![]() |
[23.03.10 10:53] Vi vil ta vare på villaksen og videreutvikle oppdrettsnæringen, sier Irene Lange Nordahl.
Fra Stortinget mandag 22. mars 2010:
Oppdrett og villaks
Først vil jeg få takke interpellanten for muligheten til å ha denne debatten. Jeg vil også takke statsråden for svaret hun ga, som ga en god oversikt over situasjonen.
Det er for tiden stort fokus på oppdretts- og villaksnæringen i Norge. Det er viktig å være klar over at ulike forskningsmiljøer har ulikt syn på situasjonen for villaksen. Det viser bl.a. programmet Brennpunkt på NRK i forrige uke.
Fra ulike hold blir oppdrettsnæringen angrepet for å være en stor trussel mot villaksen i Norge. I media gis det inntrykk av en krisemaksimering, og toppoppslagene handler ofte om at villaksen er truet av utryddelse. Ofte ser vi også statistiske tall som ved ulik bruk gir ulike konklusjoner.
Kunnskapsbasert forvaltning
Vi kan ikke ha en situasjon der næringene blir spilt opp mot hverandre. Tiltak og pålegg må baseres på en ryddig og kunnskapsbasert forvaltning.
Konsekvensene av feilaktig forvaltning av oppdrettslaks og villaks kan være store, og gjøre uopprettelige skader. Det betyr derfor mye for Norge å ta vare på villaksstammene, og det betyr mye for landets eksportinntekter og arbeidsplasser langs kysten, da også havbruksnæringen blir målt på hvordan næringen påvirker miljøet.
Følger tett
For snart ett år siden – i april 2009 – la Regjeringen fram en strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. I samarbeid med Miljøverndepartementet har Fiskeri- og kystdepartementet her gitt en oversikt over status, iverksatte tiltak, mål og behov for nye tiltak på fem hovedområder, der havbruk påvirker det omkringliggende miljøet.
Fiskeri- og kystdepartementet har gjennom denne vinteren vist at de følger situasjonen i næringen tett, og at de evner å iverksette nødvendige tiltak når dette er påkrevd. Statsråden har også vist til at hun følger næringen og situasjonen nøye.
Videreutvikling
Senterpartiet er opptatt av å videreutvikle både sjømat- og lakseturistnæringen. Dette løses ved dialog og samarbeid med næringene. Vi må være presise i våre definisjoner av hva som er utfordringene. På denne måten kan vi sette inn konkrete tiltak der det er nødvendig. Kunnskap og erfaringer må ligge i bunnen når beslutninger om nødvendige tiltak tas. På denne måten vil vi få framtidsrettede næringer, der aktørene spiller på lag med myndighetene, for sammen å kunne ta vare på villaksen og videreutvikle begge næringene.
Vi som politikere må stole på at det faktagrunnlaget og den kunnskapen forvaltningen bruker, er hentet inn fra ulike faglige miljøer for å få et mest mulig riktig bilde av situasjonen. Bare på den måten kan vi også sette inn effektive og framtidsrettede tiltak.