Snarveier

15.1. Skaperlyst
15.1.1. Lavere skatter og avgifter for næringslivet
15.1.2. Behov for mer arbeidskraft og kompetanse
15.1.3. Mer forskning, utvikling og innovasjon i norsk næringsliv
15.1.4. Forenkling
15.1.5. Reiseliv
15.1.6. Maritime næringer
15.1.7. Nordområdepolitikk
15.1.8. Industri og anlegg
15.1.9. Flere kvinner inn i næringslivet
15.2. Ny giv for norsk næringspolitikk
15.2.1. Mat til en økende befolkning
15.2.2. Stopp nedbygging og gjengroing
15.2.3. Økt lønnsomhet
15.2.4. Miljøvennlig landbruk
15.2.5. Sikre matmangfoldet og spre matglede
15.2.6. Ta hele landet i bruk
15.2.7. God skogskjøtsel er godt miljøvern
15.3. Marine næringer - fiskeri og havbruk
15.3.1. Bærekraftig forvaltning og fordeling av fisk og arealer
15.3.2. Balansert strukturutvikling i produksjon av oppdrettsfisk
15.3.3. Langsiktig balanse i produksjon av oppdrettsfisk
15.3.4. Utvikling og markedsføring - styrking av konkurranseevnen

Mål

Senterpartiet vil stimulere til initiativ og skaperlyst over hele landet. Vi vil ha et bredt sammensatt næringsliv  med et mangfold av bedrifter og næringer. Alle som har en god idé og initiativ skal møte åpne dører og velvilje hos offentlige myndigheter. Muligheten til å skaffe seg kunnskap og kapital til å drive nyvinning og nyskaping skal ikke være forbeholdt de få. 

Et aktivt næringsliv er grunnleggende for videreføring og utvikling av velferdssamfunnet. Et næringsliv med mange små og mellomstore bedrifter gir bredde og variasjon i næringslivet og sikrer arbeidsplasser og verdiskaping også i framtida. Dette innebærer et bredt spekter av virkemidler som satsing på forsking og kompetanseheving, tilgang på kapital, forenkling og avbyråkratisering. Investering i infrastruktur er en grunnleggende del av en helhetlig næringspolitikk som har som mål å bidra til at folk får realisert sine muligheter.   

15.1. Skaperlyst

 Det skal være enkelt og meningsfylt å starte bedrifter og det skal lønne seg. Vi trenger utvikling av arbeidsplasser over hele landet, og næringspolitikken skal bidra aktivt til at alle får mulighet til å realisere sine ideer.  Senterpartiet vil ha en næringspolitikk både for nye og eksisterende bedrifter. Det skal være enkelt å ta over bedrifter for å videreutvikle disse under stabile forutsetninger som gjør det attraktivt å være bedriftseier og legge ned arbeidsinnsats i bedriften. Norges rike naturressurser skal utnyttes på en bærekraftig måte som sikrer at disse også kan nyttes i verdiskaping i framtida.   Norge har sammen med de øvrige nordiske land en svært høy effektivitet, verdiskaping og omstillingsevne i økonomien, med en sterk offentlig sektor som sikrer arbeidstakernes rettigheter og næringslivets frihet til omstilling og utvikling. Senterpartiets politikk bygger videre på dette; et sterkt og vitalt næringsliv er en forutsetning for å ha en fortsatt sterk offentlig sektor. 

Norge har lyktes godt med å legge til rette for et mangfoldig og sterkt næringsliv som konkurrerer med mange og på mange forskjellige markeder. Dette er gjort innenfor rammen av en samfunnsmodell som sikrer alle del i den velferden som skapes. Denne solidariske samfunnsmodellen ønsker Senterpartiet å bygge videre på fordi vi mener den totalt sett skaper de beste rammevilkårene for bedriftene og økonomien, og ikke minst for den enkelte av oss som medlem i samfunnet. Senterpartiet vil opprette en næringsspareordning (NSU) for ungdom etter modell av BSU-ordningen. 

15.1.1. Lavere skatter og avgifter for næringslivet

Det er et mål for Senterpartiet å styrke norsk privat eierskap, investeringer og utvikling i næringslivet og å sørge for minst like gode rammevilkår for næringsvirksomhet her som i de land vi konkurrerer med. Senterpartiet vil ha gode og generelle skattevilkår for næringslivet som gir

konkurransedyktighet internasjonalt. For å stimulere til investering og privat initiativ er det viktig at det lønner seg å legge ned arbeid i egen bedrift, og at vi stimulerer til å videreutvikle allerede eksisterende bedrifter og arbeidsplasser. 

Formueskatt på arbeidende kapital er uheldig for norske eier- og gründermiljøer. Den reduserer nyskaping, virker konkurransevridende i forhold til investeringer fra utlandet , og den må betales uavhengig av inntekt og likviditet. Videre favoriserer skatten investeringer i eiendomsobjekter med lav verdifastsettelse fremfor investeringer i bedrifter og næringsliv.   Små og mellomstore bedrifter utgjør ryggraden i norsk næringsliv og gjør at vi har et variert næringsliv over hele landet. To av tre norske bedrifter er familiebedrifter, de står for 40 prosent av verdiskapingen og de spiller en viktig rolle, særlig i distriktene. 

Gebyrpolitikken er også en viktig del av næringspolitikken. Senterpartiet mener gebyrnedsettelser til fordel for næringslivet bør prioriteres og vil arbeide for at alle gebyrer overfor næringslivet bør baseres på selvkostprinsippet. Prinsippet bør også gjelde for transporttjenester. Dette vil medføre en betydelig kostnadsbesparelse for norsk næringsliv, ikke minst for små og mellomstore bedrifter.

Senterpartiet vil: 

• Fjerne formueskatten på arbeidende kapital og øke bunnfradraget.
• Ha økning i bunnfradraget på arveavgiften og avskriving av arveavgiften med 20 prosent for hvert år man sitter med bedriften. På sikt ønsker Senterpartiet å fjerne arveavgiften for næringsvirksomhet.
• Prioritere å fjerne skatter i form av gebyrer for næringslivet. Gebyrer skal baseres på selvkostpris.

15.1.2. Behov for mer arbeidskraft og kompetanse

En av de store utfordringene i framtida vil være å skaffe nok arbeidskraft til å løse velferdsbehovene. I tillegg trengs et effektivt og konkurransedyktig næringsliv for å sikre velferdsnivået.    Vi må ta i bruk de arbeidskraftsreserver vi har, og det bør føres en bevisst politikk som oppmuntrer folk til å stå i arbeid. Videre er det viktig for næringslivet at vi tar i bruk den kompetansen som finnes, og at vi har tiltak som også stimulerer til nytenking i næringslivet gjennom å få impulser utenfra, enten gjennom arbeidsinnvandring eller internasjonal arbeidserfaring hos våre arbeidstakere.  Arbeidsinnvandringen krever også at myndighetene holder et våkent øye på lønns- og arbeidsvilkårene i de mest aktuelle bransjene for å hindre sosial dumping.  Dette gjelder særlig for ufaglærte arbeidere.  Et sterkt arbeidstilsyn, et aktivt politi og styrking av Skatteetaten er forutsetninger for dette. Allmenngjøringen av tariffavtaler har fungert godt der den er innført, og sikrer de ansatte en anstendig lønn. 

