Til forsiden
Du er her: Organisasjon  / Ansatte 


Helhetlig fødetilbud

[03.02.10 10:02] Viktig at kvalitetskriterier ligger i bunn når det gjøres endringer i fødetilbudet, sier Kjersti Toppe.


Innlegg holdt i Stortinget 2. februar 2010:

Engasjert i fødetilbud

Fødetilbudet er en helsetjeneste som folk er svært opptatt av skal fungere godt, alle steder i landet. Opplevelse av forringelse av tilbudet og frykten for å få dårligere lokale fødetilbud – og større risiko for uheldige hendelser – har vært årsak til et stort engasjement og mange fakkeltog opp gjennom tidene. Med stortingemeldingen «En gledelig begivenhet» ble grunnlaget lagt for at gravide og fødende skal kunne oppleve en helhetlig og sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Stortinget vedtok at regionale helseforetak, i samarbeid med berørte kommuner, skulle utarbeide flerårige, helhetlige og lokalt tilpassede planer for fødetilbudet i regionen, inkludert svangerskaps- og barselomsorg. Jeg er glad for at helseministeren i innlegget i dag understreker at de regionale helseforetakene er underrettet om at eventuelle planer om å endre strukturen i fødselsomsorgen må vente til slike planer er utarbeidet. Jeg er også glad for at en enstemmig helse- og omsorgskomité har understreket at det ikke skal gjøres økonomisk motiverte omstillinger som fører til et dårligere fødetilbud, og at helseministeren i dag forsikrer oss om at dette blir ivaretatt. Men det bekymrer meg at det av og til kan synes som om det er en avstand mellom det som blir vedtatt i Stortinget og livets realiteter. Jeg vil gjerne få sitere Stener Kvinnsland, administrerende direktør i Helse Bergen, som i et debattinnlegg i Bergens Tidende 21. februar i fjor – etter at det hadde vært flere oppslag i media om omlegging av tilbudet ved Kvinneklinikken – skrev følgende:

«Den årlige budsjettkampen i sykehusene engasjerer. Sterke grupper aksjonerer og jobber for sin hjertesak. Noen får gjennomslag hos politikerne. Men ingen spør hvem som da blir valgt bort og må betale regningen (…). Det handler ikke lenger om hva vi mener vi bør gjøre, men hva vi har råd til å gjøre (…). Jeg hadde aldri trodd at jeg noen gang skulle komme til å sette svake grupper opp mot hverandre. Men det er faktisk hverdagen nå.»

Må prioritere

Kvinnslands ord gir grunn til ettertanke, både i forhold til det at ressurssterke brukergrupper i helsevesenet gjerne blir hørt først, og det betimelige spørsmålet om hva som eventuelt må velges bort når noen områder skal prioriteres, men også i forhold til det faktum at vi har organisert sykehusdriften i en foretaksmodell, der fokus på budsjett og bedriftsøkonomisk tankegang står helt sentralt. Prioriteringer må

Prioriteringer må gjøres innenfor denne virkeligheten. Økonomisk motiverte omstillinger blir gjort hele tiden, mens fokus på kvalitetsarbeid gjerne ikke har hatt samme oppmerksomhet. I disse dager arbeider mange lokale og regionale helseforetak med langsiktige strategiplaner for sine tjenester og virksomheter. Jeg kjenner til at det flere steder blir, eller har blitt, vurdert å gjøre fødeavdelinger om til fødestuer. Et eksempel fra Vestlandet er Nordfjord sjukehus i Sogn og Fjordane og Stord sjukehus i Hordaland. Jeg vil derfor be helseministeren være ekstra observant på dette, og sikre at Stortingets intensjon blir fulgt opp, at strukturendringer i det minste ikke blir foretatt før helhetlig plan for fødetilbudet i regionen er på plass, og at kvalitetsvurderinger blir lagt til grunn. Større strukturendringer bør også forankres politisk, f.eks. i Nasjonal helseplan, for det er klart at omgjøring fra fødeavdeling til fødestue for lokalsykehusene oppleves av innbyggerne som en forringelse av tilbudet – selv om fødestue i dag fungerer som gode alternativer i de områdene som har stor reiseavstand.

Deler engasjementet

Det er også et faktum at antall liggedøgn har blitt redusert, ofte som en konsekvens av årlige budsjettnedskjæringer. Fra jeg fikk mitt første barn i 1992 til jeg fikk mitt siste i 2004 ble antall liggedøgn på sykehus etter fødsel redusert fra fem til to. Men om oppfølgingen fra kommunenes helsetjeneste kan kompensere for denne endringen, synes jeg ikke nødvendigvis at dette er en negativ endring.

Helt til slutt vil jeg få rette en takk til interpellanten som setter søkelys på hvordan stortingsmeldingen blir fulgt opp. Senterpartiet og undertegnede deler dette engasjementet, og er glad for helseministerens forsikringer om at Stortingets mål blir fulgt opp, og at de regionale helseforetakene blir pålagt å sikre at kvalitetskrav ved fødeavdelingene blir etterfulgt.

Tips en venn

Skriv ut Skriv ut