Debattinnlegg med kommentar til "Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag (...)om å modernisere og omstrukturere Jernbaneverket til to statlige aksjeselskap." i Stortinget torsdag 11. februar 2010:

Strekninger heller organisasjonsform

Det har vært interessant å sitte og lytte til en debatt som har forandret seg fra utgangspunktet, som var modernisering og omstrukturering av Jernbaneverket til en debatt om hvordan man skal finansiere utbygging av jernbane, og hvem som er for eller imot prosjektfinansiering.

Regjeringen og Senterpartiet satser – og vil satse – på jernbanen, på vedlikehold, på bygg, på å fornye gamle og nye jernbanestrekninger. Det må etter mitt syn være mye sterkere prioritert enn organisasjonsform akkurat nå.

Et paradoks

Jernbanen står overfor store utfordringer der det bl.a. er behov for å forbedre punktligheten og regulariteten i togtrafikken. Det er nok bare å se på den siste sesongen for å se behovet der. Jernbaneverket jobber hardt for å få tak i kvalifisert personell. Jeg greier ikke å skjønne annet enn at det må være et paradoks for noen av partiene her å se på at Jernbaneverket har utfordringer med å få tak i personell – for noe av det personellet ble tilbudt sluttpakker i 2005.

Ingen eksperimenter nå!

Dette representantforslaget innebærer en storstilt konkurranseutsetting, samtidig som Jernbaneverket vil måtte utsettes for en omfattende omorganisering. Jeg klarer ikke med min beste vilje å se at dette er det rette tidspunktet å kaste Jernbaneverket ut i en sånn prosess. Ingen eksperimenter nå! Det er ikke å stille seg på pendlernes side, og heller ikke på jernbanens side. Derfor avviser Senterpartiet forslaget.