Senterpartiet vil: 

• Bedre ordningene for godkjenning av utdanning fra utlandet og gjøre det enkelt å få arbeids- og oppholdstillatelse.
• Redusere omfanget av særaldersgrenser.
• Styrke tilsynsmyndighetene.
• At utenlandske studenter som har tatt høyere utdanning i Norge bør gis rett til arbeidstillatelse i fem år etter fullført utdannelse. 
• Styrke det internasjonale arbeidet ved våre universiteter ytterligere. 
• Innføre jobbsøkervisum slik at folk fra land utenfor EØS-området lettere kan søke jobb i Norge.
• Endre vurderingsgrunnlaget for søknader om arbeidstillatelse som faglært/spesialist, slik at kompetansekravet i større grad fastsettes av arbeidsgiver. 

15.1.3. Mer forskning, utvikling og innovasjon i norsk næringsliv

Kompetanse og forskning er avgjørende for at Norge skal hevde seg i den internasjonale konkurransen. Per dags dato er ikke Norge et attraktivt nok land for å tiltrekke høy kompetanse fra utlandet i stor nok grad, verken til bedrifter eller utdanningsinstitusjoner. Dette er et av de viktigste innsatsområdene for vår verdiskapings- og nyskapingsevne på sikt. Vi må derfor vurdere flere og sterkere virkemidler for å styrke forsknings- og utdanningsinstitusjonenes, bedriftenes og det offentliges evne til å rekruttere og beholde kompetanse på internasjonalt nivå. Det er avgjørende at Norge er attraktivt som studie- og arbeidssted for de beste studentene og den internasjonale spisskompetansen. Det er også viktig at bedrifter oppmuntres på ulike måter til å videreutdanne arbeidsstyrken og utvikle kompetanse. I bunnen må det ligge et utdanningsløp fra grunnskole til universitet som framhever betydningen av kunnskap, og der det stilles tydelige krav og forventninger.   

Næringsrettet forskning og kommersialisering av forskningsresultater må gis prioritet. Vi må ha sterk offentlig satsing på forskning, men samtidig dra med næringslivet i høyere grad for å øke forskningsinnsatsen, særlig i små og mellomstore bedrifter. I tillegg må offentlig sektor utnyttes bedre til å fremme nyskaping. Offentlig sektor har stort potensial til å bidra til økt innovasjon gjennom sin virksomhet. Dette kan skje gjennom bevisst tenkning ved innkjøp og anskaffelser, økt konkurranse og anbud. 

De små og mellomstore bedriftene har ikke egne forskningsavdelinger og den offentlige innsatsen mot næringslivet i forskningsøyemed må først og fremst rettes mot denne målgruppen. Skattefunn har vist seg å være et godt virkemiddel, og Senterpartiet mener at denne ordningen må videreføres som en skatteordning og videreutvikles slik at flere tar den i bruk. Skattefunn må innrettes slik at også mindre bedrifter greier å nyttiggjøre seg forskerkompetanse for nyskaping og kompetanseutvikling i bedriften og lokalsamfunnet. Universiteter og høyskoler må i sterkere grad premieres for fruktbart samarbeid med næringslivet, og det må finnes gode og sterke forskningsmiljøer i alle landsdeler hvor det stimuleres til samarbeid med bedriftene.

Senterpartiet vil: 

• Styrke bedriftenes insentiver til å heve kompetansen til arbeidsstyrken gjennom skatte- og avgiftssystemet.
• Utvide de øvre grensene for skattefradraget i Skattefunn-ordningen.
• Tiltrekke internasjonal forskerkompetanse gjennom en utdanningspolitikk som setter kunnskapskrav fra grunnskole til universitet.
• Stimulere til mer FoU-aktivitet i næringslivet i samarbeid med det offentlige.
• Fjerne arbeidsgiveravgiften i tre år for nyetablerte kunnskapsbedrifter.
• Premiere kommersialisering av forskning.
• Gi skattefradrag til personer som investerer i nyetablerte kunnskapsbedrifter.

15.1.4. Forenkling

Forenkling for næringslivet er et viktig og riktig grep i næringspolitikken og bør videreføres med større trykk. Innrapportering og kostnader er særlig tyngende for små og mellomstore bedrifter og tar ressurser som heller bør benyttes til videre utvikling og verdiskaping. Senterpartiet tar til orde for en målsetting om å redusere kostnadene bedriftene har for å oppfylle offentlige krav med 20 prosent. I tillegg må det has et større fokus på hvilke kostnader det blir for bedriftene ved nye krav og lovendringer. Offentlige myndigheter må selv komme med flere forslag til forenkling ved å gå gjennom egne virksomheter. 

Senterpartiet vil:

• Redusere bedriftenes administrative kostnader knyttet til offentlige lover og forskrifter med 20 prosent innen 2013. 
• Forenkle regnskaps- og rapporteringskrav for små og mellomstore bedrifter.
• Fjerne revisjonsplikten for små bedrifter.
• Fortsette utredningsarbeidet i alle statlige etater og institusjoner med sikte på å komme fram til forenklingsgrep på rapporteringsfeltet og trekke med næringslivet i arbeidet med forenkling.
• At hver ny lovendring som vedrører bedrifter skal konsekvensutredes med hensyn til administrative endringer for bedriftene.
• At næringslivet ikke skal innrapportere samme opplysninger til det offentlige mer enn én gang.
• Utvikle Altinn til å bli en samlet kommunikasjonskanal mellom næringslivet og det offentlige.
• Forenkle prosessen ved bedriftsetablering.

15.1.5. Reiseliv

Senterpartiet vil bidra til økt verdiskaping og økt lønnsomhet i reiselivsnæringa. Denne næringa er stor i Norge, og har potensial for ytterligere vekst. Dette er ei viktig næring for distriktene og kan være en stor bidragsyter til å skape nye arbeidsplasser over hele landet. Vi har gode forutsetninger for å løfte denne næringa ytterligere og utvikle næringa i samarbeid med andre næringer. Det unike norske kulturlandskapet er en viktig faktor for opplevelsen av Norge som turistmål. Senterpartiet vil fortsette satsingen på reiseliv som et nasjonalt prioritert område i næringspolitikken. God distribusjon av reiselivsopplevelser krever god kommunikasjon og infrastruktur, slik at turistene kommer fram til reisemålet. 

Senterpartiet vil: 

• Sikre kvaliteten på de norske reiselivsproduktene og styrke kompetansen i reiselivsnæringa.
• Skape flere helårs arbeidsplasser i næringa.
• Styrke kunnskapen om Norge som reisemål og forsterke arbeidet med merkevarebygging og markedsføring av Norge som reisemål i inn- og utland.
• Bedre koordineringen av den offentlige innsatsen på reiseliv og styrke samarbeidet med næringsaktørene.
• Stimulere til utvikling av flere reiselivsdestinasjoner.
• Arbeide for at det utvikles reiselivsarbeidsplasser i tilknytning til vernede områder. Staten skal ta ansvar for utvikling av nødvendig infrastruktur.
• Styrke satsinga på Hurtigruta og den norske kysten som turistmål.
• Føre en landbruks- og fiskeripolitikk som videreutvikler reiselivsnæringa gjennom å ta vare på kulturlandskapet og legge til rette for mat- og kulturopplevelser.

