Per Olaf Lundteigens innlegg i Stortinget 1. desember:

For gunstig rente

Finansdepartementet har ansvar for tre sentrale politikkområder. Først penge- og valutapolitikken og rentepolitikken. Etter Senterpartiets syn må en i en ordinær situasjon føre en rentepolitikk slik at det koster å låne etter skatt og det lønner seg å spare. Det er fundamentet, og jeg er glad for at det nå ser ut til å bli en større respekt for det faktum som enhver markedsøkonomi må bygge på. Det som for Norge er svært problematisk, er i den sammenheng at vi har en systemfeil i forhold til andre land fordi vi har et ubegrenset gjeldsrentefradrag for privatpersoners privatgjeld og ingen tilhørende inntekt for det som er det vanligste gjeldsobjektet, nemlig hus. Det gjør at en rente i Norge er mye gunstigere for privatpersoner enn en rente i utlandet. Det er en systemfeil som finansdepartementet snarest må gå inn i.

Fokus på de lavtlønte

Punkt to, inntektspolitikken. I Norge har vi tradisjon for samordnede oppgjør. Det er Senterpartiet en varm tilhenger av. At vi skal understøtte en rettferdig betaling for arbeid slik det framkommer i ordinært marked, uten sterke fagforeninger, er vi tilhenger av. Framover må det da være et fokus på alle de av oss tjener 130–150 kr timen i sitt yrke utenfor Stortinget. Det er der fokuset må ligge. Det er svært mange av dem som har vanskeligheter økonomisk i forhold til det kostnadsnivået som vi har. Vi har en del bransjer hvor det er mange fagforeninger, hvor det er mange tariffavtaler i samme bedrift. Det gir grunnlag for urimelig lønnskamp, noe som er problematisk i en del bedrifter. Det er et område som vi også må ha fokus på. Det kan ikke være slik at vi skal understøtte en lønnskamp som er slik at en utnytter sin makt i organisasjonen urimelig i forhold til de mange som er i organisasjonen og som tjener beskjedent.

Dempe lønnsvekst på toppen

Videre er det avgjørende at lønnsutviklinga for de høytlønte dempes i tida framover. Dersom det ikke blir mulig, vil det bli svært vanskelig å sikre en holdning til den nødvendige innstramming som vi nå står overfor. Det er sentralt. Derfor var det sjølsagt en feil når en i forrige periode tok vekk den ekstra arbeidsgiveravgifta for de bedrifter som betalte sine medarbeidere over 1 mill. kr i lønn. Det medvirket til at vi fikk et ytterligere strekk i laget inntektsmessig – en klar svakhet.

Mer til velferd

Det siste punktet under inntektspolitikken, de offentlige oppgjørene, må være et forbilde i forhold til lønn for de som tjener mye. Det er lettere i den situasjonen vi nå er inne i, hvor vi har et helt annet arbeidsmarked enn det vi har hatt tidligere. Derfor må de offentlige lønnsoppgjørene ha en klar holdning i forhold til fordeling av inntekt på ulike typer arbeid.

Når det gjelder finanspolitikken, er det etter Senterpartiets syn ganske opplagt at det må investeres mer og det må brukes mindre til velferdsforbedringer for oss som tjener godt. Her har vi ytterligere en systemfeil hvor vi gjennom kontantprinsippet både får velferdsforbedringer og investeringer som systematisk fører til at velferdsforbedringer får et fortrinn i kampen om knappe bevilgninger. Det er noe en er nødt til å se på. Innenfor handlingsregelen er det ganske opplagt at en må ha et større fokus på at en skal investere, altså omplassere finansformue fra finanskapital til næringsliv, og gjøre det lettere for næringslivet å fungere i Norge. I den sammenhengen tar jeg opp igjen det Senterpartiet har sagt mange ganger: Å krympe landet, hvor høyhastighets-datakommunikasjon gjennom fiber til hvert enkelt hus er en nødvendig reform som vi snarest må få i gang på en systematisk og effektiv måte. Videre: Omplassering av finansformue, eksemplifisert med investeringsstøtte og miljøteknologi.

Mer ressurser til produksjon

Når det gjelder næringsliv og å skape mer, er det ikke uinteressant hva vi skaper. Det er ikke uinteressant hva slags næringsliv vi satser på. Mye av det næringslivet vi får i dag, er næringsliv som er lite nødvendig og som vi har for mye av fra før, for å si det direkte. En rekke av de mellomledd vi har nå, innenfor handel og reklame, er næringsliv som i realiteten er en kostnad. Vi må kanalisere mer ressurser til det næringslivet som produserer varer og tjenester som er i den internasjonale konkurranse. Vi står overfor store utfordringer, vi står også overfor utfordringer når det gjelder byråkrati. Jeg vil berømme SVs representant Aksel Hagen som i debatten rettet fokuset mot byråkratiet. Det er svært vesentlig, ikke minst for den rødgrønne regjeringa.