Innlegg i Stortinget fredag 11. september:

Effektivisering og omstilling

En trygg kommuneøkonomi er svært viktig for Senterpartiet, rett og slett fordi det er et fundament for det gode liv i lokalsamfunnene der folk bor. Derfor videreføres satsingen fra forrige periode i denne perioden, med dette statsbudsjettet.

Mange kommuner opplever likevel utfordringer nå når budsjettene skal sys sammen, på tross av stor vekst i inntektene. Dette skyldes vekst i oppgavene og økte forventninger. Det eneste svaret på kommunenes utfordringer i framtiden ligger ikke i økte bevilgninger. Hele den offentlige sektor vil i tiden som kommer måtte øke fokuset på effektivisering og på omstilling. Det er ikke bare negativt, det gir også en del muligheter, som mulighet for kreativitet knyttet til nye løsninger.

Store muligheter

Men det ligger også store muligheter i budsjettet som er lagt fram. Regjeringen presenterte før sommeren Samhandlingsreformen, en reform som gir folk et bedre og mer komplett helsetilbud der de bor. Det er etter mitt skjønn en av de viktigste reformene som er lagt fram på lang tid, og representerer et paradigmeskifte når det gjelder tenkingen rundt norsk helsepolitikk. Reformen vil stille kommunene overfor store utfordringer knyttet til samarbeid, både seg imellom og opp mot helseforetakene, for bygging av nye fagmiljø og for etablering av nye tjenester. Uten at kommunene lykkes i dette arbeidet, vil det heller ikke bli noen reform. Det er dermed bra at det bevilges penger til dette i budsjettet.

Samarbeid

Stadig flere av de kommunale oppgavene løses gjennom ulike former for interkommunalt samarbeid, og Samhandlingsreformen kommer til å forsterke dette bildet. I forbindelse med dette tror jeg det er viktig å bruke anledningen til også å drøfte demokratiperspektivet i lokalsamfunnene. Det er viktig at kommunale oppgaver også i framtiden kan etterprøves og kontrolleres direkte, gjennom valg av innbyggerne. Det er også viktig at ansvar kan plasseres direkte og kontrolleres.

En aktiv distrikts- og regionalpolitikk er avgjørende for å løse det store potensialet for vekst og verdiskaping som ligger i dette fantastiske landet. Det er for en stor del i distriktene at våre ressurser ligger, og forutsetningen for å klare å hente ut disse ligger i velfungerende samfunn rundt. Det krever aktiv politikk – ikke for å forhindre forandring og omstilling, men rett og slett for å legge de beste forutsetningene til grunn for vekst og velstand og gode liv for hele landet der folk bor.

Valgmuligheter og integrering

Det er flere som har vært inne på frie valg, og at man har overdreven tro på politikk i distrikts- og regionalpolitikken. Frie valg krever også valgmulighet, og uten et godt tjenestetilbud og uten et velfungerende arbeidsmarked over hele landet vil denne valgfriheten i realiteten ikke eksistere.

En av de største utfordringene for samfunnet ligger i en vellykket integreringspolitikk. Den sveitsiske folkeavstemningen som resulterte i et forbud mot minareter, minner oss om at kampen for grunnleggende menneskerettigheter i Europa ikke er vunnet en gang for alle. Den minner oss også om at resultatet av en integreringspolitikk som ikke er god nok, ikke er til å leve med. Det er med andre ord ikke en mulighet å mislykkes.

Respekt for enkeltmennesket

I tillegg til det som er vår ordinære tilnærming til dette feltet, som handler om penger, tiltak og system, mener jeg at det er viktigere nå enn det har vært tidligere å få en større fokusering på et felles verdigrunnlag i et Norge som blir stadig mer forskjellig, med andre ord et sterkere verdifokus i integrerings- og samfunnsdebatten.

I Norge gjelder religions- og ytringsfriheten, demokratiet og respekten for enkeltmennesket. Dette må også kommuniseres ut klart og tydelig – ikke bare overfor dem som velger å komme til Norge, men også overfor oss selv. En bevisstgjøring rundt dette har vi alle sammen godt av. Det er først ved trygghet og tillit – et minste felles multiplum av verdigrunnlag – at vi virkelig kan dra nytte av den kraften som ligger i forskjellighet, og denne tilliten og tryggheten mangler i Norge og Europa i dag. Det er derfor en stor jobb og et stort ansvar som ligger på oss alle på dette feltet framover.