15.1.6. Maritime næringer

Den maritime næringen har stor betydning i norsk industri og næringsliv og omfatter et bredt spekter av ulike store og mindre bedrifter som både har et mangfold av tjenester og produkter. 

Den norske maritime næringen er globalt ledende, konkurransedyktig ute og hjemme og er lokalisert i Norge, hovedsakelig av kompetansemessige grunner. Norske maritime bedrifter er verdensledende teknologisk. Senterpartiet vil understreke den sterke kompetansemessige avhengighet innen

næringen.   I en situasjon med økende global konkurranse er det maritime næringsmiljøet ett av de områdene der Norge har best forutsetninger for å styrke sin posisjon ytterligere, og der mulighetene for sysselsetting og verdiskaping også i framtida er lovende. Senterpartiet mener det er viktig å opprettholde en stor handelsflåte og et bredt maritimt næringsmiljø i norsk eie, med tettest mulig bånd til Norge. Derfor er partiet en forkjemper for stabile og langsiktige rammevilkår, som ikke er vesentlig forskjellig fra det vi finner i andre land.   Viktig for en slik strategi er at vi ligger foran når det gjelder å ta i bruk ny teknologi. Forholdene må for eksempel legges til rette for effektiv informasjonsutveksling og omlasting av gods i havnene. 

Senterpartiet vil: 

• Bruke utviklingskontrakter og utforme standarder og regler aktivt for å bidra til nyskaping i næringen.
• Miljødifferensiere skipsfartens avgifter og gebyrer.
• Satse sterkere på maritim rekruttering og kompetanseheving hos eksisterende sjøfolk.
• Sikre norske sjøfolks konkurransedyktighet gjennom nettolønn som hos sjøfolk i Europa ellers.
• Arbeide for en internasjonal beskatning av skipsfartsnæringen på sikt. En miljøskatt organisert i FN-regi er et aktuelt sted å begynne. 
• Innføre verftsstøtte og garantiordninger for skipsverftene som i konkurrentland.
• Sikre skatteordninger på linje med etablert internasjonal praksis. 
• Utvikle gode finansieringsordninger for maritime eksportprodukter.
• I samarbeid med næringen vurdere å etablere ”møllposeordninger” for skipsverft, med sikte på å redusere overkapasiteten i næringen og samtidig beholde kompetansen i skipsbyggenæringa.
• Satse mer på rekruttering av ungdom til skipsbyggingsindustrien, gjennom aktiv rekruttering i skolene, lærlingordningene og andre stimuleringstiltak.

15.1.7. Nordområdepolitikk

Senterpartiet er svært opptatt av å videreutvikle den nordlige landsdelen. Nord-Norge har stort potensial når det gjelder næringsliv og er viktig for forvaltning av de rike naturressursene. Ikke minst er nordområdene av internasjonal betydning, og vi må sikre at landsdelen får utnyttet sitt potensial. Senterpartiet vil derfor opprette et nordområdefond for å utløse de store mulighetene for næringslivet i nord. Fondet skal utløse aktivitet knyttet til blant annet infrastruktur, lokal verdiskaping i forbindelse med aktivitet på sokkelen og reiseliv.   Senterpartiet vil at petroleumsvirksomheten i nord skal gi ringvirkninger i form av verdiskaping, velferd og sysselsetting i Nord-Norge. Det må stilles krav til at en stor andel av kompetansen og industriarbeidsplassene knyttet til petroleumsvirksomheten i nordområdene skal komme til landsdelen. Senterpartiet vil arbeide for en sterk satsing innenfor næringsutvikling og kompetansebygging for å oppnå dette. Gjennom revisjoner av eksisterende planer, og i prosessen fram mot nye planer, er det etter Senterpartiets mening behov for å forsterke det samfunnsmessige og regionalpolitiske perspektivet. Staten må stille strengere krav til drifts- og basestrukturen hos oljeselskapene for å sikre lokale arbeidsplasser og regionale ringvirkninger i nord av oljevirksomheten. Kyst- og oljevernberedskapen i nord må styrkes på grunn av den økende russiske oljeaktiviteten i Barentshavet, og den sterke økningen i transport av olje langs kysten av Nord-Norge. I denne sammenheng må Forsvarets kapasiteter sees i sammenheng med sivile ressurser til formålet.

 Senterpartiet vil:

• Opprette et nordområdefond på inntil 100 milliarder kroner.
• I forbindelse med nye utlysninger og i oppfølgingen av den petroleumsaktiviteten som er i nord, skal staten stille konsesjonskrav som sikrer at det blir reell aktivitet og ringvirkninger i den nordlige landsdelen. I dette ligger etablering av driftsorganisasjoner.
• Sikre rekruttering fra landsdelen gjennom utvikling av nordnorske utdanningstilbud for oljebransjen, der oljeindustrien mobiliseres og forpliktes til å delta i utviklingen av disse, samt benytter disse tilbudene for egne opplæringsbehov.
• Etablere et telemedisinsk senter med tanke på å tjene regionen på tvers av landegrensene.
• Styrke forskning på arktisk jordbruk.
• Styrke det regionale initiativ for havvindkraft.
• Begrense seismikk i området. Seismikkskyting skal skje i forståelse med fiskeriorganisasjonene, i samarbeid med Havforskningsinstituttet og basert på god kunnskap og konsekvensvurdering.
• Øke forskningen på seismikk og dens effekter på fisk og  yngle- og gyteområder.
• Fullføre kartlegging av havområdene, spesielt rundt Bjørnøya og Svalbard.
• Styrke reiselivssatsinga i Nord-Norge.

15.1.8. Industri og anlegg

For Senterpartiet er det viktig at industrien skal ha konkurransedyktige vilkår i Norge. Industrien representerer ofte hjørnesteiner i lokalsamfunnene og står for et stort antall arbeidsplasser og verdiskaping i distriktene. For å beholde og videreutvikle den kunnskap og kompetanse bedriftene står for, er det viktig med stabile og forutsigbare rammebetingelser og et fornuftig skatte- og avgiftsnivå.  I tillegg må vi gjennom kompetansetiltak og gründerpolitikk evne å skape muligheter for nye etableringer. Mangfold – fra små mekaniske verksteder til stor prosessindustri -, kompletterer hverandre på en god måte.   

Industrien er bygd opp rundt tilgangen til naturressursene. Fortsatt vil naturressursene være grunnleggende for videre utvikling og drift. Gode rammevilkår for råvareleverandører samt god offentlig infrastruktur er vesentlig for å utvikle industrien videre.   Bygg- og anleggsnæringen er preget av mange små bedrifter, der mange sliter under lavkonjunktur. Denne næringen er sentral for å oppnå redusert energibruk og utslipp, og det er nødvendig med samarbeid mellom næringens ulike aktører og myndighetene for å utvikle en mer miljøvennlig utforming av bygningsmassen. Senterpartiet vil støtte næringens arbeid med kompetansebygging og innrette offentlige byggeprosjekter med sikte på å sikre stabilitet, sysselsetting og gode rammevilkår for seriøse aktører. 

