Av Jon Øyvind Odland, møtende vara for Senterpartiet i Nordland på Stortinget

Innkalt som vararepresentant i tre måneder. Kan det bety noe som helst? Først og fremst er det en fordel å har vært inne tidligere. En blir registrert og får kontor og nøkler. En er i gang umiddelbart. Trykket nå er vesentlig større enn under forrige periode for tre år siden. Kanskje største forskjellen er de sosiale medier.  Men det dreier seg mest om de store saker som kommer på rekke og rad.

Neste uke er det store høringer om forsvarets langtidsstrategi. Da er diskusjonen rundt kampflybasen inne i den politiske fasen og de fagmilitære har sagt sitt. Trodde vi! Så er det likevel fagmilitære høyt på strå som starter en egen politiske debatt og rakker ned på «fienden», altså Bodø. Her burde forsvaret rydde i egne rekker og la dette være en politisk diskusjon nå. Men det er blitt en rar blanding av lokalpolitikk, distriktspolitikk, arbeidsplasser og så litt sikkerhetspolitikk.

Jeg vil ikke nevne de tre første temaene i dette innlegget. Jeg vil heller ta en liten sikkerhets- og sårbarhetsanalyse. Den er sterkt preget av at mitt yrkesliv har medført regelmessig arbeid i Russland i over 20 år. 

Noen forutsetninger: Vi har funnet masse nye oljeforekomster. Det er rene Klondykestemningen hos noen av de ivrigste i flere partier, inkludert mitt eget. Vi har en nabo mot øst som ruster opp voldsomt i nordområdene, spesielt mot vår felles grense. For få år siden dykket de ned til nordpolpunktet og satte et russisk flagg på havbunnen. Den russiske kultur respekterer styrke. Russiske realpolitikere blir svært usikre og kan få et annet reaksjonsmønster hvis noen viser tegn til svakhet og unnvikelse. Så har vi et EU i store økonomiske problemer, der store ressurser må rettes mot den sørlige del av unionen. Vi har et USA som nå systematisk bygger ned sitt militære system,  med den følge at det internasjonale engasjement nødvendigvis må trappes ned. Vi har et globalt økonomisk tyngdepunkt som stadig flytter østover. China og India banker på døra til Arktisk Råd. Det er aldeles ikke for å være snille, men de er svært oppmerksomme på de store naturressurser som ligger ubrukte.  

Hva betyr dette for oss? Det betyr at våre NATO-partnere sliter mer enn nok med seg selv og sine problemer. Det kommer flere sterke aktører som vil hevde sin rett i nordområdene. Mens vi mer og mer må klare oss selv. Da er det ikke rette tiden for å bygge ned vårt konvensjonelle forsvar i Nord-Norge og bli usynlige nord for Trøndelag. Samtidig er det under utvikling et veldig tett nordisk forsvarssamarbeid som kan minne litt om det som var alternativet den gangen Norge gikk inn i NATO.

Vi lager ikke et forsvar for oss som har passert de 50. Vi lager en langtidsstrategi for de kommende generasjoner. Jeg vil ikke diskutere vårt internasjonale, militære engasjement her. Derimot vil jeg argumentere for det norske FORSVARET, der Nord-Norge er det viktigste området i Norge der forsvaret må være synlig til enhver tid. Det er ikke nok å være synlig etter at man er scramblet, på militærspråket.

Konklusjonen burde være klar. Vi trenger ikke gå inn i en fagmilitær diskusjon eller kampen for de lokale arbeidsplasser. En enkel sårbarhetsvurdering sier følgende: Vi må ikke bygge ned tilstedeværelse og synlighet i nord. Alle kampfly bør ikke pakkes inn på en base. Det er en sårbar løsning, både militært og for den sivile sikkerhet i nærheten av basene. Norge har råd til å beholde en tobasestruktur med Bodø og Ørlandet. Norge har råd til å beholde CRC Sørreisa og andre militære installasjoner i nord. Vi burde også ta oss råd til et godt Heimevern. Skal vi klare å utnytte våre energiressurser og mineralressurser i nord på en god og forsvarlig måte må vi ha en sikker forsvarsstrategi som sikrer interessene våre, er fysisk synlig i nord og sikrer en forsvarlig  befolkningsutvikling og næringsutvikling til beste for hele Nord-Norge. I den tilmålte perioden jeg sitter på Stortinget skal jeg argumentere der jeg kan for å beholde og forsterke basestrukturen. Vi er mange politikere fra Nord-Norge, på tvers av partigrensene, som har landet på dette standpunktet. Det burde være unødvendig å nevne at jeg også arbeider like aktivt for å sikre arbeidsplassene i Bodø.