Spesialundervisning

Kunnskap er en større ressurs enn oljeformuen vår. Denne ressursen må vi forvalte med omhu. Hver 3. elev i videregående skole slutter før avslutta utdanning. Dette er ikke bare tragisk for den enkelte elev, men et stort problem for fellesskapet også. Det er denne generasjonen som skal ta over yrkes- og samfunnsliv i landet vårt.

Frafallet gjelder ofte elever i yrkesfaglig retning. Kanskje tyder dette på at den økte vektlegging av på teori som Reform 94 la opp til, også i yrkesfaga, stenger for en praktisk yrkeskarriere?

Elever som har svak teoretisk bakgrunn, eller har ulike former for lærevansker, møter her en vegg av teori som stenger for den praktiske tilnærminga til fag og yrkesopplæring.

Grunnskole og videregående skole utgjør et felles skoleløp. Det er viktig at elever med spesielle vansker fanges opp tidligst mulig og får tilrettelagt undervisning. Her er det avgjørende at samarbeidet mellom heim, skole , PP-tjeneste og skolens rådgivingstjeneste fungerer. Dette er like viktig i den videregående opplæringen.

Både i grunnskolen og i videregående opplæring skal undervisning, prøve- og eksamens-situasjonen tilrettelegges for elever som har behov for det. Det kan være nødvendig med forskjellige former for tilrettelegging. Dette skal avgjøres etter en individuell vurdering av hva den enkelte trenger i følge opplæringslovens kapittel 5.

I dag finnes det et stort spekter av nye tekniske- og alternative undervisningsmetoder, for eksempel muntlig tilrettelegging, lydbøker og IKT-materiell.

Mine spørsmål til utdanningsråden er:

• Kan utdanningsråden redegjøre for det spesialundervisningstilbudet som gis på de videregående skolene i Nordland?

• Tilrettelegges eksamenssituasjonen for de elevene som har behov for det, ved at de for eksempel får benytte muntlig eksamen?

• Finnes pensum tilgjengelig, som for eksempel lydbøker, som er tilrettelagt for de elevene som har behov for det?