Senterpartiet vil: 

• Ha videreutvikling av teknologikompetansen knyttet til fangst og lagring av CO2.
• Ta i bruk gass til innenlands produksjon.
• Videreutvikle forutsigbare rammebetingelser for tilgang på kraft til industrien. 
• Ha en sterk primærnæring som leverandør til næringsmiddelindustrien.
• Sørge for langsiktige og gode rammevilkår for industrien.
• Styrke satsingen på infrastruktur. 

15.1.9. Flere kvinner inn i næringslivet

Kvinner er viktig for økt næringsutvikling og et bredere næringsliv i distriktene. Mye er gjort i forrige periode, men Senterpartiet vil fortsatt arbeide for å legge enda bedre til rette for at kvinner kan starte bedrifter og skape sine egne arbeidsplasser. Vi skal sørge for at vi oppnår målet om 40 prosent andel kvinnelige etablerere innen 2013. 

Senterpartiet vil: 

• Videreføre og fornye handlingsplanen for kvinnelige etablerere med nye tiltak. 
• Sikre at en større andel av alle midler til næringsutvikling går til kvinner.
• Etablere møteplasser for kvinnelige etablerere.
• Bidra til informasjons- og inspirasjonsutveksling mellom virkemiddelaktørene, fylkeskommunene og kommunene 

15.2.  Ny giv for norsk landbruksproduksjon

15.2.1. Mat til en økende befolkning

Norsk landbruk skal først og fremst være Norges bidrag til en global matvaresikkerhet. I dag importerer vi mer enn halvparten av all mat vi spiser og importen er økende i en verden der stadig flere sulter. For å fø en fortsatt voksende befolkning i verden må jordbruksproduksjonen økes kontinuerlig. Økningen må skje på en måte som ikke forsterker miljø- og klimaproblemene. I en slik situasjon er det avgjørende at alle land tar vare på og utnytter sitt jordbruksareal. Gjennom å øke jordbruksarealene og å utnytte våre naturressurser skal vi snu denne utviklingen ved å ta vår del av ansvaret for å sikre verdens matproduksjon. Dette krever et variert og allsidig landbruk i hele landet.  

Landbruket har også mange andre viktige oppgaver: Norsk landbruk skal være et langsiktig og bærekraftig landbruk som tar miljøutfordringen på alvor. Norsk landbruk skal bidra til produksjon av fornybar bioenergi på ressurser og arealer som ikke er egnet til matproduksjon. Norsk landbruk skal dekke norske forbrukeres ønske om mangfold og variasjon og i tillegg tilby matspesialiteter til et internasjonalt marked.  Norsk landbruk skal også tilby varer og tjenester ut over tradisjonelle landbruksprodukter. Norsk landbruk skal bidra til at hele landet utnyttes til verdiskaping og velferdsutvikling. Norsk landbruk skal ta vare på århundrers kultur og tradisjoner gjennom aktiv næringsutøvelse og gi norsk reiselivsnæring fortrinn i en internasjonal konkurranse.  Vi må opprettholde og styrke landbrukets produksjon av andre velferdsgoder. Vedlikehold av kulturlandskap, produksjon av reiselivsprodukter og av tjenester rettet mot helsesektoren og skoleverket må stimuleres. Dette er tjenester og verdier som er viktige for samfunnet for øvrig. De gir næringen bred legitimitet og næringsutøvere nye muligheter for meningsfull drift og et styrket inntektsgrunnlag. Denne erkjennelsen vil bety en ny giv for norsk landbruk. 

Norsk landbruks viktigste oppgave framover er å produsere trygg og ren mat og gjennom dette sikre at Norge tar sin del av ansvaret for internasjonal matvaresikkerhet. Norsk landbruk har ulemper knyttet til klima og arrondering som gjør at en i en normalsituasjon ikke kan konkurrere prismessig med de store eksportlanda. For å opprettholde og videreutvikle vår landbruksproduksjon er det avgjørende at vi beholder et sterkt importvern. 

Det norske landbruket produserer varer til et skjermet nasjonalt marked.  Landbrukspolitikken må derfor i all hovedsak være basert på nasjonale ordninger og nasjonale retningslinjer.  Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har en avtalefestet rett til å forhandle om næringas rammevilkår.  En nasjonal landbrukspolitikk utarbeidet i nært samarbeid med næringsutøverne gir det beste grunnlaget for en målrettet og effektiv næringspolitikk. Både myndigheter og næringen må ha høy beredskap i forhold til endringer i internasjonale rammebetingelser.

Senterpartiet vil: 

• At hovedtrekkene i landbrukspolitikken må utformes gjennom nasjonale ordninger.
• Bruke markedet og prismekanismen aktivt for å sikre at landbrukets produksjon blir stor nok til å dekke etterspørselen i Norge.
• Opprettholde jordbruksavtalesystemet og et tett samarbeid mellom staten og næringsorganisasjonene. 
• Opprettholde et sterkt importvern.
• Etablere ett års beredskapslager for matkorn.

15.2.2. Stopp nedbygging og gjengroing 

En avgjørende forutsetning for norsk matproduksjon er at de arealene vi har i dag sikres for å danne grunnlag for at norsk landbruk også i framtida kan produsere mat til egen befolkning, opprettholde levende bygder og et rikt kulturlandskap. Bare tre prosent av Norges areal er dyrket mark, og dette forplikter oss til en aktiv bruk av virkemidler for å hindre at jorda går tapt i gjengroing og nedbygging. Stadig omdisponeres store arealer til samferdsel, næringsbygg og boligformål, på tross av et uttalt mål om det motsatte. Dyrket mark er en ikke-fornybar ressurs som ikke lar seg erstatte. Ikke bare er dyrket mark en avgjørende ressurs for matproduksjon; landskapet forringes også kraftig av nedbygging. Det er knyttet stor usikkerhet til hvor stort omfanget av omdisponeringen er, og det er viktig å sikre et godt tallgrunnlag for dokumentasjon og status over utbyggingen.  

Marginale jordbruksarealer går ut av drift, ettersom vi får færre beitedyr og mer rovvilt. Resultatet er redusert produksjonsevne og forringelse av kulturlandskapet. Senterpartiet kan ikke akseptere at mark som det har tatt generasjoner å dyrke opp, gror igjen i løpet av få tiår. Landbruket må sikres tilstrekkelige rammebetingelser, gjennom en differensiert virkemiddelbruk, slik at også de marginale arealene holdes i drift. Når verdens matvarelagre minker, og klimaendringene gjør matproduksjonen mer ustabil, må vi sørge for at ikke jorda bygges ned eller gror igjen. Slik skal Norge også i framtida ha forutsetninger for egen matproduksjon. Rønvikjordene i Bodø er med sine 1 300 dekar dyrket matjord et eksempel på landbruksareal som må vernes til matproduksjon.

