer biologisk mangfold og småskala landbruk. I tillegg til genetisk forurensing i naturen. Hovedsakelig er det soya, mais, oljevekster og bomull som er genmodifisert på verdensbasis. GMOene skiller seg stort sett fra vanlige planter ved at de enten tåler spesielle sprøytemidler, eller at de skiller ut gift, sånn at de tåler enkelte skadeinsekter. Samtidig kan de drepe nytteinsekter.

Det er kjemigigantene Monsanto, Bayer CropScience og BASF som står bak ovenfornevnte søknader. Monsanto, hvor for øvrig det norske Oljefondet har investert flere milliarder kroner, produserer verdens mest solgte sprøytemiddel Roundup. Samt sto bak Agent Orange, mye brukt under Vietnam-krigen med fatale konsekvenser for de som ble berørt.
Olav Nordheim.

Leder i Larvik Senterparti.