Senterpartiet vil: 

• Føre en restriktiv jordvernpolitikk med sterke begrensninger og føringer for omdisponering av dyrka mark.  Hjemle varig vern av dyrka jord gjennom jordloven. 
• Sikre lønnsom drift også på mer marginale jordbruksareal gjennom differensierte virkemiddel. Gi økt stimulans til beiting for å høste fôrressursene i utmarka og bevare kulturlandskapet. 
• Hindre tap av formell eller reell beiterett i utmark som følge av rovviltpolitikken.
• Opprette et eget finansieringsfond for bruk til landskapspleie.
• Innføre statstilskudd til nydyrking til jord.
• Utrede ordninger som reduserer nedbygging av dyrket mark som for eksempel avgift på omdisponering av matjord.
• At bevaring av matjord skal være et viktigere hensyn ved utbygging av infrastruktur.

15.2.3. Økt lønnsomhet

Mulighet til gode inntekter for dyktige bønder er avgjørende for framtida til landbruksnæringen. Uten tilstrekkelig lønnsomhet er det verken mulig å opprettholde produksjonen eller oppfylle andre landbrukspolitiske mål.  Senterpartiet vil arbeide aktivt for å sikre landbruksnæringen rammevilkår

som gjør næringa til en attraktiv arbeidsplass. Dette forutsetter at næringsutøverne i landbruket har samme mulighet til inntekt og velferdsordninger som andre grupper i samfunnet.  Et moderne landbruk er kapitalkrevende og det er et løpende behov for å investere. Investeringer må i hovedsak sikres gjennom en vesentlig bedring av lønnsomheten i næringa. Tilpasningen i jordbruket styres i hovedsak gjennom prisuttak på jordbruksproduktene og overføring av midler over statsbudsjettet. Pris skal sikre volum, mens budsjettstøtte hovedsakelig skal sikre fordeling og ressursutnyttelse. Familiebruk skal prioriteres og tilskuddsordningene skal ikke stimulere til overproduksjon.  Kvoteordningen for melk er viktig for å unngå inntektspressende overproduksjon.  Samdrift er en av flere mulige samarbeidsløsninger i jordbruket. Samdrifter i melkeproduksjon skal ha samme vilkår som enkeltbruk av samme driftsomfang. Hvorvidt produksjonen drives som samdrift med flere eiere eller drives av en enkeltperson skal ikke påvirke kvote eller tilskuddsutbetaling. Senterpartiet ser med uro på at en stadig større del av produksjonen sentraliseres, mens andre områder marginaliseres. Senterpartiet vil føre en mer aktiv politikk for å bedre lønnsomheten i de marginale områdene. Senterpartiet vil holde et aktivt øye med den økonomiske utviklingen hos dem som har investert under andre statlige forutsetninger.  

Gartneri- og hagebruksnæringen er en viktig del av det norske landbruket og representerer et vesentlig bidrag til verdiskapingen. Næringen er ikke minst en viktig faktor i distriktslandbruket. Det er viktig å sikre tilstrekkelige ressurser til effektive kontrolltiltak både ved import og i norsk produksjon for å hindre at norsk plantehelse svekkes. For Senterpartiet er det et mål å opprettholde og videreutvikle den nasjonale verdiskapingen og produksjonen knyttet til denne virksomheten. Det er spesielt viktig at næringa stimuleres til offensive tilpasninger til klimautfordringene gjennom økt bruk av fornybar energi.  Senterpartiet vil redusere avgiftsbelastningen på næringen og arbeide for en forenkling i forhold til det regelverket landbruket må forholde seg til.  Jordbrukets mulighet til å regulere jordbruksmarkedene er avgjørende for å opprettholde lønnsomheten i perioder med svingende produksjon og etterspørsel.  Senterpartiet legger vekt på å videreføre en samvirkebasert markedsregulering. 

Senterpartiet vil: 

• Styrke inntektsmulighetene kraftig for alle yrkesutøvere i jordbruket. 
• Fortsatt bruke skatt aktivt for å styrke økonomien i jordbruket. 
• Øke avskrivningssatsen for landbruksbygg.
• Sikre jordbrukets rett til – og ansvar for – markedsreguleringen. Matvaremarkedet må organiseres slik at primærprodusentenes markedsmakt styrkes. 
• Gi skattefradrag ved avsetning av lønns- og næringsinntekt i fond til kjøp av gårdsbruk, eller investeringer i bygninger og jord gjennom nedskriving av kostpris.
• Gjeninnføre fradragsrett for vedlikehold av våningshus.
• Beskatte gevinst ved salg av gårdsbruk på samme måte som gevinst ved salg av bolighus for å bidra til økt omsetning på landbrukseiendommer.
• At grunneiers mulighet til å utnytte jakt og fiskerett som næringsgrunnlag ikke skal begrenses av unødvendige regler, kontroll eller prisregulering.
• At gartneri- og hagebruksnæringen må sikres energi til konkurransedyktig pris.
• At bøndene må sikres muligheter for ferie og fritid på linje med andre yrkesgrupper. Velferdsordningene i landbruket må utvikles og forbedres og avløserordningen styrkes.

15.2.4. Miljøvennlig landbruk 

Miljø- og klimautfordringene blir stadig tydeligere. Landbrukets viktigste rolle i klimapolitikken er å dekke befolkningens behov for mat. Landbruket har likevel også et ansvar for å utvikle seg i stadig mer bærekraftig retning.  En bred oppslutning om norsk landbruk baseres på at landbruket selv aktivt arbeider for å begrense negative miljøkonsekvenser. Landbruket har også en viktig rolle for å frambringe miljøvennlig og fornybar bioenergi med utgangspunkt i de arealer og ressurser som ikke er egnet til matproduksjon. Denne rollen vil bli tydeligere framover.  Forbrukerne må også ha tillit til at norsk mat er produsert med helse- og miljøvennlige metoder og med hensyn til dyrenes velferd. Senterpartiet vil støtte tiltak som fører til at dyr kan leve mest mulig i samsvar med sin naturlige atferd og sine biologiske behov. Senterpartiet vil bekjempe dyremishandling.

Senterpartiet vil:

• Øke mat- og fôrproduksjon basert på norske ressurser for å redusere behovet for transport av importerte varer.
• Stimulere miljøvennlige driftsformer. Dreining av drifta i mer miljøvennlig retning skal gi en tydelig bedring av lønnsomheten. Kunnskapsformidlingen om økologiske driftsformer må styrkes og kompetanse om miljøvennlig drift må overføres til hele jordbruket slik at jordas fruktbarhet forbedres. 
• Støtte utvikling og utprøving av teknologi som kan gi miljøgevinster i landbruket.
• Målrette bevilgningene over statsbudsjettet for å oppfylle mål om miljøvennlig produksjonsmåte, ressursbruk, produksjonsfordeling og andre fordelingspolitiske målsettinger.
• At regionale og lokale miljøvirkemidler over jordbruksavtalen skal gå til landbruksvirksomhet. Effektiviteten ved forvaltningen av midlene må forbedres.
• Støtte opp under produksjon av bioenergi basert på ressurser og arealer som ikke kan nyttes til matproduksjon.

15.2.5. Sikre matmangfold og spre matglede  

En mangfoldig matproduksjon gir både økt matglede for forbrukerne og nye inntektsmuligheter for landbruket. Mat og mattradisjoner er også en viktig formidler av norsk kultur og bidrar til å styrke vår identitet. Senterpartiet vil oppmuntre til nisjeproduksjon og salg av gårdsmat med mindre byråkrati.

Senterpartiet vil:  

• Sikre lokale mattradisjoner og utvikling av nisjeprodukter for å øke verdiskapingen i bygdesamfunn.
• Ha statlig finansiering av tilsyn, prøvetaking, kontroll og godkjenning for småskala matproduksjon i en oppbyggingsperiode.
• Oppmuntre til samarbeidsordninger for salg av gårdsmat direkte til forbruker, til utnyttelse av utmarksressurser og til kulturlandskapspleie.

15.2.6. Ta hele landet i bruk

Landbruket har en avgjørende rolle for å sikre bosetting og verdiskaping i hele landet.  Samtidig er utnyttelse av hele landet en forutsetning for at landbruket skal kunne oppfylle produksjonsmål på en miljøvennlig måte. Landbruk er en viktig lokaliseringsfaktor for næringsvirksomhet. Ønsket om å drive landbruk er også en viktig drivkraft for mange unge som flytter tilbake til bygda etter endt utdannelse. 

Senterpartiet ønsker å utnytte landbruket aktivt i distriktspolitikken. Den regionale arbeidsdelingen i kanaliseringspolitikken må videreføres. Fraktordningene og prisnedskrivingstilskudd på korn sikrer noenlunde samme vilkår for produsenter i ulike deler av landet og er viktig for å opprettholde lønnsomheten i utkantene.  Norsk jordbruk er – og vil bli – et småskala landbruk i europeisk målestokk. Store deler av landet har en topografi som ikke gjør det mulig med stordrift. For å opprettholde driften på disse arealene er det avgjørende med differensierte virkemidler som sikrer lønnsomhet også på mindre driftsenheter. I andre deler av landet ligger det fortsatt til rette for effektivisering. Teknologisk utvikling gir effektivisering og redusert arbeidsforbruk, men gjør samtidig disse enhetene stadig mer kapitalavhengige og sårbare for økte kapitalkostnader eller prissvingninger  Senterpartiet ønsker en mangfoldig bruksstruktur med både heltids- og deltidsbruk i kombinasjon med tileggsnæringer eller arbeid utenom bruket.

Viktige virkemidler i en helhetlig landbrukspolitikk som har som mål å ha et levedyktig landbruk over hele landet, er å sikre den private eiendomsretten og sikre bosetting. Utmarksarealene er en del av produksjonsgrunnlaget i bygdene. Grunneiernes eiendomsrett og forvalteransvar skal ligge fast. Jorda skal drives. Den som eier jord har en klar forpliktelse til at arealene utnyttes, og jorda eller ressursene skal eies lokalt. Lokalt eierskap gir best sikkerhet for at jorda benyttes til lokalsamfunnets beste, det gir mindre konflikter og bidrar til at en større del av verdiskapningen forblir lokalt.  Lovverket må brukes aktivt for å oppnå målene.

Senterpartiet vil: 

• Føre en aktiv strukturpolitikk, spesielt i områder hvor landbruket er avgjørende for bosettingen.
• Opprettholde den regionale arbeidsdelingen gjennom kanaliseringspolitikken, og sikre rammebetingelsene for de områdene i landet som bare kan dyrke gras.
• Styrke ordninger for utjevning av fraktkostnader.
• Differensiere tilskuddsordninger og forsterke innsatsen i de områder som er truet av nedlegging.
• Øke innsatsen for bosetting gjennom distriktsdifferensiert driftstillegg.
• Sette en øvre grense for hvor store samlede tilskudd som kan tilføres det enkelte bruk. 
• Fastholde konsesjonsgrensene i fjørfe- og svineproduksjon for å motvirke overproduksjon. 
• Sikre utvikling av tilleggsnæringer til erstatning for de arbeidsplassene som forsvinner fra primærlandbruket.
• Ha en streng praktisering av boplikt og driveplikt.
• At eiendomsretten til jord og skog fortsatt skal være personlig.
• Opprettholde hovedelementene i odelsloven for å sikre at ressursene blir forvaltet i et langsiktig perspektiv. 
• Opprettholde prisreguleringsbestemmelsene ved salg av landbrukseiendom.
• Gjøre det enklere å fradele hus og tomter fra landbrukseiendommer utenom pressområder og dyrka mark.

15.2.7. God skogskjøtsel er godt miljøvern

Skogbruket og foredlingsindustrien i tilknytning til dette er en av Norges viktigste eksportnæringer. Det er et stort potensial for ytterligere avvirkning og verdiskaping i norske skoger, særlig i forbindelse med utvikling av fornybar energi. Aktivt skogbruk er et viktig klimatiltak på grunn av skogens binding av CO2, og må verdsettes økonomisk og inngå som et virkemiddel i klimapolitikken. 

Det tar hundre år å bygge opp en skog, slik at alle generasjoner framover kan høste et likeverdig utbytte av skogens ulike verdier. Det skal imidlertid til bare noen få år uten tilstrekkelige investeringer i skogen, før det sterkt reduserer det potensielle utbyttet for framtidige generasjoner. Fordi avkastningen av investeringer i skogen kommer flere generasjoner fram i tid, holder det ikke alene å legge privatøkonomiske prinsipper til grunn. Det må være en nasjonal interesse å bidra til å gjennomføre investeringer som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, som f.eks. planting og ungskogpleie. Senterpartiet vil gjeninnføre offentlige tilskudd til planting og intensivere arbeidet med ungskogpleie og tynning.   Mye av den hogstmodne skogen befinner seg på de små skogeiendommene. Som et målrettet virkemiddel for å stimulere til økt aktivitet på de minste eiendommene vil Senterpartiet innføre et skogbruksfradrag i ligninga. Videre bør det settes i gang et arbeid for utvikling av samdrift og samarbeidsløsninger i skogbruket. Det er en utfordring ved bygging av skogsbilveger at disse defineres som tyngre tekniske inngrep innenfor arealbetegnelsen "inngrepsfrie områder". Definisjonen må tilpasses slik at det ikke begrenser ønsket aktivitet i skogen.  Store arealer og ressurser ligger i et vanskelig tilgjengelig eller bratt terreng. Det er avgjørende for å opprettholde et tilstrekkelig avvirkningsnivå i skogen at disse områdene kan hogges. Dette krever kompetansetilbud for entreprenører og drivere og økte ressurser til veiplanlegging og veibygging.  Skogbruket har tradisjonelt vært en produksjonsorientert næring med fokus på volum og med liten bearbeidingsgrad for mange produkter. Framtidas skogbruk bør i større grad tuftes på hvilke muligheter som ligger i økt bearbeidingsgrad, nye produkter og nye markeder. Norge har biologiske muligheter til på sikt å doble næringas omfang. Det er viktig å videreutvikle og bevare de skogfaglige utdanningsløpene for å ivareta dette, og rekrutteringen til næringen i framtida. For å videreutvikle skogindustrien ønsker Senterpartiet en målrettet satsing som kombinerer lønnsomhet, miljøhensyn og framtidig ressursgrunnlag.   Jakt, fiske og andre former for opplevelsesproduksjon må utvikles i samarbeid med andre næringer innen bygdeturisme. Friluftsliv i utmarksområdene må ved samarbeid og kontrolltiltak legges til rette slik at flest mulig får del i naturopplevelsene. Senterpartiet er positiv til omleggingen til lokal forvaltning av vilt- og fiskeressursene, og til arbeidet med å gi utmarksressursene økt næringsmessig betydning. 

Senterpartiet vil: 

• Øke støtten til langsiktige investeringer i skogkultur og skogsveier. 
• Styrke tilskuddet til skogplanting.
• Utvide ordningen med skogavgift.
• Ha en målrettet satsing for å videreutvikle skogindustrien.
• At skogbruksloven fortsatt skal være en næringslov der «frihet under ansvar» skal være det bærende prinsippet. 
• Videreføre en makeskifteordning med sikte på bruk av statens skoger og kjøp av private skogarealer til makeskifte.
• Gjeninnføre ”fiskefond” til kultivering av fiskevann og elver.

15.3.  Marine næringer – fiskeri og havbruk

15.3.1. Bærekraftig forvaltning og fordeling av fisk og arealer

Fiskeriressursene er en fornybar og evigvarende ressurs ved langsiktig høsting og forvaltning. Våre kyst- og havområder er viktige for å sikre mat og for å skape verdier. Det ligger fortsatt store og langsiktige verdiskapingsmuligheter knyttet til de marine næringer, forutsatt at vi er i stand til å forvalte våre ressurser, hav og kystareal på en fornuftig måte. Både gjennom internasjonale avtaler og nasjonal forvaltning må det legges vekt på langsiktig høsting av ressursene. Gjennom lovverket skal fellesskapet sikres styring og kontroll over ressurser som fisken i havet, marine organismer og oppdrettede arter. Norge skal fortsatt være et foregangsland når det gjelder samarbeid med andre kyststater og FN, for å få klare rettsregler og god forvaltning av kyst- og havområdene. 

I en situasjon der enkelte fiskebestander er sterkt redusert, og hav- og kystområdene er intensivt utnyttet og belastet både av offshorenæringer, skipsfart og annen virksomhet, er det viktig å videreutvikle tiltak for å verne sårbare havmiljø, sikre oppvekstområder for ungfisk, og ta vare på det biologiske mangfoldet i havet og langs kysten. Senterpartiet vil skjerme sårbare gyteområder for petroleumsvirksomhet og ha strenge bestemmelser for seismisk aktivitet.  Vi må legge til grunn fangst- og foredlingsprinsipper som tilfredsstiller internasjonale konsumenters krav om kvalitet og høyeste etiske standard i fangst og produksjon av mat. For å sikre Norges rolle som kyststat og forvalter av store fiskeressurser, er det behov for et sterkere forsknings- og utviklingsarbeid innen bestands- og ressursutvikling. Videre må det arbeides for å ta vare på fiskerikompetansen som er utviklet gjennom generasjoner.

Senterpartiet vil: 

• Fastsette totalkvoter for de ulike fiskeriene over lengre perioder med hensyn til mål om en langsiktig høsting av ressursene. 
• Sikre et fiske med redskaper som best ivaretar en bærekraftig ressursforvaltning, slik som passive og selektive redskaper.
• Videreføre tidsbegrensede vernesoner for ungfisk og i større grad verne viktige gyteområder for skadelig aktivitet.
• Gjennom økte økonomiske virkemidler stimulere til økt høsting og fangst på bestandene av sel og hval, for igjen å kunne øke bestandene av matfisk og ta vare på norske fangsttradisjoner og fangstmiljø.
• Redusere utbredelsen av kongekrabbe langs kysten.
• Legge til rette for økt fangst av taskekrabbe etter hvert som bestanden sprer seg nordover og ha økt markedsføring av produktene.
• Forby bunntråling på korallrev.
• Opprettholde forbudet mot utkast av fangst. 
• Styrke Kystvakta og kystberedskapen. Ansvaret for sjøsikkerhet må samordnes bedre.
• Innføre soner for skipstrafikken som overvåkes av Kystvakta i farvann med stor fiskeriaktivitet og stor trafikk. Seilingsleder for oljetransporter må legges lenger fra kysten. 
• Øke ressurser til havforskning og bidra til videreutvikling av samarbeidet mellom forskningsmiljøer, Kystvakta og fiskere for å skaffe bedre kunnskap om bestandsutvikling.
• Øke forskningsinnsatsen på konsekvenser av seismikkundersøkelser og forby seismisk aktivitet i gytetida i viktige gyteområder, blant annet for torsk, sei og sild.
• Klimapolitiske vurderinger ved energibruk og utslipp tillegges større vekt i fornyelsen av flåten. 

15.3.2. Balansert strukturutvikling i fiskeflåte og fiskeindustri

Senterpartiet ønsker en variert fiskeflåte, med kystflåten som bærebjelke. Dersom verdiskapingen skal komme hele kysten til gode, må vi ha en variert fiskeflåte. Det skal være plass til både små og store fartøy og en struktur som i helhet ivaretar kystbosetting, arbeidsplasser og fiskeindustri. Fiskeri- og havbrukspolitikken må utformes slik at den både kan bidra til å sikre lønnsomme bedrifter, konkurransedyktighet og økt markedsfokus og dessuten ivareta distriktspolitiske målsettinger om arbeidsplasser og bosetting. Senterpartiet vil arbeide for lokalt eierskap og en desentralisert struktur med mange små og mellomstore enheter. Både kyst- og havfiskeflåten har et samfunnsansvar for bosetting og sysselsetting langs kysten. Dette krever politisk styring av rettigheter til fiskeriavhengige distrikter, og ikke til de aktører som markedet peker ut. Senterpartiet ønsker å styrke fiskeindustriens tilgang på råstoff ved en jevnere levering av fangst gjennom året og en innskjerping av leveringsplikten. Det må etableres ordninger som sikrer fiskerne markedspris for levert fisk ved bruk av leveringsplikten. Både råfiskloven og deltakerloven er sentrale forutsetninger for lokalt eierskap, stabilitet og forutsigbarhet, og bidrar til å sikre lønnsomhet og en differensiert og fiskereid flåte.   Distriktskvoteordningen bør ikke videreføres, men for å stimulere til et større høstfiske må ei ordning med bifangst vurderes. Endringene må ikke føre til omfordelinger mellom gruppene eller landsdeler.   Fiskeressursene tilhører det norske folk i fellesskap. Ingen enkeltpersoner eller enkeltselskaper kan gis evigvarende og eksklusive rettigheter til å høste av disse ressursene, mens andre stenges ute fra å delta i fisket. Ut fra dette bør retningslinjene for forvaltning av fiskeriene utformes og praktiseres. Det må være stabilitet og forutsigbarhet i kvotefordelingen, og en politisk styring av kvotene for å sikre bosetting i mange små kystsamfunn, og for å sikre rekruttering til næringa. 

Senterpartiet vil:

• Opprettholde råfiskloven og deltakerloven.
• Sikre en variert og framtidsrettet fiskeflåte med hovedvekt på kystflåten og konvensjonelle redskaper, nært knyttet til øvrig virksomhet langs kysten.
• Sikre samme vilkår for aktive eiere innen fiskeri og havbruk. Motvirke havfiskeflåtens oppkjøp av kystfiskefartøyer, for å sikre desentralisert eierskap langs kysten
• Tildele større andeler av totalkvotene til kystflåten over tid.
• Sikre en desentralisert mottaksstruktur gjennom å sette av midler over statsbudsjettet til føringsordninger og mottaksstasjoner der det ikke er andre alternativer for levering.
• Evaluere den innførte strukturkvoteordningen, og ikke åpne for ytterligere sammenslåing av kvoter og rettigheter
• Vurdere kondemneringsordningen for fiskefartøyer ut fra gjeldende situasjon.
• Ha faste årlige fartøykvoter i de fleste viktige fiskeri. 
• Åpne for kvoteoverføringer fra ett år til et annet, for eksempel 10 prosent, for å skape større fleksibilitet i fangst og jevnere leveringsmønster både i kyst- og havfiskeflåten.
• Åpne for nyrekruttering i kystflåten, gjennom støttelån til ungdom som ønsker å være båteiere. Dette må også gjelde ved kjøp av deler av fiskefartøy.
• Innføre rekrutteringskvoter for unge som vil inn i næringa.
• Opplæringskvoter må tas av forskningskvotene som Norge har tilgjengelig. Kvotene innen hvitfisksektoren til opplæring må være så store at opplæringa har et faktisk innhold.
• Videreføre sikkerhetsopplæringen for fiskere.
• At ordningen med kjøp av fiskerettigheter vurderes avviklet uten at det medfører tap for personer som har kjøpt slike, ved at de tildeles skattemessig avskriving av verdien av rettigheter over 10 - 15 år.

15.3.3. Langsiktig balanse i produksjonen av oppdrettsfisk

Senterpartiet mener at oppdrettsnæringen har store muligheter for økt verdiskaping og eksport, forutsatt at man beholder lokalt og nasjonalt eierskap, initiativet i forhold til markedsadgang, muligheten til oppdrett på nye arter og større grad av videreforedling. Senterpartiet ønsker å videreutvikle en voksende oppdrettsnæring som produserer høykvalitet sjømat.  

Senterpartiet vil arbeide for å sikre næringen tilstrekkelig med egnede arealer til å drive oppdrett langs kysten, samtidig som kravene til en miljøvennlig oppdrettsvirksomhet må stå fast. Prinsippet om vern gjennom bruk må også gjelde oppdrettsnæringen. For å få en miljøvennlig produksjon, må næringa være spredd langs hele kysten.   For å sikre langsiktig verdiskaping og stabilitet i forholdet mellom produksjon og marked, er det viktig at myndighetene fortsatt kan sette grenser for den totale produksjonen. En styrt utvikling gir også rom for nyrekruttering og nyetableringer i oppdrettsnæringen. 

Senterpartiet vil:

• Prioritere lokal tilknytning for eiere innen fiskeri og havbruk.
• At når det ligger til rette for det, må Mattilsynet og Fiskeridirektoratet legge inn buffere i kystsonen som kan virke som effektive sperrer mot sykdomsspredning.
• At for å redusere omfanget og risiko ved eventuelle havari, må det snarest settes maksimalgrenser for merdenes størrelse.
• At en erstatningsordning for sanering av anlegg ved alvorlige sykdommer bør innføres i samarbeid med næringen. Erstatningen skal være et spleiselag mellom aktørene, staten og forsikringsselskap.
• Innføre krav til rutiner ved oppdrettsanlegg, og sette maksimal grense for antall kg biomasse i hver merd med tanke på risiko ved rømning.
• Gå i mot fusjoner mellom store selskap som tar opp mer enn 15 prosent av konsesjonene.
• At negative miljøpåvirkninger i oppdrettsnæringa må minimaliseres gjennom kontrolltiltak.

15.3.4. Utvikling og markedsføring – styrking av konkurranseevnen

Fiskeriforvaltningen skal være effektiv, samtidig som byråkratiet knyttet til næringen må reduseres. Forvaltningen må være seg bevisst sin oppgave som veiledere, basert på en desentralisert forvaltningsstruktur, overfor de som arbeider innenfor næringen. Utvikling av teknologi og nye produkter, samt å sikre markedsadgang, er viktige nasjonale virkemidler for å styrke den internasjonale konkurranseevnen.  Senterpartiet vil fortsatt arbeide for å forenkle lover og regler, fjerne unødig byråkrati og regelverk og redusere avgiftsnivået i næringen, slik at næringen samlet sett står sterkere i konkurransen på markedene. 

Verdiskaping basert på førsteklasses sjømat forutsetter en desentralisert produksjonsstruktur. Dette representerer nye muligheter for konkurransedyktige og markedsorienterte konsepter i de små og mellomstore fiskerihavnene langs kysten. Gode fiskerihavner er en forutsetning for økt verdiskaping og foredling av råstoff, og et godt transporttilbud må på plass for sikre levering av ferske produkter. 

Senterpartiet vil: 

• Innføre en nasjonal, eventuelt internasjonal merkeordning, i samarbeid med FN, som dokumenterer at fisken er fanget på bærekraftig måte og ikke truer bestanden. 
• Stimulere til et bredt innenlandsk kvalitets- og markedsføringsarbeid for å øke forbruket av fiskeprodukter i hjemmemarkedet.
• Videreføre og styrke verdiskapingsprogrammet for fisk. 
• Øke bevilgningene til fiskerihavneanlegg, havner og farleder og sørge for god koordinering opp mot logistikknutepunkter.
• Satse på forskning og utvikling for å sikre bedre utnyttelse og bruk av biprodukt og ”avfall” fra fiskerisektoren.
• Oppmuntre til investeringer gjennom skattesystemet som gir større grad av foredling og bearbeiding av norsk fisk i Norge.
• Avvikle årsgebyret for at fiskefartøy skal kunne stå i merkeregisteret og årsgebyret for lokaliteter i oppdrettsnæringa.
• Gå imot innføring av ”kontrollavgift” i fiskeri- og havbruksnæringa.
• Gjennomgå Mattilsynets rutiner med sikte på å sikre større smidighet og større kunnskap om utfordringene i fiskeri og oppdrett. 
• Sørge for en forsiktig økning på opprettsproduksjonen av de aktuelle fiskearter, slik at en ikke går raskere fram enn det markedsveksten tilsier.
• Øke bevilgningene til forskning på akvatiske sykdommer betydelig for å sikre god dyrehelse, norsk fisks gode renommé på verdensmarkedet og arbeidsplasser.

Til toppen